I 2023 får de første donorunnfangede mulighet til å vite hvem som er deres biologiske opphav. Bioteknologirådet mener at donorunnfangede også bør kunne finne sine halvsøsken, hvis de ønsker det.
Utviklingen i Norge har gått i retning av større åpenhet rundt donasjon av kjønnsceller og å vektlegge barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav. I 2005 ble anonym sæddonasjon forbudt og donorunnfangede fikk rett til å vite donors identitet ved fylte 18 år. I 2020 ble alderen da donorunnfangede skal få rett til å vite senket til 15 år.
Tre råd til et nytt donorregister
Neste år vil de første 18-åringene kunne få vite identiteten til sin donor. Hvordan dette skal skje i praksis, jobber helsemyndighetene med nå. Bioteknologiråd har diskutert hvordan dette skal skje, og kom med tre anbefalinger om hvordan man bør bruke det nye registeret over donorer:
- Mange donorunnfangede er minst like interessert i å finne halvsøsken som donor. Registeret over donorer bør derfor brukes for også å gi donorunnfangede et tilbud om å finne halvsøsken som har oppgitt at de ønsker å bli funnet. I andre land med kjent donor, som Sverige og Storbritannia, har donorunnfangede halvsøsken en mulighet til å finne hverandre gjennom offentlige donorregistre.
- De donorunnfangede bør få tilbud om informasjon, de bør få mulighet til veiledning for å forberede dem på hva de kan forvente om de ønsker å kontakte donor, og de bør få informasjon om følelser som kan oppstå rundt identitet og biologisk opphav.
- Donor bør informeres når en donorunnfanget har bedt om innsyn i donors identitet. Det vil ha gått minst 18 år siden donor samtykket til å være kjent donor. Derfor vil det være en fordel for donorunnfangede, donor og donors egen familie at donor får beskjed når en donorunnfanget har bedt om innsyn i sin donors identitet.
Men hva med de som ble unnfanget før 2005?
Tusenvis av norske barn ble unnfanget ved hjelp av anonym sæddonasjon frem til 2005 og disse har ingen juridisk rett til å få vite hvem deres donor er. I mangel på andre alternativer sender noen donorunnfangede sitt DNA til kommersielle slektskapsdatabaser i utlandet for å finne donor og/eller donorhalvsøsken. Men den enkeltes DNA gir ikke bare informasjon om mulig slektskap, men kan også gi informasjon om egenskaper og mulig risiko for sykdom. Dette er sensitiv informasjon som i Norge er beskyttet av strenge regler rundt personvern og databehandling.
Når man sender DNA til utlandet, har en ikke den samme beskyttelsen. Et flertall på åtte av Bioteknologirådets medlemmer mener at det offentlige også bør legge til rette for at de som ble unnfanget med anonym donor før 2005 skal kunne finne donorhalvsøsken og eventuelt donor, gjennom et frivillig, norsk register basert på DNA-slektskapstesting, underlagt norske regler for personvern.
Et mindretall på fire av Bioteknologirådets medlemmer mener at det ikke skal være myndighetenes oppgave å opprette et slikt DNA-basert register ettersom anonym sæddonasjon ble gitt under den gang gjeldende lov.
Les hele uttalelsen fra Bioteknologirådet her.
