Bioteknologi skaper nye etiske problemstillinger. Hvordan kan man gå fram for å diskutere og svare på disse på en god og konstruktiv måte?

Bioetikk handler om de etiske problemstillingene som følger av utvikling og bruk av bioteknologi. Bruk av ny reproduksjonsteknologi, genetiske undersøkelser, genmodifisering av mennesker, dyr og planter, og forsking på befruktede egg er eksempler på tema hvor bioteknologien også skaper nye etiske spørsmål – og hvor bioetikken kan bidra til svar.

Fins det noen grense for hvor langt vi bør gå i å endre naturen ved hjelp av teknologi? Er det noen teknologiske muligheter vi ikke skal benytte oss av selv om det kunne gi fordeler for noen?

Bioetikk og etikk

Etikk handler om hvordan ting bør være. Etikk er også kjent som moralfilosofi og er en viktig del av filosofien. Grovt sett kan etikken deles i fire undergrupper: 1. metaetikk, som undersøker etikken og moralens natur, 2. normativ etikk, som handler om hvilke regler eller prinsipper som bør styre de etiske valgene våre, 3. anvendt etikk, som er etiske problemstillinger knyttet til spesifikke områder, for eksempel bioetikk, og 4. deskriptiv etikk, som undersøker hvilke etiske oppfatninger mennesker faktisk har.

En etisk problemstilling handler om hva som er riktig å gjøre i situasjoner der vi må prioritere mellom ulike verdier, personer eller grupper. Moderne bioteknologi inneholder mange slike etiske problemstillinger. Vi kan bli stilt overfor disse problemstillingene som enkeltpersoner og familier, men også som samfunn. Valgene som tas berører andre menneskers muligheter, og angår verdier hvor ikke alle kan bli enige. Likevel trenger man å regulere og bestemme hva som skal være tillatt eller ikke. I noen situasjoner vil et valg som gir en fordel samtidig innebære at vi må akseptere en ulempe. Enkelte ganger vil et flertall eller mindretall mene at de moralske innvendingene mot en handling er så grunnleggende at ingen fordel kan forsvare å utføre handlingen.

Bilde av Stortinget under debatten om endringer i bioteknologiloven.
Eggdonasjon, assistert befruktning til enslige, mitokondriedonasjon og forbud mot privat gentestingav barn var blant tema som ble diskutert at Stortinget vedtok endringer i bioteknologiloven i mai 2020. Foto: Stortinget

Tre etiske teorier

Hva som er et godt etisk valg, kan variere avhengig av hvilke teorier man legger til grunn. Overordnet er det tre dominerende etiske teorier i normativ etikk. Det er få av oss som bare vurderer våre handlinger og valg ut fra en rendyrket teori, men det kan være nyttig å kjenne til disse hovedkategoriene. De tre teoriene vil kunne gi ulike begrunnelser for etiske problemstillinger i bioteknologien, som for eksempel om det er riktig å tillate arvelige genetiske endringer hos mennesker.

Konsekvensetikken vurderer konsekvensen av en handling for å si noe om den er god eller ikke. Den mest kjente konsekvensetiske teorien er utilitarismen, som sier at den handlingen som i sum skaper mest gode konsekvenser er den etisk riktige handlingen. Når det gjelder arvelige genetiske endringer hos mennesker vil en konsekvensetiker vurdere konsekvensene av slike inngrep for å gjøre opp sin mening.

Pliktetikken er i mindre grad opptatt av å vurdere en handling ut fra konsekvensene, og mener at en handling er etisk riktig dersom den følger av et etisk prinsipp eller regel. Som i konsekvensetikken er de flere varianter av pliktetikk, og man kan være uenig om hvilke regler som er viktigst å følge. Ofte er det negative plikter, av typen «det er ikke riktig å…» som er de enkleste å følge. En pliktetiker kan være skeptisk til arvelige genetiske endringer hos mennesker basert på anerkjennelsen av en regel som sier at det ikke er riktig å gjøre endringer i vårt arvemateriale.

