27.11.2014

Ni GMO-produkter kan omsettes i Norge

Mais

Ifølge Klima- og miljødepartementet er ni genmodifiserte produkter godkjent i Norge. Foto: iStockphoto

Regjeringa har lagt ut ei liste over ni genmodifiserte produkter som det er tillatt å omsette i Norge. Med ett unntak er det nytt for Bioteknologirådet at disse GMO-ene er godkjent i Norge.

Av Audrun Utskarpen og Ida Kroksæter

Les om Stortingets oppfølging av saken: Noreg vil vurdere sjølv

De genmodifiserte organismene (GMO-ene) er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv, som gjennom EØS-avtalen er innlemmet i norsk rett. Departementet tolker loven slik at produktene er godkjent i Norge så lenge det ikke er vedtatt et forbud mot dem.

Godkjenningene gjelder ikke mat. De fleste gjelder mais og raps som kan brukes i dyrefôr og andre produkter som kan spire.

Her finner du departementets liste og uttalelse.

Likevel ikke godkjent

På lista over godkjente produkter står ikke maistypen T25, som er én av de to produktene klima- og miljøminister Tine Sundtoft først uttalte seg om til Bergens Tidende i oktober.

Ifølge departementet er T25 likevel ikke godkjent i Norge fordi den ikke lenger er godkjent etter utsettingsdirektivet, men etter mat- og fôrforordningen, som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

– T25 har de siste ukene fått oppmerksomhet fordi den er fremstilt med tanke på dyrking med et sprøytemiddel som er så skadelig at det er forbudt i Europa. Det er derfor gledelig at departementets grundige vurdering nå viser at den ikke lenger er tillatt, sier Sundtoft i uttalelsen.

Flere av GMO-ene på lista over godkjente produkter er imidlertid resistente mot samme type sprøytemiddel som T25. Det dreier seg om tre rapstyper (MS8, RF3 og krysningen MS8xRF3) og maistypen 1507. Alle er resistente mot sprøytemiddel med virkestoffet glufosinat, som altså er forbudt i Norge og fases ut i EU fordi det er dokumentert helse- og miljøskadelig.

Dyrking også tillatt

Ifølge departementet er det også tillatt å dyrke maisen MON810 i Norge, men det kreves en egen godkjenning for å bruke den i fôr. Dette er den eneste GMO-en som er godkjent for dyrking i EU. Den er resistent mot visse skadeinsekt og dyrkes i dag stort sett i Spania og Portugal. Åtte EU-land har forbudt dyrking av MON810 fordi de mener den utgjør en miljørisiko.

I Norge dyrkes noe mais til fôr. Fordi skadeinsektene som MON810 er resistent mot, knapt finnes i Norge, er den lite aktuell å dyrke her. Men om MON810 eventuelt blir innblandet i parti med andre maisfrø, vil den ikke være ulovlig.

Vurderer forbud

Klima- og miljødepartementet skal nå vurdere om regjeringa bør vedta forbud mot noen av produktene på lista, og har bedt Miljødirektoratet om faglige tilrådinger om alle de ni GMO-ene.

GMO-ene skal vurderes etter genteknologilovens kriterier helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk.

Anbefaler avslag

Norsk sluttbehandling av sju av disse GMO-søknadene ble satt i gang for flere år siden, men har ikke blitt ferdig. Bioteknologirådet (som den gang het Bioteknologinemnda) har uttalt seg om disse GMO-ene flere ganger, sist i 2013. Et flertall av medlemmene anbefalte å avslå alle søknadene som gjaldt raps og mais.

Bioteknologirådet la vekt på at det er søkernes ansvar å dokumentere om GMO-ene bidrar til bærekraftig utvikling, er samfunnsnyttige og etisk forsvarlige. Produsentene har ikke svart på spørsmål fra norske myndigheter om dette. Bioteknologirådet vurderte det likevel så langt det lot seg gjøre. Flertallet konkluderte med at produktene ikke bidrar til bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv, og heller ikke er etisk forsvarlige eller særlig samfunnsnyttige.

Bioteknologirådet la også vekt på at rapsfrø sprer seg og spirer lett, og at frø som kommer på avveie under lagring og transport, kan føre til at uønskete gener sprer seg i norsk natur.

Sprøytemiddelresistens

Når det gjelder egenskapen sprøytemiddelresistens, la flertallet vekt på utviklinga av resistent ugress i områder hvor slike planter dyrkes, og at sprøytemiddelbruken per arealenhet ser ut til å gå opp, samtidig som mer giftige sprøytemiddel tas i bruk. Sprøytemiddel med glufosinat er som tidligere nevnt forbudt i Norge, og flertallet så det ikke som etisk forsvarlig å bidra til å opprettholde bruken av slike sprøytemidler i andre land.

Flertallet i Bioteknologirådet mente at MON810 utgjør en uavklart miljørisiko ettersom flere forskningsarbeid tyder på at insektgifta som MON810 produserer, kan skade andre organismer i miljøet enn skadeinsektene. Rådsmedlemmene mente også at siden insektene MON810 er resistent mot, knapt finnes i Norge, kan den ikke regnes som samfunnsnyttig. Det kan heller ikke regnes som verken bærekraftig eller etisk forsvarlig å dyrke en mais som produserer insektgift til ingen nytte.

Godkjent nellik

Et flertall i Bioteknologirådet anbefalte i 2008 å tillate import av snittblomster av den genmodifiserte, blå nelliken Moonlite, som norske myndigheter senere godkjente.

Med unntak av denne nelliken er det nytt for Bioteknologirådet at GMO-ene på departementets liste er godkjent i Norge.

Siden ble opprettet: 27.11.2014. Siden ble oppdatert: 01.04.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Gentester av barn på nettet: Fritt fram for nysgjerrige foreldre?

14.11.2019

Det er enkelt å bestille gentester av barn.. Les mer »

Conference in Oslo 23. april: DNA in police work: New methods, new challenges?

13.11.2019

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Se video: Genetikkforedrag med Knut Erik Berge

12.11.2019

Vi strømmer direkte fra foredrag om genetikkens historie.. Les mer »

Ole Johan Borge slutter som direktør i Bioteknologirådet

11.11.2019

Etter snart fire år i jobben som direktør.. Les mer »

Kraftig summing rundt genmodifisert mygg i Brasil

21.10.2019

Kan forsøk med genmodifisert mygg for å bekjempe.. Les mer »

Se video: Frokostforedrag om gener, psykisk sykdom og personlighetstrekk

15.10.2019

Her kan du se opptak av Ole Andreassen.. Les mer »

Holda av datoen: Bioteknologidagen 2020

14.10.2019

Hva skjedde på bioteknologifeltet i 2019? Hva vil.. Les mer »

Tirsdag 15. oktober: Gener, psykisk sykdom personlighetstrekk

07.10.2019

Norske sykehus tester i dag for omtrent 500.. Les mer »

Statsbudsjettet: Fem millioner kroner for å flytte Bioteknologirådet fra Oslo til Bergen

07.10.2019

Å flytte et sekretariat på sju personer fra.. Les mer »

Frokost 13.11: Fra Gregor Mendel til dypsekvensering – om genetikkens historie og jakten på norske genvarianter

07.10.2019

Et foredrag om genetikkens historie og metoder og.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter