13.11.2014

Stopper dispensasjon for omdiskutert fiskefôr

Laksestim

Foto: iStockphoto

Mattilsynet gir ikke lenger dispensasjon for import av genmodifisert fiskefôr til Norge. Dispensasjonen har omfattet fôr med gener som koder for antibiotikaresistens.

Av Hanna Bjørgaas i tidsskriftet GENialt

Fiskefôrnæringa har hvert år siden 2008 søkt om, og tidligere også fått, en dispensasjon for å kunne importere nitten genmodifiserte fôrvarer. Åtte av disse har gener som koder for antibiotikaresistens.

Genmodifisert fôr i bakhånd

Små brune fôrpelleter slukes hver dag av grådige fiskemunner i norske oppdrettsanlegg, men ingrediensene har reist langt før de havner i fiskemagene. Fôrvarer til norsk oppdrettsfisk er kjøpt på et globalt marked, hvor det ifølge fôrnæringa blir stadig vanskeligere å få tak i ingredienser som ikke er genmodifiserte.

Prisen på genmodifiserte fôrvarer er lavere enn prisen for ikke-genmodifiserte varer, og prisforskjellen ventes å øke. Krav om at råvarene også må være tilnærmet fri for forurensning fra genmodifiserte organismer, påfører fôrprodusentene en merkostnad. Henrik Stenwig, direktør for helse og kvalitet i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, forteller til GENialt at oppdrettsnæringa ville ha en godkjenning i bakhånd for å være parat til å importere genmodifisert fôr dersom det europeiske markedet skulle gi aksept for det.

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistente bakterier er blitt en av vår tids største trusler mot global helse. Bare i EU og EØS dør 25.000 mennesker årlig som følge av infeksjoner som vi for få år siden kunne behandle. Antibiotikaresistens er bakterienes forsvarsverk i det eldgamle våpenkappløpet mellom bakterier og deres fiender. Menneskers bruk av antibiotika og bakteriedrepende midler har gjort det til en enorm fordel for bakterier å ha gener som koder for antibiotikaresistens.

Dersom vi ikke klarer å bremse utviklingen, vil vi og generasjonene etter oss ha et langt mer slunkent medisinskap til forsvar, selv mot infeksjoner som i dag oppleves som banale. En fersk rapport om antibiotikaresistens signert en tverrfaglig og uavhengig ekspertgruppe ble overlevert helseminister Bent Høie i august i år, og viser at problemet er økende også i Norge.

Gen på avveie

Hva har slike gener for antibiotikaresistens å gjøre i fiskefôr? Når et gen skal settes inn i en plantecelle for å lage en genmodifisert plante, kobles ofte det genet som skal settes inn, sammen med et annet gen – et såkalt markørgen. Dette gjør det mulig å skille ut celler som er blitt genmodifisert, hvor de fremmede genene har kommet seg på plass og fungerer. Resistens mot antibiotika er mye brukt som markørgen, fordi antibiotika blokkerer stoffskiftet også i planteceller. Når en gruppe planteceller behandles med antibiotika, vil dermed bare celler som er blitt genmodifisert, overleve.

Skrekken er at gener som koder for antibiotikaresistens fra genmodifisert fôr, kan bli tatt opp i bakteriefloraen, i jordbakterier i produksjonslandet, i bakterier langs produksjonskjeden eller i fiskebuken. Forskere vet lite om i hvilken grad, eller om, dette skjer med gener som er satt inn via genmodifisering, men det er få som benekter at det kan skje. Dersom genene først har kommet inn i en bakterie, kan de raskt spres videre.

Forbudte gener

Forskrift for fôrvarer slår fast at det er forbudt å «tilvirke, importere og framby fôrvarer som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, der disse genene er tilført ved genmodifisering og kan påvises i sluttproduktet». Matmeldinga fra 1996–1997 inneholder klar tale: «Stortinget ber Regjeringen om å forby produksjon, import og utsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og å arbeide for internasjonale forbud på dette området».

Likevel har Mattilsynet siden 2008 gitt dispensasjon til å innføre åtte varianter genmodifisert fiskefôr med antibiotikaresistens. Det hele startet i april 2004, da EU innførte nye regler for genmodifiserte organismer (GMO). Den såkalte «GM-pakken» omfatter blant annet godkjenningskrav til GMO.

Norge hadde før 2005 ingen restriksjoner på import av ikke-levende, genmodifiserte fôrvarer, med eller uten antibiotikaresistens, og flere genmodifiserte oppmalte fôrvarer ble sannsynligvis brukt i fôr eller i forsøk. Da EU kom med nye godkjenningskrav, endret Norge regelverket for å tilpasse seg EU. Forskrift for fôrvarer ble endret i 2005, slik at Mattilsynet må godkjenne hver enkelt søknad om tillatelse til import av genmodifiserte, ikke spiredyktige fôrvarer.

Snarvei til godkjenning

Som en overgangsordning fikk fiskefôrprodusentene i tre år fortsette å importere nitten genmodifiserte fôrprodukter som var eller kunne tenkes å tas i bruk, og som var godkjent i EU. Da disse tre årene var over, foreslo det daværende Fiskeri- og kystdepartementet i et brev til Mattilsynet at fiskefôrprodusentene kunne få dispensasjon fra å søke Mattilsynet om godkjenning i henhold til forskrift om fôrvarer for disse produktene.

Det norske regelverket er ennå ikke blitt harmonisert med EUs regelverk. Siden 2008 har fôrprodusentene søkt Mattilsynet om dispensasjon fra kravet om godkjenning av de nitten fôrproduktene. Mattilsynet har gitt denne dispensasjonen, grunnet behovet for å ha genmodifisert fôr i bakhånd.

Dermed har fôrprodusentene hatt mulighet til å importere genmodifisert fôr med gener som koder for antibiotikaresistens, men motstand hos kunder og i markedet har gjort at fôrprodusentene ikke har ønsket å bruke fôret, og de genmodifiserte fôrvarene har ifølge produsentene ikke vært ingrediens i fiskepelletene siden 2005.

Fem typer bomull

På lista står også fem typer genmodifisert bomull som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens. Ifølge Mattilsynet bruker ingen av fiskefôrprodusentene bomull i sine fôrprodukter. Bomullsmel har tidligere blitt brukt i tester av fiskefôr, og kan bli aktuelt å bruke dersom det igjen blir økonomisk gunstig.

I år sa Mattilsynet for første gang nei til å gi dispensasjon til fiskefôrprodusentene. Ettersom de aldri har benyttet seg av dispensasjonen, mener Mattilsynet at det ikke lenger «foreligger noe reelt behov» for varene. Nå må fiskefôrprodusentene søke om godkjenning i henhold til forskrift om fôrvarer. Da er det langt fra sikkert at fôrvarer med gener som koder for antibiotikaresistens blir tillatt.

Siden ble opprettet: 13.11.2014. Siden ble oppdatert: 04.12.2014

Relevante temasider

Flere nyheter

Bioteknologirådet søkjer ny direktør

13.09.2019

Vi søkjer direktør for Bioteknologirådet Som direktør i.. Les mer »

26. september: Film og panelsamtale under Bergen internasjonale filmfestival

12.09.2019

Vi inviterer til gratis visning av dokumentaren HUMAN.. Les mer »

Watch the video: A Kodak moment? The effects of consumer genetics on medicine and society

12.09.2019

Here are the four talks from the seminar.. Les mer »

Tok tyren ved hornene – fikk gener for antibiotikaresistens med på kjøpet

12.09.2019

To genredigerte kalver fikk satt inn et gen.. Les mer »

Svensk etisk råd vil ha forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet

06.09.2019

Svenske Statens medicinsk-etiska råd (Smer) er på linje.. Les mer »

Miljødirektoratet fant løsning på tolking av regelverk for genterapi

29.08.2019

Uhensiktsmessige regler og et komplisert byråkrati kunne ha.. Les mer »

Bioteknologirådet oppsummerer Arendalsuka

19.08.2019

Bioteknologirådet arrangerte og deltok på flere arrangementer på.. Les mer »

Video: Gir kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

16.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

Video: Genredigert mat – hvordan skal det reguleres?

15.08.2019

  Hvilke muligheter og utfordringer skaper genredigering for.. Les mer »

Arendal 16. august: Gir ny kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

15.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter