19.11.2018

USA: Høster genredigerte hvete med høyt fiberinnhold

 

Wheat fields harvesting. Shallow DOF. Developed from RAW; retouched with special care and attention; Small amount of grain added for best final impression. 16 bit Adobe RGB color profile.

Verdens første genredigerte hvete er høstet i USA. I første omgang i feltforsøk, men produsenten spår at hveten er på markedet om to til tre år.

Av Hilde Mellegård

Høyt fiberinnhold i kosten er bra for fordøyelsen og for helsa. Amerikanske forbrukere får i dag i seg omtrent bare halvparten av anbefalt mengde.

–Vi er ett steg nærmere å utvikle et produkt med opptil tre ganger mer kostfiber enn vanlig hvete, sa Jim Blome i en pressemelding fra oktober i år.

Han er direktør for det amerikanske bioteknologiselskapet Calyxt, som har fått frem den genredigerte hveten.

Norske forbrukere har et høyere gjennomsnittlig inntak av kostfiber enn amerikanerne, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Men direktoratet mener at den daglige mengden bør økes også hos oss.

Flere planter med endret arvestoff

Ifølge selskapet er utvikling og uttesting av hveten er i rute, og den vil antakelig være på markedet om to til tre år. Men Calyxt har også andre genredigerte planter i sitt sortiment. Soyabønner med endret innhold av fettsyrer, poteter som ikke blir brune, poteter som bedre tåler kuldelagring, meldugg-resistent hvete og lusern (alfalfa) med økt produktivitet. Lusern er en flerårig plante som brukes som dyrefôr.

Felles for disse plantene er at de ifølge Calyxt juridisk sett ikke blir regnet som genmodifiserte organismer (GMO), selv om det er brukt genredigering for å gjøre endringer i arvestoffet. Hvordan kan det ha seg?

Ulikt regelverk i verden

Genredigerte planter som også kan utvikles med konvensjonelle avlsmetoder er ikke GMO, ifølge amerikanske landbruksmyndigheter. Dermed blir de heller ikke omfattet av GMO-krav i lovverket. De genetiske endringene i plantene kan være av ulik karakter, som fjerning av deler av arvestoffet og innsetting av nytt DNA fra en planteslektning som planten kan krysses med.

I EU er situasjonen en annen. EU-domstolen slo nylig fast at også genredigerte planter der det ikke har blitt satt inn nytt DNA, er GMO. Krav i regelverket for godkjenning av en GMO gjelder dermed også for genredigerte planter. I henhold til den norske genteknologiloven blir også genredigerte planter ansett som GMO.

Fremtidens GMO-regulering i Norge

Det har skjedd en rivende utvikling innenfor genteknologi siden den norske genteknologiloven kom i 1993. Hvordan kan vi i fremtiden legge til rette for å utnytte potensialet som ligger der, samtidig som hensynet til helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk blir ivaretatt? Bioteknologirådet lanserer sitt syn på hvordan GMO bør reguleres i et åpent møte 4. desember:

4.12: Lansering og debatt om fremtidens GMO-regelverk

—–

Fakta: Hva er genredigering?

«Genredigering» blir brukt om nyere former for genmodifisering som muliggjør presise endringer i arvestoffet. Eksempelvis kan man fjerne, bytte ut eller legge til DNA. Genredigering blir også brukt til å skru av og på genene uten å endre på selve DNA-et. CRISPR er den mest kjente metoden innen genredigering. I tilfellet med den genredigerte hveten med høyt fiberinnhold var det en annen form for genredigering (TALEN) som ble benyttet.

Siden ble opprettet: 19.11.2018. Siden ble oppdatert: 19.11.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

Sakskart til ekstraordinært møte i Bioteknologirådet 18. mai

15.05.2020

Tid:  Mandag 18. mai kl. 09.00-13.00 Sted: Digitalt møte,.. Les mer »

I GENialt: Ny milepel for CRISPR-teknologien

12.05.2020

For første gang i historien har genredigeringsteknologien CRISPR.. Les mer »

I GENialt: Doktor AI – muligheter og utfordringer

12.05.2020

I fremtidens helsevesen er datamaskiner legens nye kollega… Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter