19.05.2015

Spørsmål 2.2. Surrogati – Ungdommens bioteknologiråd

2.2. Bør surrogati i noen form – med eller uten betaling – bli tillatt i Norge?

Utdyping fra prosjektbeskrivelsen: Surrogati er ikke tillatt i Norge. Enkelte mener at såkalt altruistisk surrogati, hvor surrogatmoren er en kvinne i Norge som ikke får betalt (det kan være en venn eller slektning), bør være lov. Andre mener tvert om, at å tillate altruistisk surrogati kan åpne for at kvinner føler seg presset til å hjelpe en venn eller et familiemedlem. Derfor kan man hevde at dersom surrogati skal tillates, så bør det være mot betaling. Betaling, kan man hevde, gjør det mer til en jobb og dermed ryddigere. Dessuten er det å bære fram et barn en stor belastning. Det kan derfor også ses som urettferdig at det ikke skal være noen betaling.

Mer om Ungdommens bioteknologiråd
Les svar på andre spørsmål

Besvarelser fra skolene:

Amalie Skram videregående skole, 1H, Hordaland
Vi mener at surrogati bør bli lovlig i Norge, men under profesjonelle forhold og derav gjennom en tredjepart, f.eks. privat eller statlig bedrift. Denne bedriften bakgrunns-sjekker og helse-sjekker de innblandede og sørger for at hensikten med å være surrogatmor er ren. På samme måte skal de som ønsker surrogatmødre ha dokumentasjon på at de ikke kan få barn selv, slik at en unngår situasjoner der folk som ikke vil bære barnet selv skaffer seg surrogatmor. Surrogatmødre bør også få lov til selv å velge om de skal motta betaling for jobben, eller ikke (et mindretall er imidlertid uenig i denne siste paragrafen). Vi begrunner dette vedtaket ved at personer som ikke har mulighet for å få barn omsider kan få det gjennom denne ordningen. Grunnen til at vi også ønsker at dette skal gjennom en bedrift er at det dermed vil bli mer profesjonelt og organisert.

Askim videregående skole, 1STUC, Østfold
Surrogati er ikke lov i Norge, likevel kan man dra til andre land å få det gjort uten at Norge får gjort noe med det. Vi mener at surrogati bør tillates i Norge, men gruppen har delte meninger om surrogati bør være lov.

Den negative siden om surrogati bør være tillatt er at det kan være en form for utnytting hvor en kvinne må være gravid i stedet for en annen og man kan pådra seg livsvarige skader. En annen grunn er at mange mennesker drar til India for å finne surrogatmødre, og det går hardt utover de. De er ofte fattige og lever i dårlig kår. Er ikke dette galt? At de skal ofre sitt liv for deg, som lever ett godt liv hjemme i landet ditt, mens surrogatmoren fortsatt lever et dårlig liv i utlandet. En grunn til å være imot surrogati er fordi det ikke er noe binding mellom surrogati moren og ekteparet som ønsker seg barn. Derfor kan surrogatmoren plutselig ombestemme seg for å beholde barnet selv. Grunnen til at surrogatmoren kan gjøre dette er f.eks at det kan oppstå en emosjonell knytning mellom moren og barnet. Hvis det skal bli lov i Norge burde vi forhindre at det blir et yrke slik at kvinner ikke ofrer kroppen sin for å tjene penger.

Den positivet siden om det bør være tillatt er at de som ikke kan få et barn selv burde ha en mulighet til å få et med sine egne gener siden det kan være viktig for foreldrene for at barnet skal føles som deres eget. Norske borgere kan allerede gjøre dette i utlandet, så hvorfor ikke i Norge? det at det blir lov her gjør bare at man kan føle seg tryggere på at det gjøres riktig en om man gjør det i utlandet der man ikke kan være helt sikker på hvordan det er med fosteret. Det burde være regler for hvem som kan være surrogat-mødre, sånn at vi vet det er bra for barnet. En annen ting er at de som skal være surrogat-mødre skal være frivillige og glade for å hjelpe, de skal ikke bare være ute etter å tjene penger på det, selv om det burde være betalt ettersom det å være gravid uten å få noe ut av det er slitsomt. Kvinnene som er surrogat-mødre blir ikke utnyttet på noen måte om de er frivillige, dette er kanskje ikke tilfellet i andre land der kvinnene kanskje er fattige og bare trenger penger.

Bodin videregående skole og maritime fagskole, ST1E, forskerlinja, Nordland
Vi diskuterte om surrogati skulle være lov med eller uten betaling. Alle stemte for surrogati, men med argumenter både for og mot betaling. Argumentene for betaling gikk ut på at det er en krevende oppgave å være surrogatmor. Flertallet ble enige om at surrogati bør være tillat uten betaling for å forsikre at det ikke blir en industri. Dette vil også forhindre at kvinner vil føle press på å tjene penger på å være surrogatmor. Det skal være skriftlige avtaler mellom surrogatmor og foreldre for hvert enkelt tilfelle. Dette er for at surrogatmor ikke skal føle seg kontrollert under svangerskap, og for å sikre foreldre at barnet utvikler seg på tryggest mulige vilkår.

Bybroen videregående skole, biologi 2, Sør-Trøndelag
Argumenter for:

–       bruk av surrogati bør være lov da det gir en mulighet for homofile menn til å kunne få barn, men mot betaling (etter en tariffavtale) da dette blir et ”arbeid” for surrogatmor.

Argumenter mot:

–       surrogati bør ikke være lov da kvinner som ikke ønsker å være gravide, velger å betale/utnytte svakere personer i samfunnet da kvinnen selv ikke ønsker å utsette kroppen for en graviditet/forandring.

–       Surrogati bør ikke være lov da surrogatmor vil få en psykisk tilknytning til barnet.

Charlottenlund videregående skole, 1ST4, Sør-Trøndelag
Surrogati er forbudt i Norge i dag gjennom Bioteknologiloven. Nordmenn som gjennomfører surrogati i utlandet straffeforfølges imidlertid ikke. Gruppa mener at det er dobbeltmoral å godta surrogati i utlandet som i de fleste tilfeller utføres av fattige kvinner, mens det er forbudt i Norge.

Flertallet av klassen mener at surrogati bør gjøres lovlig i Norge under bestemte forutsetninger. Det viktigste er at det må være frivillig og at det ikke er lov å være surrogatmor for venner eller slektninger. Vi mener det bør være med betaling på grunn av påkjennelsene, men ikke nok til at det kan være en fast inntekt. Det bør også være en begrensning på hvor ofte man kan gå inn som surrogatmor, f.eks. 3 år. I tillegg bør kvinnen gå gjennom en helsesjekk for arvelige sykdommer og personlighetstest. Et argument mot noen slags form for surrogati er at adopsjon er et like godt alternativ, men da blir ikke hverken mors eller fars gener en del av barnet som er mulig ved surrogati. Et annet argument mot er at barn blir en vare som kan kjøpes. La oss si at surrogati i Norge blir lov. Da vil det mest sannsynlig være mindre surrogatmødre enn etterspørselen. Hvis det fortsatt ikke er ulovlig å dra til utlandet for å få surrogatmor vil det fortsatt være noen som gjør det, hvilket vil gi problemer. Hvis det blir ulovlig vil hele systemet bli korrupt, fordi surrogatmødre vil komme til å motta penger «under bordet» fra par som er villige til å betale mer for å sikre seg en. Da vil pengesterke par ha en stor fordel sammenlignet med par med mer alminnelig økonomi.

For å konkludere så er flertallet i klassen for at surrogati skal bli lov i Norge. Men at det skal være strengt regulert og kontrollert som nevnt over.

Eidsvoll videregående skole, 1STC, Akershus
I dag så er surrogati ikke tillatt i Norge, men likevel så er det noen nordmenn som drar til utlandet for å benytte seg av surrogati der.

På den ene siden så mener vi at det kan være en fin ting, slik at de som egentlig ikke hadde muligheten til å danne en familie og skape et godt hjem for et barn får nå muligheten til det. Men på den andre siden igjen da, så kan man jo faktisk også adoptere. Men det blir kanskje ikke det samme? Da føder du ikke, du setter ikke et barn ut til verden.  Med å adoptere mister man den opplevelsen, den opplevelsen mange kvinner vil oppleve.

Men det som er viktig å tenke på er at ved surrogati så kan det også være utnyttelse av vanskeligstilte. De som har økonomisk problemer må ty til denne løsningen slik at de kan tjene penger. Et eksempel på det er for noen år siden, så var det en kvinne som skulle føde et annet sitt barn for penger, akkurat denne kvinnen døde under fødsel, og nå sitter mannen hennes alene med 8 barn. Er det uetisk å la en kvinne ta på seg risikoen ved svangerskap og fødsel for penger?

Når det er snakk om ikke-betalt surrogati, når kvinner stiller seg frivillig til å bære frem andres barn, så er det en helt annen sak. Dette er et stort diskusjonsemne, skal surrogati være tillatt når folk stiller seg frivillig til de? Hvorfor nekte de som vil hjelpe?

Elvebakken videregående skole, 1STB, Oslo
Surrogati er mer og mer fremtredende form for assistert befruktning. Behandlingen er ulovlig i Norge i alle former, altruistisk og kommersiell, men mange i dagens samfunn mener at det bør skje en endring i lovverket. Mange par som ikke har muligheten til å bære frem et barn selv drar derfor til utlandet, for eksempel India der det er lovlig, for å gjennomføre behandlingen billig. Noen ser på dette som uetisk og en utnyttelse, mens andre mener det er en stor mulighet som man ikke burde dra til andre land for å kunne gjennomføre.

For par som har vanskeligheter med å få barn, kan surrogati være deres beste sjanse til å bli biologiske foreldre. Derfor er det veldig mange som drar til utlandet for å utføre dette, ofte til land som India og Ukraina. Hvis man tillot surrogati i Norge, ville risikoen vært mye lavere, fordi helsevesenet her er bedre. De siste årene har antallet par som henter surrogatbarn i utlandet, økt betydelig. Grunnen til dette kan være at mange ønsker å bestemme selv når i livet man vil ha barn, i tillegg til at mange ønsker barn senere i livet, når de har friske egg, men et svangerskap er for stor fysisk anstrengelse på kroppen eller at det er fysisk umulig for kvinnen å bære frem barnet.

Surrogati kan være den beste sjansen noen mennesker har til å få et barn. Men med dette har en surrogati-bransje blomstret i fattige land, i likhet med undergrunns bransjer som menneskehandel og organhandel.

Surrogati er en form for utnyttelse og menneskehandel, noe som vi ikke kan tillate i Norge. Selv om surrogatmoren ikke blir betalt, blir det fortsatt sånn at samfunnet sier litt ja til et uetisk, degraderende konsept. Det blir sikkert ikke lenge etter vi har lovliggjort altruistisk surrogati, til surrogati blir helt lovlig, og hvordan vil Norge bli som nasjon da? Det er forståelig at mange mener at det ikke er de biologiske foreldrenes ansvar, hvilket valg den eventuelle surrogatmoren velger, men der det indirekte. Surrogati skjer noen ganger på grunn av økonomisk nød. Fattige kvinner i u-land føler seg tvunget til å måtte bære frem noen andres barn. De har store familier, gjerne rammet av sykdom og arbeidsledighet, å brødfø og er desperate etter muligheter. Sannheten er, at å være surrogatmor er en enorm helserisiko, hvert fall i et u-land.

Dersom man kun lovlig gjør altruistisk surrogati vil det sette et enormt press på venner og familie, hvis et par sliter eller har problemer med å få eller bære frem et barn. Jeg forstår at noen vil hjelpe, men den eneste måten man kan lette dette presset fra venners og families skuldre er hvis man lovlig gjør kommersiell surrogati, og det et kanskje et litt for drastisk.

Om vi tillater surrogati, uansett om det altruistisk eller kommersiell, vil surrogatmoren måtte velge å gi fra seg barnet rett etter fødsel, noe som kan være veldig tøft. Gjennom et svangerskap, en livgivende prosess, vil kvinnen sannsynligvis bygge opp et nært forhold til barnet. Denne objektifiseringen av kvinnekroppen som en «baby-fabrikk» er helt uhørt og rett og slett feil. På en annen side, er en unik mulighet for noen mennesker som har det vanskelig med å få barn. Ved å ulovlig gjøre surrogati, uansett form, fratar vi mange menneskers mulighet til å får barn; vi sier altså nei til et liv.

Hvis surrogati tillates i Norge, kan vi unngå å se spedbarnshandel «under bordet». Lover og regulasjoner kan bringe denne forretningen inn i lyset, og dermed kan denne bransjen minske i størrelse og da kommer flere kvinner i sikkerhet.

Fattige kvinner i India blir dratt inn i denne mørke bransjen og setter livet på spill for å produsere barn. Her ser vi igjen mange likhetstrekk med ulovlig organhandel: desperate mennesker i fattige land trenger penger, og blir betalt veldig lite.

På en annen side, burde vi ikke fokusere på surrogati, men heller fremme adopsjon som et bedre alternativ. Surrogati er baby-butikk, og prislappen kan ofte nå millionene. Når det finnes bransjer der man lager oppskrifter på barn, putter dem i et menneske for å steke i 9 måneder, og så selger dem, da vet man at noe har gått galt i verden.

I stedet for å utarbeide en lov som tillater altruistisk surrogati og prøve å implementere dette i samfunnet, burde tid og krefter gå til å styrke barnevernet og adopsjonsbyråer. Vi mener med dette at altruistisk surrogati ikke bør være lov og at Norge bør beholde den loven man har i dag som omhandler surrogati.

Elvebakken videregående skole, 1STC, Oslo
Surrogati, nei takk.

Flesteparten i klassen mener at surrogati i utgangspunktet ikke bør være lovlig. Innføres det altruistisk surrogati vil det føre til at mange kvinner føler seg presset til å ‘hjelpe’ en venn eller et familiemedlem.

Dersom surrogati mot betaling legaliseres vil det, på den andre siden, skape et åpent marked. Dette gjør surrogati til et yrke og kan utvikle et marked lignende prostitusjonsmarkedet, hvor kvinner mer eller mindre blir tvunget til å selge sin egen kropp. Hva er egentlig forskjellen mellom prostitusjon og surrogati, og hvorfor skal det ene være ulovlig og det andre ikke?

Det er en stor påkjenning, med dødsrisiko, å bære frem et barn uavhengig om det er ditt eget eller noen andres. Dette er imot arbeidsmiljøloven.

Surrogati har ikke bare konsekvenser for surrogatmoren, men det affekterer også barnet i stor grad. Når et barn vokser inne i magen, foregår det en symbiose mellom bærer og barn. Dette påvirker barnets væremåte. Om surrogatmoren for eksempel sliter med sinne eller angst, vil det bli produsert mengder med testosteron som gjør at barnet blir aggressivt og eller får emosjonelle problemer. En annen ting som kan skape emosjonelle problemer er om barnet ikke opplever kjærlighet fra bæreren, mens den blir båret. Dette vil bli et reelt problem, ettersom det vil være unaturlig å utvikle kjærlighet for et barn du bærer som en jobb. Dersom det skal skje det motsatte, at kvinnen utvikler kjærlighet for barnet, vil det være svært hjerteskjærende for henne å gi fra seg barnet. Dette vil skape emosjonell ustabilitet hos kvinnen og kan føre til at surrogatmødre ‘rømmer’ med barna.

Et mindretall mener derimot at surrogati ville fungert med strenge restriksjoner. Surrogati der to foreldre har alle fysiske forutsetninger for å skape et barn, bør for eksempel ikke være lovlig. Kvinner som skal være surrogatmødre må blant annet ha god økonomi, gjøre det frivillig, være psykisk stabil og i fysisk god tilstand. Det vil alltid være en stor risiko for ulike helseplager som surrogatmor, men det er aldri noe man kan være 100% sikker på at vil oppstå. Kjærlighet fra surrogatmoren til barnet kan ikke hindres. Det er samme problem når det gjelder adopsjon, men adopsjon er etisk riktigere fordi du ‘hjelper’ noen. Homofile har på den andre siden oftest ikke adopsjon som en mulighet. Flertallet mener adopsjon var mer etisk riktig og derfor samfunnsmessig riktigere, men de var også klar over dilemmaet når en sterkt ønsker egne biologiske barn.

I tillegg er det slik at om en holder surrogati utenfor landets grenser står vi ikke til ansvar for hva som foregår i andre land. Dermed kan vi kan begrense mengden surrogati som foregår i verden.

Rådene til politikerne vil først og fremst være at de ikke bør legalisere surrogati, men heller legge bedre til rette for adopsjon. Om det likevel skulle være slik at surrogati ble legalisert, måtte det foregå med strenge retningslinjer for hva som var lovlig og ikke. Disse retningslinjene må ivareta menneskerettigheter og sørge for at alt gjøres med samtykke og i frivillighet. Det er viktig at ingen blir misbrukt. Det er også viktig at det er restriksjoner for i hvilke situasjoner det er lovlig å bruke surrogatmor, slik at for eksempel par med funksjonelt anlegg for å få avkom ikke kan velge surrogati. På denne måten kan en forhindre at ordningen blir utnyttet.

Fagerlia videregående skole, 1ST3, Møre og Romsdal
Klassen ble enige om at surrogati er forfinet menneskehandel dersom barnet er et produkt av donoregg+donorsæd+surrogatmor. Da kan barnet bli sett på som en “vare” som ble levert fra en “produsent”. Når det gjelder andre former for surrogati var klassen så delt at vi ikke klarte å komme til et felles standpunkt.

Fagerlia videregående skole, 1SF/1ST6, Møre og Romsdal
Surrogati er et vanskelig tema, og klassen er delt. Det blir derfor tatt opp argumenter både for og imot, samt forslag til regler dersom dette skal være lovlig i Norge: Dersom Norge ikke åpner opp for at surrogati skal være lovlig her, vil ulike mennesker herfra fortsatt dra til utlandet, og kanskje gjøre det under farligere forhold. Farligere forhold både for seg selv, barnet, og kvinnen som skal føde barnet. Surrogati er en mulighet til å få egne biologiske barn for kvinner som ikke kan gjennomføre et svangerskap og føde et barn selv. (Med dette menes det at det skal kun være en mulighet for de kvinnene der det foreligger (alvorlige) medisinske grunner for ikke å gå gjennom et svangerskap.) Det er derimot ikke en menneskerett å få barn. Surrogati kan tenkes å være en unaturlig måte å få barn på, med vanskelige personlige forhold rundt svangerskap, fødsel og tilhørighet til barnet. Mer tilrettelegging for å kunne gjennomføre adopsjon burde vurderes. Man bør ta vare på de barna som ikke har noe hjem fra før av, istedenfor å bare vektlegge det å frembringe nye individer. Vi ser allerede surrogati misbrukt, hvor kvinner utnyttes (f.eks i India). Dersom vi åpner for dette i Norge, vil det da føre til at unge, norske kvinner utnyttes? Eller vil det minske trykket mot fattigere kvinner i fattigere land og dermed være noe positivt? For å unngå misbruk og negative konsekvenser har vi utarbeidet regler som vi mener må være gjeldende dersom surrogati skal være lovlig i Norge:

* Kvinnen som bærer barnet og føder skal ha rett på sikker betaling. Dette er en kompensasjon for at hun ikke bærer frem et eget barn, men likevel går gjennom et svangerskap og en fødsel.

* Uansett hva som skjer med barnet/barna i svangerskapet og under fødselen er det paret som ville ha barnet som må ta ansvar. De må godta at det kan bli født et sykt barn, og at det ikke

er et alternativ å etterlate barnet hos surrogatmoren/andre.

* Surrogatmor har ingen juridisk rettighet til barnet (så lenge det ikke er hennes egne egg som brukes).

* Det skal foreligge strenge juridiske avtaler mellom surrogatmor og foreldre, der formålet skal være å sikre barnets beste.

* Gjennom hele prosessen skal barnet være i fokus, og barnets rettigheter skal veie tyngst.

Greveskogen videregående skole, 1STH, Vestfold
Det var en overordnet enighet i klassen om at betalt surrogati ikke burde være lov i Norge ettersom dette kan sees som å kjøpe mennesker, som bredt anses å være etisk feil. De fleste sa seg også enig i å ikke tillate surrogati uten betaling, da dette kan medføre press på eventuelle surrogatmødre. Videre kan det bli problemer ved at surrogatmoren kan ha lyst til å beholde barnet selv i siste liten, på tross av offisielle bestemmelser. Enkelte i klassen var også bekymret over hvorvidt en slik ordning kan føre til incest, hvilket er straffbart i Norge og sees som uriktig av flere kulturer rundt om i verden.

Enkelte (5 %–10 %) tenkte likevel at surrogati kan være positivt ettersom at det åpner for en annen måte å få barn på, hvis man av ulike grunner ikke kan adoptere eller få barn selv.

Halden videregående skole, 1STUD, Østfold
FOR:

–  Ja, hvis det blir siste utvei

– Burde være frivillig, ikke betaling ettersom det blir omtrent som å kjøpe barn

MOT:

– Det er mange barn på barnehjemmet som trenger å bli adoptert.

– Det blir «menneskehandel» om det blir betalt å være surrogatmor. Men vi er imot ubetalt fordi det kan føre til press mellom  familiemedlemmer å  bære barn for hverandre.

Kragerø videregående skole, 1B, Vestfold
Vi er for surrogati for da kan alle få en sjanse til å få barn, men vi synes ikke at man skal få betalt for være surrogatmor. Da kan det hende noen utnytter dette, og bærer frem et barn for noen kun for pengene. For at man skal gå inn for å få et surrogatbarn må det ordnes en avtale med de personene det gjelder. Dette er viktig for at avtalen om at barnet skal gis til foreldrene opprettholdes, og at ikke den som bærer frem barnet kan angre og ta barnet selv.

Langhaugen videregående skole, 1MM, Hordaland
Surrogati er ikke tillatt i Norge. Flertallet i klassen mener at forbudet bør oppheves, og at surrogati bør bli lovlig basert på medisinske behov. Vi mener likevel at kravene bør være strenge. Surrogati bør være ubetalt. Dette skaper en situasjon hvor man er sikker på at surrogatmoren er hundre prosent dedikert til å bære frem barnet for å hjelpe noen, og ikke dersom hun trenger penger eller lignende. Vi tror at valget vil bli mer selvstendig og tryggere dersom surrogati er ubetalt. Andre behov som økonomisk støtte, for eksempel større klær, ekstra mat og tapt arbeidsinntekt under graviditeten, bør derimot dekkes av paret eller vedkommende som ønsker barnet, slik at surrogatmoren slipper disse utgiftene. Dette er penger som vanligvis er nødvendig og brukes under en graviditet. Dersom den ene partneren ikke er befruktningsdyktig, eller det er stor medisinsk risiko knyttet til en eventuell graviditet, mener vi altså at surrogati bør  bli lovlig.

Mindretallet som mener at surrogati bør forbli ulovlig, viser til at belastningene for både surrogatmoren og senere barnet, kan bli for stor. Disse mener også at andre barn i vanskelige situasjoner, som for eksempel barn som bor på barnehjem, bør prioriteres i stedet for surrogati. Par som ikke er befruktningsdyktige bør heller vurdere å adoptere et barn som trenger det.

Lillehammer videregående skole, avdeling Mesna, 3PBYA, Oppland
Vi mener nei, fordi det er flere motargumenter enn det er argumenter for. Motargumentene er blant annet at vanskeligstilte kvinner kan føle seg presset til å ta på seg jobb som surrogatmor, noe som kan føre til både psykiske og fysiske påkjenninger. Et annet motargument er at mange kan benytte surrogati kun på grunn av penger, uten å tenke på barnets beste. Familiemedlemmer kan også føle seg presset til å hjelpe noen i nær familie, eller venner, uten å tenke på konsekvenser. Økt bruk av surrogati kan også føre til færre adopsjoner, noe vi ser på som en mer etisk god måte å få barn på enn ved surrogati.

Lillehammer videregående skole, avdeling Mesna, 3PBYB, Oppland
Surrogati skaper lett mange vanskeligheter og vi synes derfor det burde være forbudt i Norge. Surrogatmoren får lett sterke forbindelser til barnet, og det kan være en psykisk belastning å bli fratatt barnet ved fødsel. Når vi har loven som sier at surrogati er forbudt slipper vi også unna mange vanskelige problemstillinger. For er det egentlig noen som klarer å si nei til å være surrogatmor for venninnen sin som ikke kan få barn? Noe positivt ved å ha surrogati i Norge er at det blir under kontrollerte forhold. Slik kan vi forhindre at fattige utenlandske kvinner slipper å bli utnyttet. Siden man ikke kan ha fullstendig kontroll over surrogatmoren vet man ikke om hun tar vare på seg selv og barnet under svangerskapet.  Lovlig surrogati i Norge kan fort sette en stopper for adopsjoner fordi folk heller vil ha egne, biologiske barn.

Mailand videregående skole, 1STB, Akershus
Gruppe 1:

Assistert befruktning blir hyppigere og hyppigere brukt for å få seg barn. Dette fører med seg en del fordeler, og mange ulemper. I dag er surrogati forbudt i Norge. Burde det bli lovlig, eller er det feil med en slik form for assistert befruktning?

Folk er sterkt uenige om det burde være lovlig eller ikke, og argumenter for og imot hagler fram og tilbake. Mange mener assistert befruktning i form av surrogati burde være lov. Homofile par får da en måte å kunne få barn på, uten adopsjon. Dette kan gi parene en følelse av aksept i samfunnet. For andre par som ikke kan få barn kan det også være en trøst å kunne benytte seg av surrogati, siden da får man muligheten til å få seg barn med sine egne gener.

På den andre siden er ikke det å kunne få barn en menneskerett. Hvis man ikke kan få barn på naturlig måte må man stille noen etiske spørsmål til seg selv. Surrogati kan føre med seg psykiske problemer for barnet. Det blir da vanskelig å støtte argumenter for surrogati. Andre problemer ved surrogati kan også være overveiende for argumentene for surrogati.

Siden man ikke kan benytte seg av surrogatmødre i Norge, må man dra til land der det er lovlig. India er et slikt land. Man blir gjerne satt sammen med en surrogatmor gjennom et selskap som regulerer kontrakten mellom paret og surrogatmoren. Fakta er at land som India er generelt fattige. Mange av de som er surrogatmødre er det kun for å tjene penger. Det er slik at det koster mye å kunne benytte seg av surrogatmødre, og derfor blir mange indiske kvinner lokket til å bli surrogatmødre selv om de vil det, eller ikke. Mange mener dette er en form for prostitusjon som burde unngås. Det er ikke riktig at folk skal være avhengige av å føde barn mot sin vilje for å kunne overleve.

Alt i alt er vi mot surrogati fordi vi mener argumentene mot overveier argumentene for. Vi tror at det å benytte seg av surrogati kan være etisk vanskelig å gjøre, og alle har ikke samvittighet til å benytte seg av det selv om de vil få barn, men ikke kan. Vi mener derfor at det er bra surrogati ikke er tillat i Norge på grunnlag av alle de etiske problemene det kan føre med seg.

Gruppe 2:

Assistert befruktning er befruktning som skjer enten utenfor kroppen, eller via inseminasjon. Det finnes forskjellige metoder for befruktning utenfor kroppen, som prøverørsmetoden og surrogati. Noen er mer kontroversielle enn andre og noen er til og med ulovlig i de fleste land. Surrogati er en av disse, og derfor skal vi i denne artikkelen gå mer inn på surrogati og fordelene og ulempene ved denne metoden.

Surrogati er en ordning der en kvinne inngår i en avtale om å bli gravid og føde et barn, for deretter å overlate barnet til paret som ønsker et barn. Det er både positive og negative sider ved surrogati, og sett fra den positive siden så er surrogati en metode som kan hjelpe par som sliter med å få barn naturlig til å få barn. I tillegg så kan surrogati også hjelpe homofile par til å kunne få et barn, selv uten at det må være to ulike kjønn i paret.

På den andre siden kan dette prege surrogat moren negativt. Når surrogatmoren har gått 9 måneder i svangerskap, er barnet klar til å fødes. For en kvinne som har båret fram et barn vil helt naturlig få et bånd til barnet. Selv om en surrogatmor får godt betalt vil det å gi fra seg barnet til foreldrene bli en vanskelig situasjon hvor mye følelser spiller inn. Man vil føle at men gir fra seg sitt eget barn og ingen penger er verdt dit eget barn.

Molde videregående skole, 1A, Møre og Romsdal
Flertallet mener ja, og det bør skje mot betaling/lønn. Surrogatmoren utsettes for både fysiske og psykiske påkjenninger og helserisiko. Med lønn blir det i større grad sett på som en jobb, og det blir derfor lettere å gi slipp på ungen. I dag er grunnen til at surrogati ikke er lovlig i Norge at morskap kun kan overføres ved adopsjon. Vi mener at vi kan se en kobling mellom adopsjon og surrogati med tanke på at et barn blir gitt fra en fødende mor til en mor som ikke har født barnet i begge tilfellene. Men ved surrogati kan genene til barnet komme fra dem som skal ta seg av barnet. Vi mener at dette er positivt, og vi har derfor ikke noen store motforestillinger til at surrogati blir lovlig i Norge. Det er
også et poeng at nordmenn kan dra til utlandet å gjøre det. Vi mener altså at dette kan skje innenfor trygge rammer i Norge gjennom et sykehus eller annet medisinsk ansvarlig system, og at surrogatmor bør få betalt.

Nadderud videregående skole, 1C, Oslo
Ifølge gjeldende norsk lov er surrogati ulovlig. Det er presisert i barneloven § 2, andre ledd, at en avtale om å føde et barn for en annen kvinne ikke er bindende. Videre slår bioteknologiloven fast at befruktede egg ikke kan innsettes i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra, jf. § 2-15. På den andre siden hindrer ikke norsk lov nordmenn i å inngå surrogatkontrakter i utlandet, noe som er et velkjent fenomen. Dette har blant annet ført til at barn har endt opp som statsløse og at foreldre juridisk sett ikke er foreldre til sine egne barn. En slik hendelse forekommer når nordmenn for eksempel inngår surrogatkontrakter i India. I 2008 legitimerte indisk høyesterett surrogati, og med dette ble det lagt ned enkelte retningslinjer og rammeverk. Dette medførte blant annet til at indiske surrogatmødre aldri er mødre til de kommende barna. Norsk lov derimot, presiserer at en kvinne som føder alltid er mor til barnet. Et slikt misligforhold mellom norsk og utenlandsk lov, kan føre til uheldige situasjoner som nevnt ovenfor.

Norge må stille seg kritisk til utviklingen i surrogatiindustrien. De siste årene er det vist en stor pågang for å inngå surrogatikontrakter. Myndighetene har estimert at flere hundre nordmenn har blitt født av en utenlandsk surrogatmor i et land med en mer liberal lovgivning, slik som India og USA. Et negativt aspekt med slik liberal lovgivning er at det åpner for utnyttelse og misbruk i surrogatiindustrien som i løpet av kort tid har vokst til en millionindustri. Hvis vi tillater surrogati i Norge kan vi nedlegge tydelige regelverk som støtter opp ikke-kommersielle surrogatkontrakter. I praksis vil det tilsi at penger ikke skal være motivasjonen bak å være surrogatmor, men at det heller skal være av ren nestekjærlighet og frivillighet. Norge kan legge til rette for dette ved hjelp av støtteapparater som henvender seg til både intenderte foreldre og surrogatmødre.

Hvis noen kvinner er villig til å hjelpe andre med å få et barn, er det meningsløst å nekte de å hjelpe. En del kvinner i dagens samfunn sliter med å få barn på grunn av medisinske eller sosiale forhold, slik som fertilitetsproblemer og strenge adoptivregler for homofile. Det er usosialt å sette begrensinger for hvem som kan få og oppfostre et barn i dagens moderne samfunn. Vi må heller ikke åpne for en surrogatindustri i Norge, som kan gi opphav til utnyttelse og ufrivillighet. Flertallet i klassen mener derfor at man må åpne for at de fleste har muligheten til å få barn ved å legitimere altruistisk surrogati. Samtidig må det legges et stramt regelverk som sikrer alle parter og forebygger utnyttelse.

Nadderud videregående skole, 1D, Oslo
Et flertall i klassen mener surrogati, med og uten betaling, burde bli tillatt i Norge. For det første vil det forhindre at par drar til utlandet for å finne en surrogatmor. Dette kan gjøre prosessen tryggere. Det er også en fordel at surrogatmoren bor i Norge. På denne måten blir surrogatmoren beskyttet av norske lover og det gjør prosessen bedre for både paret og surrogatmoren. Det burde være opp til hver enkelt surrogatmor hvorvidt hun skal ta betalt eller ikke. Videre synes klassen at det burde være en øvre maksgrense for hvor mye en kan ta betalt for å være surrogatmor. På den måten kan ikke noen surrogatmødre ta veldig mye betalt fordi de blir betraktet som bedre enn andre. Et mindretall i klassen mener at surrogati kan ha mange negative konsekvenser. Det kan være uheldig hvis surrogatmor blir et yrke. Det vil bli et tøft yrke, spesielt hvis prisene blir utsatt for konkurranse. I tillegg blir det vanskelig å sette en pris på et menneskeliv eller å sette en lønn for surrogatmødre. Hvis det blir tillatt er det viktig at surrogatmoren har et psykisk helsetilbud for å takle tiden etter hun har gitt fra seg barnet. For paret som benytter seg av surrogati bør det også gjelde regler og vilkår. Det er en reell risiko for at en mor som ikke har båret frem sitt eget barn selv, ikke vil føle samme nærhet til barnet som hun ville uten benyttelse av en surrogatmor. Dette kan føre til psykiske utfordringer for foreldrene, men kan også påvirke barnets oppvekst på en negativ måte. Av den grunn bør det være et krav i Bioteknologiloven som sier at man ikke kan benytte seg av surrogati uten å få informasjon og genetisk veiledning av en nøytral lege på forhånd.

Nadderud videregående skole, 1STA, Oslo
Når det gjelder tillatelse av surrogati, var overvekten av klassen negative. Surrogati er på én side en vinn-vinn situasjon – surrogatmoren får penger, mens den betalende parten får et barn. Det gir infertile par en mulighet til å få barn. Dessuten – bør ikke venner og familie få lov til å hjelpe sine nærmeste? Og er det ikke bedre at en slik prosess gjennomføres i Norge, der risikoen for å dø under svangerskap er svært liten i forhold til f.eks. India?

Samtidig er det vanskelig å forsvare en prosess der en kvinne faktisk selger kroppen sin i ni måneder. Surrogatimødre er ofte drevet av en nød etter penger, og forstår ikke alltid alvoret av å bære frem et barn. Graviditet er en høyst risikabel prosess! Ved økonomisk surrogati kan vedkommende presses av penger, men også ved altruistisk surrogati kan presset fra familie og venner være avgjørende. Er det ikke da snakk om utnyttelse?

Nesodden videregående skole, 1STB, Akershus
Begrepet surrogati brukes når en kvinne føder barn for et annet par. Surrogati blir som regel benyttet av par som ikke kan få barn naturlig, enten fordi de er homofile, sterile eller har sykdommer som hindrer dem i å få barn. Surrogati er ulovlig i Norge. Hovedgrunnen til at lovforbudet eksisterer er at myndighetene er redde for at barna ikke skal kjenne til sitt biologiske opphav.

Det finnes en rekke argumenter for og imot surrogati, og disse bør drøftes før en eventuell endring i loven. Mange nordmenn omgår lovforbudet ved å reise til utlandet for å utføre surrogati. En stor risiko ved en slik praksis er at barnet kan komme i en situasjon hvor det ikke får juridisk tilknytning til de kommende foreldrene og dermed miste rettigheter til pass og/eller oppholdstillatelse i Norge.  I landene det er aktuelt å reise til er kostnadsnivået lavt, med et helsetilbud som er generelt dårligere enn i Norge. Her risikerer surrogatmødrene å ikke få den oppfølgingen de trenger, både når det gjelder fysiske og psykiske behov. Dersom surrogati tillates i Norge unngår vi de ekstra komplikasjonene og farene nevnt over. Barnet får sin naturlige, rettslige tilknytning til Norge og det vil bli lettere å følge opp surrogatmoren.

Surrogati er en reell løsning for personer som ønsker barn, men som ikke kan oppnå dette naturlig. Å nekte voksne mennesker et ønsket barn er ikke riktig. Så lenge surrogati oppleves som positivt både for surrogatmoren og de kommende foreldrene, er det ingen grunn til å opprettholde forbudet.

Enkelte mener det er unødvendig med surrogati, fordi man bør adoptere. Adopsjon er ikke en erstatning for surrogati. Surrogati er et tilbud for mennesker som ønsker å videreføre sitt genetiske materiale, uten evner til å bære frem barn selv. Det er likevel viktig å anerkjenne adopsjon som et sterkt argument mot surrogati, med tanke på at det allerede finnes mange barn som venter på adopsjon.

Mange mener det er stor risiko for menneskehandel ved surrogati, og noen frykter at surrogati vil bli en industri der mødrene «selger» kroppen sin for penger. Men dette vil ikke være noe problem dersom inngrepet blir utført uten betaling, da dette garanterer at kvinnen gjør det av fri vilje. På den annen side kan dette føre til at ingen ønsker å være surrogatmor. Surrogatmoren og barnet er også viktige faktorer å trekke frem i debatten. Å være gravid oppleves av mange som en psykisk påkjenning, og det er naturligvis også en fysisk påkjenning. Likevel mener vi argumentene for surrogati overgår motargumentene.

Vi ser på lovforbudet som meningsløst, ettersom mange nordmenn omgår loven ved å dra til utlandet. Ved å benytte seg av surrogati i utlandet, kan det oppstå komplikasjoner, både for de kommende foreldrene, barnet og surrogatmoren. Forbudet kan også bli sett på som diskriminerende, med tanke på at den utelukker noen mennesker fra å få barn. Mange av motargumentene forsvinner i tillegg om surrogati tillates uten betaling, i og med at faren for menneskehandel forsvinner.

Nord-Gudbrandsdalen videregående skole avdeling Otta, 2ST, 3ST og 3PBY, Oppland
Her var det veldig mange forskjellige meninger som kom opp, men det aller viktigste var dette: «Det er utrolig stor forskjell på og ikke HA LYST til å bære frem barnet, og det å ikke ha MULIGHET til å bære det fram».

Når det gjelder dette med betaling er vi veldig delt. De fleste mente at det bør være betaling for å være surrogatmor, men at dette også etter hvert kunne bli litt oppfattet som prostitusjon. Og at dette da kunne føre til en «butikk-virksomhet». Vi mener derfor at dersom det skal være en form for betaling burde dette ha gått gjennom det offentlige, slik at det ikke blir «svartbetaling» på det private «markedet». Mange sier at man ikke kan tenke at det er mange som vil bli surrogatmor uten betaling, mens andre sier at dette da kommer til å bli «butikk». Det skal i hvert fall ikke være privatbetaling, men at dette må gå gjennom det offentlige.

Videre synes vi at det å bli surrogatmor må være «vanskelig». Man må ha lyst til å hjelpe de som sliter. De som er innstilt på å bli surrogatmødre vet kanskje ikke helt hva de går til. De blir kanskje knyttet til barnet de bærer, og opplever stor sorg når de tilslutt må gi den fra seg. Kanskje de blir så ødelagte at livskvaliteten minker. Er det da greit å tvinge en surrogatmor til å gå igjennom noe slikt?

Det stilles også store spørsmål til den eventuelle surrogatmoren. Det må være klare og faste retningslinjer på dette med alkohol og søvn. Noen mener at det burde være full «overvåkning» av surrogatmoren, mens andre mente at de måtte kunne stole såpass på hverandre at surrogatmoren fulgte retningslinjene som er satt. Det mange tenker på er at surrogatmoren kan endre holdninger i løpet av svangerskapet. Skal hun da kunne ha rettigheter slik at hun kan nekte å gi fra seg barnet?

For å konkludere så var meningene delt. Noen var for og noen var imot surrogati. De som var for mente at det er mange som ikke kan få barn på grunn av medisinske årsaker som infertilitet. Surrogati kan da føre til at disse til tross for sykdom kan få barn. Vi synes det er viktig at alle bør ha mulighet til å få barn, når det er dette de ønsker mest av alt på jord. De som var imot fryktet at surrogati kunne bli en form for forretningsvirksomhet. Noe de helst ville unngå. Vi synes også at surrogatmoren burde ha noen retningslinjer for svangerskapet, og at man burde finne ut om den potensielle surrogatmoren er egnet til å gå igjennom en så vanskelig prosess og gi fra seg barnet, før hun får bli surrogatmor.

Olav Duun videregående skole, Vg3 – Bi2, Nord-Trøndelag
Det finnes både fordeler og ulemper med å tillate surrogati i Norge. Om det er karrieren som står i veien for at paret skal bære fram et barn så blir det feil å utføre surrogati. Om karrieren er så dominerende at paret ikke har «tid» til å bære fram barnet, så er det lite som tyder på at de kommer til å ha tid til å være der for barnet under oppveksten. Det er en annen sak om det er fysisk umulig for kvinnen i paret å bære fram barnet selv. Men om surrogati skal tillates i Norge, bør det tilrettelegges for at folk skal ha mest mulig kunnskap om hva surrogati er.

Om man krever betaling for surrogati kan dette føre til et mer ryddig løp og seriøs surrogatmor, men på kontroversen kan det føre til at motivasjonen til å gjøre det blir penger, og ikke ønske om å hjelpe andre. Ved betaling kan også paret sette visse krav for surrogatmoren. De kan for eksempel kreve at hun skal holde seg i god fysisk form, ha et sunt kosthold, ikke innta alkohol under svangerskapet osv. Dersom det skal bli tillatt, må den som er aktuell til å gjennomføre surrogati gjennom grundige samtaler med en lege eller annen faglærd på dette området. Det er for å finne ut hvorfor kvinnen ønsker å gjennomføre dette, og om motivasjonen er god nok. Det er viktig at den eventuelle surrogatmoren er hundre prosent dedikert til oppgaven.

Orkdal videregående skole, 1MDA, Sør-Trøndelag
Ja
– Om den ene i et par er steril, bør det gå an å få hjelp av et familiemedlem.
– Man trenger ikke å gjøre det som en jobb, men som en tjeneste fordi man er glad i vedkommende man gjør det for.

Nei
– Det kan oppstå press innenfor familie.
– Å bære frem et barn bør ikke bli et yrke.

7 for og 4 mot

Orkdal videregående skole, 1STB, Sør-Trøndelag
Klassen mener at problemstillingen ved surrogati er vanskelig å ta stilling til. Her må man se på de etiske spørsmålene som følger med en eventuell innføring av surrogati. Etter å ha evaluert denne problemstillingen, mener klassen at ingen former for surrogati bør være tillatt i Norge. En av grunnene til at vi ikke ønsker innføring av surrogati er at dette på mange måter vil fungere som en utnytting av vanskeligstilte kvinner. Få kvinner velger å bli surrogatmor med mindre de har økonomiske problemer, og trenger pengene. I tillegg vil dette fungere som kjøp og salg av mennesker, noe klassen finner høyt uetisk. Altruistisk surrogati bør heller ikke bli tillatt, grunnet presset dette kan skape for en eventuell surrogatmor.

Oslo Katedralskole, 1C, Oslo

Det er mange argumenter både for og imot. På for-siden argumenterte mange med at dersom man tillater surrogati i Norge, vil surrogatmødre behandles bedre her og vi kan få et bedre system. Flere  drar i  dag fra Norge til land hvor surrogati er lovlig, så det skjer uansett, og i flere disse  landene blir surrogatmødrene kanskje dårligere behandlet. Ofte blir unge kvinner i land som India tvunget til surrogati for å forsørge familien. Surrogati vil også kunne hjelpe ufrivillige barnløse, homofile og enslige menn med å få barn. Når man får barn gjennom surrogati, er barnet høyt ønsket, og det finnes alt for mange barn i verden som ikke er ønsket av foreldrene. Dessuten har kvinner et valg om de vil hjelpe eller ikke, og kvinner burde også kunne bestemme over egen kropp, uten innblanding fra staten.

Det er også flere sterke argumenter på motsiden. Et populært argument her er at det ikke er en menneskerett å få barn som er biologisk deres. Det er mange barn i Norge og verden som trenger foreldre, og disse bør kanskje prioriteres. Mange mener surrogati er unaturlig og flere religioner er også i mot. Det handler også om hvor langt vi skal gå. Skal mennesker tukle med hvordan barn blir skapt, selv om vi har teknologien? Et annet viktig argument er hvordan betalt surrogati kan utnytte vanskeligstilte. Man har flere eksempler fra utlandet om hvordan kvinner tvinges til surrogati, og mange blir behandlet dårlig. Om surrogatmødre ikke betales kan det fortsatt bli vanskelig. Ofte kan surrogatmødrene ha et forhold til de kommende foreldrene fra før, og en slik situasjon kan komplisere dette forholdet og gjøre ting vanskelig for surrogatmoren. Viktigst av alt er det å huske at å bære et barn ikke er lett. Det at Norge vil ha et bedre system vil ikke endre faktumet at alle som blir surrogatmødre faktisk kommer til å ønske å være det. Flere stilte spørsmål ved om noen ønsker å være surrogat. Det er knyttet noe helserisiko til å være surrogat og det å være gravid.  Dette barnet kommer til å være i surrogatmoren i rundt 9 måneder, og gi fra seg barnet kan være problematisk for surrogat. Surrogati kan også ses på som salg av barn.  Barnet blir gjort til et objekt.

Flertallet var imot surrogati, til tross for at mange var for (statistisk sett 9 for og 17 mot). Innad i gruppen konkluderte vi til slutt med at vi var mot surrogati. Vi føler at det er for mange risikoer rundt temaet, og at det er mange barn, både i Norge og rundt i verden, som er uten foreldre og kunne trengt det. Derfor føler vi at Norge burde fokusere på å forbedre systemet for adopsjon før vi rykker videre.

Oslo Katedralskole, 1STG, Oslo
Surrogati betyr at når en kvinne bærer fram og føder et barn for et annet par eller en annen person. Det kan deles i fire typer: tradisjonell, gestasjonell, kommersiell og altruistisk.

Eggdonasjon og surrogati er ikke tillatt i Norge. Norge vil kanskje sørge for å sikre at de fleste barn har to foreldre slik at barn får muligheter til å vokse opp i et godt miljø i en vanlig kjernefamilie. Dette innebærer at barnet vokser opp i en familie med en far og en mor, og kanskje søsken.

Vi har diskutert om surrogati burde være tillatt i Norge. Det er mange ulike meninger om surrogati, her er noen argumenter for og i mot om surrogati skal være tillatt i Norge.

Ja, surrogati bør tillates i Norge. Det veldig nyttig for de som ikke kan unnfange og bære sitt eget barn. Siden man ikke har mulighet til surrogati i Norge drar noen nordmenn og benytter surrogati i utlandet. Dermed får foreldre som ikke kan danne en egen familie og skape et godt miljø for sine barn mulighet til det.  Alle burde ha rett til å få sine egne barn selv om de ikke klarer det naturlig på grunn av sin kropp eller sykdom. Surrogati er en bra måte å få de barna de ønsker. Noen tror på frihet for kvinner og at de kan bestemme over sin egen kropp slik at de har rett til å være surrogatmor for de som trenger det.

Nei, noen mener at surrogati ikke bør tillates i Norge. De som er mot surrogati, argumenterer for at surrogati innebærer en risiko for surrogatmoren. Det er vanskelig for en kvinne å ha oversikt over de fysiske, psykiske og sosiale konsekvensene ved å være surrogatmor. Surrogati gjør at ufruktbare mennesker bringer videre sitt genmateriale. Det kan være at det å tilby surrogati for å hjelpe folk med dårlig fruktbarhet på sikt vil svekke arvematerialet. Når vi ser på framtiden kan dette føre til at problemer. Det er noen mennesker som ser på surrogati som en form for salg av en kvinnes kropp, som en slags prostitusjon. De ser dette som svært umoralsk og en måte å nedverdige kvinner. Noen mener også at surrogati kan bidra til utnyttelse av fattige kvinner om de får betalt for å være surrogatmor.

Gjennom diskusjon av dette temaet har vi funnet masse informasjon om surrogati, men det er fortsatt vanskelig å komme til en konklusjon. Vi ser både fordeler og ulemper ved surrogati. Vi er derfor blitt enige om at vi kan være uenige og at vi kan alle ha våre egne meninger. Vi håper at alle kan vurdere fra flere forskjellige vinkler om surrogati skal være tillatt og kan komme fram til en god avgjørelse i Norge.

Ringsaker videregående skole, 1STC, Hedmark
Noen i klassen mener at det burde være tillatt i Norge på grunn av at det er lovlig i andre land. Surrogati kan være en løsning for de som har problemer med å bære et barn eller føde. Dette kan hjelpe homofile med og få barn uten adopsjon. Den andre gruppen er imot fordi det kan være en stor fysisk påkjenning for surrogatmoren, noe som kan påvirke henne negativt senere i livet. Surrogatmoren kan bli knyttet til barnet, og det kan være vanskelig å gi fra seg. Den gravide kan føle seg presset til å bli surrogatmor, av venner og familie.
Vi mener at surrogati ikke skal tillates i Norge. Det er mange positive sider, men konsekvensene er for store og mange til å kunne se bort ifra.

Samisk videregående skole og reindriftsskole, 1SUA, Finnmark
Vi i klassen mener at kvinnen burde ha en god grunn til hvorfor hun vil at en annen kvinne skal føde barnet. Det hadde kanskje vært greit med surrogati hvis paret har sterke helsemessige årsaker til å ikke føde barnet selv. Hvis altruistisk surrogati skal være tillatt i Norge, kan det hende at noen kan føle seg presset, gjerne en slektning, for å si ja til å være surrogatmor. Samvittighet spiller en rolle i dette og det kan være vanskelig for en slektning å si nei. Klassen konkluderer at det bør være lov, men sterkt regulert; surrogatmoren bør dessuten bli betalt, også fordi det er en stor belastning å føde.

