Videoer
På denne siden finner du videoforedrag med tema som kan være relevante for undervisning i naturfag, biologi og de tverrfaglige temaene; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Foredragsholderene er ansatte i Bioteknologirådets sekretariat.
Genredigering med Crispr
Hva er genredigering? Hva er Crispr?
Og hvordan er det egentlig genredigering fungerer?
Hva synes du vi bør bruke genredigering til? Og hva bør vi ikke bruke det til?
DNA, gener og proteiner – proteinsyntesen
Hva betyr det at "gener koder for proteiner"? Hvordan går man fra DNA til proteiner? Hva er proteinsyntesen?
Animasjonsfilmen er laget av animatør Martin Aas i samarbeid med Bioteknologirådet.
Foredrag
Trenger vi en ny bioteknologilov?
Da Norge i 1994 fikk sin første bioteknologilov var ambisjonen tydelig: Lovverket skulle være restriktivt for å verne samfunnet mot uønsket praksis. Siden den gang har både samfunnet, teknologien og loven endret seg.
I 2024 og 2025 har Bioteknologirådet diskutert seg gjennom hele bioteknologiloven, vært enige og uenige, og skal nå levere sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet i juni. Hva vil Bioteknologirådet endre i dagens lov? Hva vil Rådet beholde? Hvor er det uenighet? Og hva synes politikerne om Bioteknologirådets anbefalinger?
Når familiearven er en sykdom
Med en gentest kan man få informasjon om arvelige egenskaper og sykdomsrisikoer. Slike undersøkelser er viktig for diagnostisering og behandling av sykdom. Samtidig reiser bruken av genetiske undersøkelser flere spørsmål og vanskelige problemstillinger. Hvordan brukes genetiske undersøkelser på norske sykehus i dag? Hvilken genetisk informasjon bør deles? Og hvem bør ha rett til å få tilgang til informasjon om arvelig sykdom i sin familie?
Nevroteknologi
Nevroteknologi er teknologi som samhandler med, overvåker, eller påvirker hjernen. Teknologien kan hjelpe mennesker uten taleevne med å kommunisere, eller hjelpe mennesker uten førlighet i ben eller armer med å bevege seg. Men medfører teknologien også en fare for misbruk?
Jakten på superbakteriene
Over 1 million mennesker døde i 2019 på grunn av antibiotikaresistente bakterier. Disse superbakteriene er pekt ut som en av verdens ti største helsetrusler. Men hvor farlig er de for oss i Norge? Og hvordan jakter sykehusene på de?
Mannen med grisehjertet
Vi har lenge brukt hjerteklaff fra gris og kalv til mennesker, men nå er det også aktuelt å transplantere hele organer. Men for å bruke et helt hjerte fra gris i menneske, må grisen være genmodifisert. Er det riktig å holde dyr og genmodifisere dem, for å dyrke frem organer til mennesker? Hvem skal få tilgang til xenotransplantasjon? Kun personer med alvorlige sykdommer? Er det unaturlig å krysse artsgrensen?
Hvor mange halvsøsken?
Stadig flere blir født med bruk av donorsæd eller donoregg i Norge. De fleste donorene befinner seg utenfor Norge, og har donert til mange land. Bør det være noen øvre grense for hvor mange som kan bli unnfanget med samme donor – i Norge og på tvers av landegrenser?
Når det lønner seg å tukle med naturen
Forholdet mellom lønnsomhet og natur er en av de mest grunnleggende spenningene i begrepet bærekraftig utvikling. Avl har gitt oss ris som ikke knekker, bakehvete som kan dyrkes i Norge og kyr som produser mer melk og har god dyrevelferd. Med genteknologi kan vi nå gjøre målrettede endringer i dyr og planter som kan øke produksjonen. Men med naturkrisen og klimakrisen som henger over oss er det ikke nok at organismene produserer mer, de må også produsere mer naturvennlig.
Er det akseptabelt å endre dyrs gener ved hjelp av genteknologi? Om nei, hvorfor ikke? Om ja, i hvilke tilfeller og med hvilke formål?
Crispr – på vei mot det genredigerte mennesket?
Med genredigeringsverktøyet Crispr kan man reparere genfeil som fører til sykdom hos pasienter som lever i dag. Men hva om vi kan fjerne genfeilen før barnet er født? Er det etisk forsvarlig å gjøre endringer i menneskets arvemateriale som vil gå i arv? Hvor går i så fall grensen for hvilke tilstander man skal redigere vekk?
Genteknologi kan også brukes til det vi kaller forbedring; å gi mennesker egenskaper som ansees som gunstige eller attraktive på en eller annen måte. Bør samfunnet sette en grense for hvilke egenskaper som kan endres med genredigering?
Lov og rett/rett og galt – hva er bioetikk?
Hvordan kan vi diskutere etiske spørsmål på en god måte med personer som har andre meninger?
Ny bioteknologi gir fantastiske nye muligheter: gentesting, genmodifisering, kloning og assistert befruktning kan både skape, endre og redde liv. Men alt bør ikke være lov, og alt er heller ikke lov. Bioetikk hjelper deg å rydde i mylderet av argumenter, verdier og muligheter. Hva står egentlig på spill, og for hvem? Hva er de viktigste argumentene?
Hva er det rette valget for deg?