Se så store tenner de har. Så lys pels de har. Og så stor skalle de har? Kan det være skrekkulver?
På et hemmelig sted i USA løper tre ulvevalper rundt i en innhegning; Romulus, Remus og Khaleesi. De to hannvalpene er oppkalt etter myten om tvillingene som grunnla byen Roma, og som skal ha blitt oppdratt av en ulv. Navnet Khaleesi er fra TV-serien Game of Thrones, der skrekkulver, en art som i virkeligheten døde ut for 12 000 år siden, spiller en sentral rolle.
– Ingen skrekkulv
I april 2025 kunngjorde det amerikanske bioteknologiselskapet Colossal Biosciences at de hadde brakt skrekkulven tilbake ved hjelp av genteknologi og kloning. At TV-serien Game of Thrones var inspirasjon, er tydelig på bildet selskapet viste frem av to av valpene i jerntronen, en rekvisitt fra TV-serien.
Nyheten fikk medieoppmerksomhet verden over. Men ikke alle er enige i at den prehistoriske skrekkulven er tilbake.
– Skrekkulven har ikke gjenoppstått. Colossal har klonet gråulv, og genredigert enkelte gener, for å gi avkommet noen egenskaper som skiller seg fra gråulven de er klonet fra – som større vekst og hvit pels. Dette er på ingen måte skrekkulv, man vet faktisk ikke engang om skrekkulvens pels var hvit. Men de ligner en forestilling om skrekkulv, sier Torill Blix, NORCE-forsker og bioteknolog, til GENialt.
Ben Lamm, CEO og en av grunnleggerne av Colossal Biosciences, mener at kritikken er uberettiget.
– Alle dyrene vi jobber med er arter som en gang eksisterte på jorden. Skrekkulver var ikke bare i Game of Thrones, men fantes i Nord-Amerika for 12 500 år siden. Som på alle våre prosjekter, brukte vi et team med beregningsbiologer som identifiserte de grunnleggende genene som gav opphav til de egenskapene som gjorde en skrekkulv til en skrekkulv, men som nå er gått tapt. Deretter rekonstruerer vi disse genene i den nærmeste levende arten – i dette tilfellet en gråulv, sier han til GENialt.
Kloningsteknologi gjør det mulig å lage en genetisk kopi av et individ, men det krever at man har levende celler, med komplett DNA, av individer av arten. Når en art har vært utdødd i tusenvis av år finnes ikke lenger slike celler. Colossal har derfor tydd til andre metoder for å klone gråulv – med noen av de egenskapene de mener skrekkulven hadde (se faktaboks).
I et intervju med New Scientist etter all kritikken, sier Beth Shapiro, Colossals sjefsforsker, at selskapet bruker en morfologisk artsforståelse. Altså hvis det ser ut som en skrekkulv, så er det en skrekkulv.
Hårete mål
Skrekkulv er én av flere utdødde arter Colossal vil «vekke til live». På listen står også fuglearten dronte og tasmansk tiger. Men selskapets bokstavelig talt største prosjekt er ullhåret mammut.
– Vi har DNA-et, teknologien, og verdens ledende eksperter. Neste steg er å bringe mammuten tilbake, skriver Colossal på sine nettsider.
Men for mammuten har man samme problem som for skrekkulven: Det finnes ikke levende celler med komplett DNA. Da er det heller ikke mulig å lage en genetisk kopi. Fremgangsmåten forskerne bruker ligner den som ble brukt for ulvevalpene. Ved å sammenligne mammut-DNA med DNA fra nærmeste nålevende slektning, asiatisk elefant, identifiserer selskapet gener og genvarianter som gir karakteristiske mammuttrekk: lodden pels, krumme støttenner, kort hale og kuldetilpassede blodceller.
– Villedende
Da nyheten om Colossals «skrekkulver» ble kjent, skrev forskerne Torill Blix og Hannah Winther, postdoktor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU, et debattinnlegg i Nationen med tittelen «Utryddelse er for alltid». De påpeker at teknologien ikke kan bringe for lengst utdødde arter tilbake og kritiserer hvordan Colossal og mediene presenterer resultatene.
– Colossal har bygget et pressemaskineri rundt seg. Videoer av «skrekkulvvalper», Times-forside som erklærer utryddelse for utryddet, og oppstilte bilder av valpene sammen med fantasy-forfatteren George Martin, som også har fungert som rådgiver i prosjektet, gjør at det er grunn til å si at Colossal overselger sine resultater, sier Winther til GENialt.
Det amerikanske selskapet sier selv at utryddelse av dyrearter er et problem de ønsker å løse. Selskapet har solide økonomiske muskler og betydelig privat finansiering, noe som gir frihet til å satse på spektakulære og teknologisk avanserte prosjekter offentlige forskningsmiljøer ikke kunne gjennomført. Men påvirker det også hvilke prosjekter som velges, og hvordan resultater presenteres?
– Det er neppe tilfeldig at Colossal velger skrekkulv, mammut og dronte – arter som fanger folks fantasi og tiltrekker investorer, sier Torill Blix.
Ben Lamm føler seg ikke truffet av kritikken.
– Colossal er ikke en akademisk institusjon, men et privat selskap som har kjerneteknologier, metoder og kunnskap som vi planlegger å tjene penger på for ulike bruksområder, sier Lamm.
Samtidig vil selskapet utvikle kunnskap som kan bidra til å bevare nålevende truede arter, som rødulv i USA og elefanter i Asia og Afrika. Til GENialt forteller Lamm at selskapet finansierer 17 laboratorier og 60 postdoktor-stillinger, samtidig som andre kutter i forskningsfinansiering. Teknologien de utvikler som er relevant for bevaringsarbeid, har de gjort tilgjengelig for sine samarbeidspartnere.