Sandnes videregående skole, 1STB, Rogaland
Surrogati dreier seg om at ei kvinne bærer frem og føder et barn for noen andre. Enten kan både egg og sæd fra en annen kvinne og mann bli plassert i livmoren til surrogatmoren, eller kun sæd fra mannen eller kun egg fra kvinnen. Det finnes både positive og negative sider ved denne saken.

Positivt:

–       Personer som ikke har mulighet til å få biologiske barn selv kan få muligheten
–       Surrogati er ikke en erstatning for adopsjon, noen har et høyt ønske om å videreføre det genetiske materialet i verden
–       Adopsjon er utilgjengelig for noen
–       Forholdene i andre land er dårlige og det bør derfor bli tilgjengelig i Norge, for å spare de fattige

Negativt:

–       En annen person må bære frem barnet og får ikke være mor for det
–       Adopsjon er mulig, derfor bør man ikke bruke mye midler på å lage et barn
–       Fattige kan bli utnyttet
–       Kan bli sett på som menneskehandel
–       Ved altruistisk surrogati kan kvinna føle seg presset, og gjøre det for å glede
–       Folk ser mer bort fra adopsjon – flere barn må leve uten foreldre
–       Ikke risikofritt
–       Surrogatmora kan ønske å beholde barnet selv

Ikke være betaling

–       Blir feil at noen skal bære på et barn i ni måneder og gjøre en ”business” av det
–       ”Menneskehandel”
–       Fattige folk kan bli utnyttet
–       Folk som ikke har behov for pengene kan gjøre det fordi lønnen er såpass god

Bør være betaling:

–       Folk kan føle seg presset hvis det ikke er betaling
–       Et stort arbeid og en stor jobb som det bør bli betalt for

Konklusjon: Vi kom frem til er at surrogati i Norge bør tillates. Med eller uten betaling kom vi ikke i enighet om. Noen mener at der er uetisk å få betalt etter en slik handling, mens flertallet mener at arbeidet en surrogatmor gjør er såpass tungt og stort at de bør betales. Vi kom også frem til at behandlingen bør være for de som ikke har medisinske forutsetninger for å få barn, homofile og andre som ikke er fruktbare.

Sandvika videregående skole, 1STA, Akershus

Gruppe 1:

Vi mener det å få barn er en naturlig del av livet som alle som vil burde ha sjansen til å få oppleve, og vi mener at når vi med hjelp av dagens teknologi kan gjøre dette mulig for alle burde vi ikke kaste det bort. Derfor mener vi assistert befruktning burde være lovlig, men kun mot betaling.

For at noen form for assistert befruktning skal være lovlig må det kommende barnet være forsikret om at det har et sted å bo om forelderen/foreldrene skulle komme i en situasjon der de ikke har kapasitet til å ta vare på et barn. Eksemplet på slik forsikring kan være et familiemedlem som har undertegnet på seg ansvaret om noe skulle gå galt med barnets foreldrene.

Former for assistert befruktning som sæddonasjon burde i alle tilfeller være lovlig (så lenge det følger reglene over), men ved bruk av metoder som surrogati burde det finnes spesielle regler (i tillegg til de nevnt ovenfor).

Ved bruk av metoder som surrogati skal minst ett av visse krav være oppfylt for å få tilbudet:

-Kvinnen kan ikke føde barnet selv

-Sjansen for arvelige sykdommer er høy

-Sjansen for at moren blir skadet under fødselen er høy

Disse kravene er til for å unngå tilfeller der surrogati blir brukt, men ikke har vært unødvendig. Tilfeller der for eksempel surrogati har blitt brukt av kvinner for å blant annet holde midjen, eller unngå kvalmen.

To mennesker med samme kjønn burde ha muligheten til å få assistert befruktning. Om ett eller flere av kravene over er utfylt kan også surrogati bli tilbudt, men dette er kun om nødvendig. Selv om mange mener et barn trenger en forelder fra begge kjønn, mener vi dette fortsatt ikke burde være noe problem. Dersom homofile par får lov til å adoptere, som de har fått lov til siden 2008, mener vi de også burde kunne få assistert befruktning.

Gruppe 2:

I Norge er ikke surrogati lov, men i rekke andre land som USA, India, Russland, Ukraina, Belgia, Danmark, Nederland, Spania og Storbritannia, er dette lov. Surrogatitjenester i disse landene blir ofte benyttet av norske borgere, spesielt i India, Russland og Ukraina hvor det er ikke er så mye penger. Vi mener det bør være betaling til surrogatmoren, fordi hun bærer et barn i 9 måneder. Alle avgjørelser som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, dette er noe Bioteknologirådet vektlegger.

Argumenter for surrogati:

1.     De som ikke har mulighet til å få barn, kan få den muligheten ved hjelp av surrogati.

Surrogati vil skje, uansett hvordan dette reguleres i Norge. Mange mener at forbudet mot surrogati forskjellsbehandler noen kvinner som faktisk trenger assistert befruktning, for eksempel til kvinner som ikke har egen livmor. Vi mener at det bør være gode grunner til at for å begrense folks muligheter til å kunne få egne barn.

I Norge er det rikelig med valgmuligheter og en god velferdsstat, dette gjør Norge til det beste samfunnet for surrogat.

2. En kvinne som bærer fram en annen kvinnes barn, bærer et barn uten sitt DNA

På denne måten vil barnet lignet på sine egentlige foreldre, og det vil ikke være noe tegn på at barnet var født fra en annen kvinne. Barnet vil da føles som deres eget.

Argumenter mot surrogati:

1.     Fattige gjør mer for betaling

Det er alltid en risiko for moren når det innebærer fødsler. Surrogatmoren for i noen tilfeller betalt, og for fattige kvinner kan dette åpne for utnyttelse. Helsen i fattige strøk er nødvendigvis ikke så bra, så barnets liv kan innebære mer sykdommer enn f.eks barn som blir født i Norge hvor det er tilgang til medisiner og helsehjelp 24/7. Pengene går nødvendigvis ikke til mat eller drikke, men kan gå til rus eller alkohol.   Løsningen er enkel, vi mener at surrogati fra kvinner som lever under fattigdomsgrensen bør være forbudt.

2.     Det blir regnet som prostitusjon

En surrogatmor blir leid i 9 måneder ved så gå over til sitt normale liv. Å bære et barn en stor risiko å ta, og kan være dødelig for surrogatmoren å bære barnet. Hvorfor risikere livet sitt på den måten. For alvorlige, langvarige eller livstruende komplikasjoner under svangerskap og fødsel er sannsynligheten liten i Norge, men det er også en fare for psykiske plager. Livet til surrogat moren blir totalt endret før og etter fødsel av barn. Kvinnekroppen bør ikke gjøres til gjenstand for utlån eller utleie. Hvis det åpnes for kjøp av produksjon av barn, kan dette bidra til å åpne opp for leie og salg av kroppslige funksjoner, organer og celler.

Vår konklusjon er enkel, vi er for surrogati i Norge. Det er selvsagt en risiko for surrogatmoren, men i Norge er det ingen som blir tvunget til å gjøre det, her snakker vi om et land som har rikelig med valgmuligheter og en god velferdsstat. Vi mener at surrogatmoren bør få betalt for å bære barnet og samtidig at hun blir informert over hva som skjer før, under og etter prosessen. Dette gjør det tryggere for å få barn ved hjelp av denne prosessen, slik at man ikke blir svindlet, og man er sikker på at barnet er ditt etter fødselen. Norge har et veldig bra helsevesen slik at det er en liten sannsynlighet for surrogatmoren å dø under fødselen. Surrogatmoren vil få 100 % støtte fra paret hun bærer barnet for, altså helsemessige årsaker. Mange argumenter for adopsjon og mot surrogati fordi det er «barnehandel», men adopsjon er like mye kjøp av barn. Via adopsjon kjøper man barn i et marked, mens surrogati så betaler man for tjenesten å bære frem sitt eget barn.  Derfor mener vi det bør være en mulighet for å hjelpe par som sliter med å få barn, ved hjelp av surrogati i Norge.