Dydsetikken ser mindre på selve handlingen og mer på hvem det er som utfører handlingen, og hvilke karakterer eller dyder denne personen har. En dyd er en moralsk egenskap som personen har tilegnet seg, for eksempel rettferdighet og barmhjertighet. Men dydsetikere kan også være uenig om hva som er relevante dyder. I motsetning til konsekvensetikken og pliktetikken mener dydsetikerne at det er vanskelig å formulere noen allmenngyldig regel som kan brukes for å avgjøre om en handling er etisk riktig. Således er det vanskeligere å bruke dydsetikken til å ta klart standpunkt i etiske problemstillinger som spørsmålet om arvelig genredigering av mennesker.

Den kinesiske forskeren He Jiankui offentliggjorde i 2018 at tvillingene Lulu og Nana hadde blitt født etter at han hadde laget arvelige, genetiske endringer på på embryostadiet, til fordømmelse fra internasjonale forskere. Faksimile: AP, 26.november 2018

Verdier og verdigrunnlag

Det finnes flere måter å finne svar i etiske spørsmål. Ofte bruker vi intuisjonen eller magefølelsen, en type «taus» kunnskap som har «satt seg i kroppen». Fordelen med intuisjonen er at den er rask og effektiv, den fungerer godt som et kompass i noen situasjoner. I samfunnet har vi også et felles verdigrunnlag eller en allmennmoral, som er et sett med verdier og normer som alle kan være enig i. Selv om det kan være uenighet om hvor stort et slikt felles verdigrunnlag er, vil verdier som rettferdighet, solidaritet og menneskeverd være viktig for de aller fleste.

Den første paragrafen i bioteknologiloven, formålsparagrafen, spiller på denne allmennmoralen.

Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.

Bioteknologiloven §1-1
Finnes det et felles verdigrunnlag i samfunnet? Bilde: iStock.

Etisk metode

En etisk problemstilling er kjennetegnet ved at følelser ikke er tilstrekkelig, hverken for å finne ut hva som er rett eller for å begrunne det. Da må vi argumentere. God etisk argumentasjon avhenger av at man har nødvendig kunnskap om temaet, har kartlagt de ulike valgmulighetene som finnes, og hvilke konsekvenser de ulike valgene kan få. Vi må samle inn faktaene som er nødvendige for å kunne ta stilling til saken, og vi må diskutere ved å veie ulike argumenter opp mot hverandre før vi konkluderer med hva vi synes er den beste løsningen når man ser alt under ett.
Vi bruker her fosterdiagnostikk (altså en undersøkelse av hvilke sykdommer og egenskaper et foster i mors mage har) som eksempel på trinnene i en etisk argumentasjon. Mange av disse trinnene finner du også i Bioteknologirådets uttalelse om fremtidens genetiske fosterdiagnostikk (lenke)

  1. Kartlegging: Problemstillingen må belyses så godt som mulig.
    Hva vet vi om problemstillingen og de ulike valgene som kan tas? Hvordan fungerer teknologien og metoden, og hva kan den brukes til? Det gjelder å få frem mest mulig relevante fakta slik at man har et godt grunnlag for å gjøre valgene. Det finnes flere ulike metoder for fosterdiagnostikk, inkludert ultralyd, fostervannsprøve og den nye blodprøven NIPT. Disse kan gi ulike typer informasjon om fosterets anlegg og sykdomsrisikoer, og medfører ulik risiko for bivirkninger som spontanabort. Man må i så stor grad som mulig få faktakunnskapen på bordet.

    Hvem er de berørte partene? Teknologier kan tenkes å ha konsekvenser for mange, og noen ganger har ulike parter motstridende interesser, slik at ikke alle kan få det slik de vil. Mange vil legge ulik vekt på de ulike partene, men det er likevel viktig å få frem alle relevante parter. Debatten om fosterdiagnostikk berører gravide og fremtidige foreldre, foster og fremtidige barn, mennesker med ulike sykdommer og også samfunnet som helhet.

    Hvilke verdier er relevante i saken? Ulike verdier og moralske prinsipper kan være relevante, og vil ofte stå i motsetning til hverandre. I debatten om fosterdiagnostikk fremheves ofte verdier som kvinners og familiers selvbestemmelsesrett på den ene siden, og respekt for mangfold og synet på livet som ukrenkelig fra unnfangelsen på den andre.

