På desse sidene finn du informasjon om materiell og aktivitetar som kan brukast i undervisning.

Fra klasserommet.

Tidsskriftet GENialt

Tidsskrift frå Bioteknologirådet kjem både i papir og elektronisk utgåve. Det er gratis å abonnere.

For ungdomsskulen:

Eit digitalt univers i livsvitskap og bioteknologi og mykje meir. Prosjektet er eit samarbeid mellom Bioteknologirådet, UiO:Livsvitenskap og teknologiselskapet Creaza.

For vidaregåande skule:

Bioteknologirådet har laga to prosjekt med Naturfagsenteret:

* Bloggaren Genja vurderar å bestille gentest over internett. (Naturfag vg1)

* Følg politiet og rettsgenetikere i arbeidet med å løse en kriminalsak ved bruk av DNA. (Biologi 2 og ToF)

Prosjekt: Ungdommens bioteknologiråd

«Ungdommens bioteknologiråd», eit skuleprosjektet om bioteknologi i vidaregåande skule. Prosjektet vart gjennomført våren 2015. Her kan du lese kva elevene sendte til ministeren. Her finn du meir informasjon om prosjektet.

Kurs for lærere

i moderne bioteknologi og om etiske spørsmål rundt teknologien. Vi kjem helst til samlingar for lærarar frå fleire skular. Kontakt oss på post@bioteknologiradet.no.

Bioteknologiskolen: Filmar om bioteknologi

Bioteknologirådet, Naturfagsenteret og Snøball Film har laga 10 korte undervisningsfilmar om bioteknologi. Til saman gir filmane ei fin oversikt over kva bioteknologi er, og kva det kan brukast til, saman med innblikk i nokre av dei etiske utfordringane som følgjer med.

Biotekpodden

I Biotekpodden snakker vi om gen- og bioteknologi, og etikken kring bruk av slik teknologi.

SmåGENialt

Bioteknologirådet sitt tidsskrift GENialt har artiklar skrevne for og av skuleelevar.

Temasider

Bioteknologirådet har temasider om alt fra kloning og genredigering til fosterdiangostikk og gentesting.

Forslag til undervisningsopplegg – tverrfaglig læring:

Bærekraftig utvikling:

Klimaendring og genredigering

Helene er odelsjente i Sogn, med 20 melkekyr i fjøset.

Hun ønsker å fortsette med gårdsdriften når hun skal ta over, men er også opptatt av miljø og klimaendringene. Men melkekyrne slipper ut store mengder av klimagassen metan når de fiser og promper. Skal hun kjøpe genredigerte kyr, for å redusere utslipp, når dagens melkekyr skal erstattes?

Demokrati og medborgerskap:

Arvelig sykdom og genredigering

Eva mistet nylig moren til Huntingtons.

Hun er ikke selv bærer av genvarianten som fører til sykdommen, men vet at det var 50% sjanse for at også hun skulle få det.

Med genredigering kan man i fremtiden kanskje gjøre endringer i den genvarianten som fører til sykdom, allerede på et befruktet egg. Eva får ikke moren sin tilbake, men vil kjempe for at andre ikke får sykdommen. Hvordan skal hun gjøre det? Og hva er argumentene mot å bruke genredigering på mennesker?

Folkehelse og livsmestring:

Gentesting, kosthold og idrett

Olav er god i gym og glad i snop, og lurer på om han bør satse på sprint eller utholdenhetsidrett.

Han ser reklame for gentesting som kan hjelpe ham med trening og kosthold, og sender DNA-et sitt til USA for analyse. Så får han en e-post med data tilbake om hans egenskaper og risiko for sykdom.

Men hva betyr egentlig resultatene? Og bør han fortelle lillesøster, som han deler mye DNA med, om mulig sykdomsrisiko? Og var det så lurt å sende hele DNA-et sitt til utlandet?