Selskapet har også etablert Colossal Foundation og samlet inn 50 millioner amerikanske dollar for å støtte teknologiutvikling for bevaring.
– Selv de mest kritiske forskerne erkjenner at teknologien og kunnskapen selskapet genererer kan være nyttig også utover forsøk på gjenoppliving. Men da må forskningen publiseres, sier Blix.
Blix og Winther er kritiske til manglende akademisk åpenhet rundt forskningen.
– Det finnes få, om noen, vitenskapelige, fagfellevurderte artikler om Colossals arbeid. Det gjør det vanskelig for andre forskere å etterprøve funnene, og rette opp misvisende påstander, sier de to forskerne.
Lamm er ikke enig i at Colossal holder tilbake resultater. Han sier at de oppfordrer alle sine akademiske partnere til å publisere fritt og at medlemmer av Colossals forskerteam også bidrar og står som medforfattere. Selskapet har artikler i preprint, blant annet om ullhåret mus, skrekkulv-gener og reprogrammering av stamceller fra elefant. De planlegger også å publisere en artikkel om dronte i løpet av året.
– Men når alt kommer til alt, tror vi på fremskritt, ikke publisering. Hvis vi skulle publisere hver eneste innovasjon eller «verdens første» som vi har oppnådd og offentliggjort i hver eneste pressemelding, hadde vi trengt hundrevis av mennesker bare til å skrive artikler, i stedet for å faktisk drive med forskning, sier Lamm.
– Kloning løser ikke problemet
Colossal vil også bruke kloning, og fryste celler, for å bevare nålevende, truede arter, som rødulv. I mai varslet Colossal i et nyhetsbrev at de har klonet frem fire «rødulvevalper » som de ønsker å bruke inn i avlsprogrammer for å styrke genetisk variasjonen i bestanden.
I dag finnes under 35 ville rødulver i USA, men omtrent 280 lever i fangenskap, alle etterkommere etter 14 individer fanget inn på 1970-tallet. For å redde arten er viltmyndighetene avhengig av å gjenoppbygge den ville bestanden. Dr. Joseph Hinton, seniorforsker ved Wolf Conservation Center i New York, forteller til GENialt at målet er å øke den ville rødulvbestanden til omtrent 220 individer. Han tror ikke kloning kan hjelpe med å nå dette målet.
– Kloning løser ikke de to største utfordringene for rødulven i naturen: Menneskeskapte dødsårsaker som påkjørsler og skyting. Kloning og bioteknologi beskytter ikke rødulven mot verken biler eller kuler, sier Hinton.
Hinton mener at det som trengs er flere samarbeidspartnere som kan delta i avlsprogrammet for å øke antallet individer i fangenskap og gjøre rødulvene klare for utsetting i naturen.
– Kloning er tidkrevende, kostbart, og har lav suksessrate. Individene som overlever fødselen, kan ha misdannelser og genetiske feil som vil legge en ekstra byrde på allerede belastede avlsprogrammer, sier ulveforskeren til GENialt.
Lamm svarer ved å stille spørsmål ved Hintons ekspertise på kloning, og viser til at de i dag bruker andre celletyper som utgangspunkt for kloning (EPC – forløperceller til endotelceller) enn tidligere og i tillegg forbedrede kloningsmetoder.
– Vi har jobbet med ledende rødulv-genetikere i dette prosjektet, som har sett over alt Colossals arbeid, og resultatene, sier Lamm.
GENialt har kontaktet en av disse, Bridgett vonHoldt, professor i økologi og evolusjonsbiologi ved Princeton Universitet i USA. vonHoldt sier at moderne kloningsmetoder, med bruk av EPC og nye metoder for overføring av cellekjerner, reduserer risikoen for misdannelser og genetiske feil hos klonene.
– Å avvise kloning som irrelevant eller risikabelt er å ignorere en av de største utfordringene for rødulven, nemlig det ekstremt begrensede genetiske mangfoldet blant rødulvene som lever i fangenskap, sier hun.
Prærieulv eller rødulv?
Hinton hevder også at hundedyrene Colossal presenterer som rødulver, i realiteten er klonede prærieulver, laget fra celler som han selv tidligere har samlet inn fra prærieulver i Louisiana og sendt til Smithsonian Biology Institute for lagring. Han baserer dette på informasjon om innsamlingssted og mål tatt av de klonede individene. Prærieulv er betydelig mindre enn rødulv, men vil imidlertid ha en andel rødulv-gener i DNA-et, da de to artene er nært beslektet og har krysset seg.
Hinton, som fortsatt driver feltarbeid i området, sier han aldri har funnet dyr her som kan klassifiseres som rødulv.
Evolusjonsbiolog vonHoldt bruker begrepet «ghost wolf» om de klonede ulvene. Hun sier at spørsmålet om hvorvidt klonene er rødulv eller prærieulv ikke har noe entydig svar.
– Klonene har mellom 69 og 71 % genetisk arv fra rødulv. Etter dagens definisjoner kvalifiserer de derfor ikke som «rødulv», men som «prærieulv». Men det sentrale spørsmålet er: Hvor mye genetisk arv er egentlig nok?
Etter hennes faglige og personlig mening teller hver eneste prosent når det gjelder kritisk truede arter uten andre muligheter for genetisk redning.
Hinton samarbeider nå med to genetiske laboratorier uavhengige av Colossal, for å bekrefte de klonede individenes genetiske sammensetning.