    Hva er det enighet om, og hvor er det konflikt? Ofte er meningsmotstandere enige om enkelte ting, og man kan klargjøre debatten ved å identifisere disse enighetene. I debatten om fosterdiagnostikk er for eksempel de fleste enige om at det er bra for familier som skal få et alvorlig sykt barn å få vite om dette i god tid før fødselen, slik at de kan forberede seg. Det kan bety at man er enige om at det kan være bra å gjøre fosterdiagnostikk, men uenige om hvorvidt det skal være lov å ta abort etter fosterdiagnostikken.
  2. Diskusjon:
    De ulike argumentene må fremmes og veies opp mot hverandre. Det vil være forskjeller når det gjelder hvor mye ulike personer vektlegger hvert enkelt argument, men det betyr ikke at man kan overse eller utelate relevante argumenter for andre synspunkter enn sitt eget. Man må fremlegge saken i all sin bredde, og argumentere for hvorfor man mener noen argumenter og verdier bør veie tyngre enn andre.
  3. Konklusjon:
    Ikke alle vil konkludere likt, siden ulike personer vektlegger ulike argumenter. En god konklusjon må imidlertid være basert på en korrekt og redelig diskusjon av problemstillingen og mulige konsekvenser.


I mange tilfeller er det vanskelig å følge denne oppskriften til punkt og prikke. Det er enighet om at vi skal ha mest mulig vitenskapelig kunnskap om alle premissene i saken, for eksempel hvordan en teknologi fungerer. Men i mange diskusjoner om bioteknologi er det usikkerhet og uenighet om fakta. Da må man prøve å finne noen fakta som man er enige om, som man kan debattere ut fra. Diskusjoner blir ofte forvirrende dersom det er uklart om uenigheten gjelder fakta og premisser i saken, eller om den gjelder syn på verdier og prioriteringer .

Ulike argumentasjonsformer

Selv om etiske problemstillinger ofte er forskjellige fra hverandre, ser vi at i diskusjoner om etiske problemstillinger så er det enkelte typer argumentasjon som brukes hyppigere enn andre.

  • Argumentere fra et kjent eksempel

Når vi møter et nytt og ukjent problem kan det være nyttig å sammenligne med et kjent tilfelle, der vi mener å vite hva som er rett, for å se om konklusjonen også kan være gyldig for det nye tilfellet. For eksempel: Enkelte forsikringsselskaper ønsker å få tilgang på genetiske opplysninger om kundene sine, for å beregne hvor mye kundene skal betale for en helseforsikring. På den ene siden kan man si at forsikringsselskaper allerede har lov til å få informasjon om helsen vår, og at genetiske opplysninger ikke er vesentlig forskjellig fra annen helseinformasjon. På motsatt siden kan man hevde at de to tilfellene er forskjellige, fordi genetisk informasjon er spesiell – blant annet fordi den er medfødt og ikke kan endres, og ved at den også kan gi informasjon om våre familiemedlemmer.

  • Skråplansargumentet

Skråplansargumenter sier at hvis vi tillater en handling A, vil det kunne føre oss ut på en glidende utvikling – et skråplan – slik at vi vil ende opp med også å tillate handling B, C, D osv., som vi ikke ønsker å tillate. For eksempel: Noen hevder at hvis man tillater å genteste befruktede egg for å unngå arvelig sykdom hos barn, kan det på sikt føre til at vi også godtar å genteste egg for andre egenskaper, som for eksempel øyefarge eller et fysisk talent. Dersom dette er riktig, kan konklusjonen være å forby å genteste embryoer for sykdom, for å unngå å legge til rette for en utvikling hvor man velger bort embryoer som ikke har gener for en ønsket egenskap.

Hvilke regler bør gjelde for gentesting av befruktede egg? Foto: iStock
  • Føre-var-prinsippet

Føre var-prinsippet benyttes ofte om nye teknologier vi ikke har så mye erfaring med, og der det er snakk om mulige negative konsekvenser som er omfattende og vanskelige å snu. Da det ble mulig å bruke genteknologi til å overføre gener fra én art til en annen på 1970-tallet, innførte man for eksempel strenge begrensninger for bruk av teknologien inntil man visste mer om hvilke konsekvenser bruk av den kunne få. Føre var-prinsippet har vært en viktig for håndteringen av genmodifisert mat og dyr i både europeisk og norsk regulering i mange tiår.
Overdreven bruk av føre var-prinsippet kan imidlertid føre til negative konsekvenser ved at potensielt nyttig teknologi ikke tas i bruk. Hvis man skal anvende føre-var-prinsippet må man derfor vise at det er en reell risiko for negative konsekvenser som er verre enn dagens situasjon. For eksempel mener noen at det er mer etisk å tillate genmodifisering for å kunne produsere større mengder eller mer helsebringende mat, enn det er å forby det. Eller det kan være forsvarlig å ta i bruk en eksperimentell medisin med risiko for alvorlige bivirkninger dersom dette er eneste håp for en dødssyk pasient, men ikke hvis målet er å behandle en forkjølelse. Når man vurderer å ta i bruk føre var-prinsippet i reguleringen av en teknologi, er det derfor viktig å også vurdere eventuelle kostnader ved å ikke ta i bruk teknologien.

Historisk har føre var-prinsippet lagt sterke begrensninger på utvikling og bruk av genmodifisert mat. Foto: iStock
  • Endringsvegring (status quo bias)

Mennesker er ofte skeptiske til endringer, selv når det er en mulighet for at endringene kanskje kan føre til at noe blir bedre. Denne holdningen har fått navnet status quo bias, som betyr at man i overdreven grad foretrekker tryggheten i dagens situasjon fremfor mulighetene som en endring kan bringe. Personer som mener at det finnes endringsvegring i vurderinger av ny teknologi, synes at dette er en type fordom som man bør forsøke å unngå når man vurderer ny teknologi som også kan gi goder.

En overdreven tro på at en teknologi kan løse en bestemt utfordring, kan imidlertid føre til at man gjør ubalanserte eller feilaktige vurderinger av fordelene ved å ta i bruk teknologien målt opp mot uønskede konsekvenser. Det finnes flere eksempler på teknologier som ser ut til å kunne føre til store gjennombrudd i en tidlig fase, men ikke lever opp til håpene om raske resultater. Akkurat som med føre var-prinsippet, er det derfor viktig å undersøke fakta og sammenligne mulige fordeler og ulemper.

Tips for god etisk argumentasjon

Ta ballen, ikke personen. Hvis noen legger frem et argument, er det aldri et gyldig motargument å kritisere personen som legger det frem. Det er argumentet i seg selv som skal kritiseres.

Kartlegg hva uenigheten består i. Et første skritt i etisk debatt er ofte å komme frem til en beskrivelse av problemet som alle parter kan enes om, selv om de er uenige om hva som er det etisk riktige. Særlig er det viktig å få klarhet i om debatten handler om uenighet om fakta eller uenighet som skyldes ulike moralske og etiske vurderinger.

Vær forsiktig med argumenter om hva som er naturlig eller kunstig. Det er mange ting som er naturlige, men som vi mener er uønskede, som for eksempel kreft. På motsatt side finnes det en rekke ting som er kunstig, i den forstand at de ikke finnes i naturen, men som vi likevel synes er et gode – som for eksempel kreftmedisiner. En konstruktiv debatt, hvor man ønsker å forstå hverandre og kanskje kunne bli enige om noe, bør handle om mer enn hva som «føles naturlig».

Respekter at andre har andre verdier eller etiske vurderinger enn deg, selv om det gjør at de ender opp med andre standpunkt. Prøv heller å forklare ditt eget syn på best mulig måte, så de forstår hvordan du har tenkt og vurdert, og hvilke verdier du har vektlagt. Uenigheter om hva som er fakta, derimot, må man diskutere for å finne ut hva saken faktisk handler om og hva som faktisk er fakta. Kanskje har den du diskuterer med tatt et standpunkt basert på feil fakta, eller kanskje har du?

Innholdet på denne siden ble sist oppdatert i januar 2022. Send oss en epost hvis du har spørsmål eller kommentarer til innholdet.