Sandvika videregående skole, 1STC, Akershus

Gruppe 1:

Det er to typer surrogati. Altruistisk surrogati som er når surrogatmoren ikke får betalt. Da vil for eksempel en nær venn eller slektning bære barnet for noen andre. Den andre er kommersiell surrogati. Da er det en surrogat som bærer et barn for et annet par, som sitt yrke.

En negativ side ved altruistisk surrogati, er hvis et par som sliter med å få barn ikke har noe annet valg enn surrogati (og ikke vil adoptere) så legger dette et veldig stort press på vennen/slektningen. Dette kan være noe som er veldig mye å spørre noen om å gjøre. Det å få et barn fører til stort press på kvinnens kropp og som kan føre til at de ikke kan jobbe heltid. Dette vil da komme i veien for arbeidet til kvinnen i tillegg til å sette en byrde på helsen hennes.

Norske myndigheter mener at kommersiell surrogati er en risiko for menneskehandling og utnytting, fordi de fleste surrogatmødre kommer fra fattige land hvor slike omstendigheter ikke er uvanlige. Vi mener det er en reell sjanse dette kan skje i land som for eksempel India. Hvis man har en stor operasjon i et usterilt miljø vil det ikke være sunt for mor eller barn, men hvis det er i et lite land med et kraftig lovverk og mange grundige kontroller, så er kommersiell surrogati en mulighet.

Altruistisk surrogati kan være bedre enn kommersiell surrogati (der surrogatmoren får betalt) siden det fører til at det å føde et barn ikke blir en industri. Hvis surrogati ble en industri hadde det ført til at man hadde kvinner i samfunnet som blir levende rugekasser for andres barn. Da ville noen kvinner alltid måtte være gravide for å få en inntekt.

Av de to typene så er kommersiell surrogati det beste alternativet. Da kan man ha selskaper som fokuserer på surrogati. Dette gjør det enklere for folk som har behov for assistert befruktning å nå riktig person, for eksempel kan det være en annonse i en avis eller en nettside. Istedenfor å presse en du elsker å føde barnet ditt, så kan du få en fremmed til å gjøre det, som er avhengig av inntekten.

Gruppe 2:

Det finnes mange etiske problemer med surrogati. Ikke alle er like enkle å ha en mening om, og derfor foreslår jeg at vi starter med å fortelle hva surrogati baserer seg på. Surrogati, er enkelt og greit, prøverørsbefruktning hvor barnet fødes i en annen kvinnes kropp. Dette kan skyldes at den opprinnelige kvinnen som ønsket barn ikke har muligheten til så, grunnet sykdommer eller for høy risiko. I Norge er det ikke tillatt med surrogati.

Går man over på den etiske problemstillingen, så er det mye og ta av. Særdeles mange er imot å tillate surrogati i Norge. Mange mener at man utnytter en kvinnes kropp til å bære fram en annens barn. Som alle vet er jo fødsel en av de farligste tingene et menneske kan gå igjennom, og å ha det som et yrke gjør det til en veldig farlig jobb. Dessuten, siden surrogati ikke er tillatt i mange land, drar ofte folk til fattige land for å bruke en surrogat mor der.

Et eksempel mange vier til er et par fra Australia som brukte en surrogat mor fra Thailand. Denne kvinnen var fattig, og hadde egentlig ikke noe reelt valg, når det kom til å ta jobben. Den fattige kvinnen fra Thailand tok jobben, og endte opp med to barn i stedet for ett, hvorav det ene hadde Downs-syndrom. Det australske paret valgte å bare ta det ene barnet, og etterlot den fattige kvinnen med et barn med Downs.

Dette viser hvor lite regulert bruken av surrogat mødre er, og hvor store konsekvenser bruken av surrogat mødre kan bli. Et annet senario er: hva gjør man viss surrogat moren dør under fødselen? Skal man da stilles for uaktsomt drap? Vil paret som bestilte tjenesten være ansvarlig for surrogatmorens død? Det er mange spørsmål i denne sammenheng, og ikke alle er like lette å få svaret på. Dette er kanskje noe av grunnen til at motstanden mot surrogati er såpass stor.

Ser man på de positive sidene med surrogati, så det er dessverre ikke mange positive sider. En fin side med å tillate surrogati, er at lesbiske og homofile får større tilgang til å skaffe seg sitt eget barn. Dette er muligheter de ikke har hatt tidligere, og det vil øke likestillingen i samfunnet. Noen mener at surrogati burde bli tillat, men mot betaling. Altså vil det bli som det tidligere populære amme yrket. Med nåtidens teknologi, er dødeligheten ved fødsel mye lavere enn den var for hundre år side, med den er der fortsatt.

Så surrogati er fortsatt et meget omdiskutert tema, med mange vinklinger om meninger. Skal jeg bestemme om jeg er imot eller for, så må jeg lande på imot. Det er fordi følgene av surrogati er som oftest negative enn positive.

Sandvika videregående skole, 1STG, Akershus

Gruppe 1:

Burde assistert befruktning være lov I Norge? Dette er et omstridt tema, som legger press på etiske og teknologiske problemstillinger. Assistert befruktning går ut på å ta egg fra moren og sædceller fra faren for så å befrukte egget utenfor kroppen, for så sette det befruktede egget inn I livmoren igjen. Egget som blir tatt ut er ute av kroppen I ca. en dag hvor det observeres for å se om embryoet utvikler seg som det skal. Denne metoden hjelper par som ikke kan få barn naturlig. Prosessen kalles IVF (in vitro-fertilisering) og ble tatt i bruk for første gang i 1978. Hoved årsaken for kvinner er hovedsakelig at livmoren ikke slipper egg. Hos menn er det at det er for få svømmedyktige sædceller, som da gjør det vanskelig å befrukte et egg. Et alternativ for assistert befruktning er surrogati.  Surrogati kan I hovedsak gjennomføres på to måter. Tradisjonell surrogati, der hvor surrogatmoren er barnets biologiske mor, og egget blir kunstig befruktet. Det finnes også altruistisk surrogati, det er når de befruktede eggene blir puttet inn i en annen livmor enn der eggene stammer fra. Det blir som en eggtransplantasjon hvor man bærer barnet på noen andre sin vegne. Surrogatmødre er ofte venner eller familie av foreldrene. Altruistisk surrogati er ikke lovlig i Norge. Kunstig inseminasjon er en annen form for embryoteknologi som brukes i husdyravl. Dette fungerer på sammen måte som IVF, men det blir dannet flere embryoer som blir satt inn i hver sin fostermor. Dette er en prosess som brukes til å avle opp flest mulige gunstige egenskaper hos dyrene. Ingen av disse metodene er tillatt I Norge. Embryoteknologi gir ufrivillige barnløse par muligheten til å få barn.

Surrogati er i dag ikke tillatt i Norge, men det er noen nordmenn som velger å dra til utlandet for å få gjennomført det. Det finnes ingen regler for at det er ulovlig for nordmenn å dra til utlandet for å gjennomføre handlingen. Surrogati innebærer at den personen som føder barnet for paret er barnets mor og farskap bestemmes etter barneloven. Farskap kan fastsettes etter norske regler dersom han som er oppgitt som far er bosatt i Norge (Barneloven § 81).

Barneloven §3 sier at hvis kvinnen som føder barnet er gift er det ektemannen som er barnets far. Overføring av morskap kan bare skje ved at man søker om adopsjon.

I Nederland og Australia er de for eksempel kun lov med altruistisk surrogati som betyr at surrogatmor kun får dekket utgifter som gjelder svangerskapet og de pengene hun taper i arbeidsinntekter. Imens kommersielle betyr at surrogatmor får betaling for å bære frem barnet. Noen land har lover og regler som sier at kun altruistisk surrogati er lov for å unngå at surrogatmødre bærer frem et barn kun for å tjene penger og ikke at hun ønsker det. Samtidig er det heller ikke lov i Australia og Nederland at man bruker tradisjonell surrogati, som er at surrogatmor bruker sine egne egg til unnfangelse. I land som India, Thailand, Russland og flere stater i USA er alle former for surrogati lov. I Italia er det helt forbudt å inngå en kontrakt for surrogati og man kan få straff for det.

Etter vår mening er surrogati en løsning som ikke burde tilbys. Hva er vitsen? Vi mener adopsjon er en løsning som både er god for barn og foreldre. Alle behov blir tilfredsstilt. Med surrogati vi det alltid være noe kunstig med det hele. At en annen kvinne enten er moren til, eller ha båret frem barnet.  Hvis det var lov med surrogati I Norge syntes vi ikke det burde kunne gjøres mot betaling. Det burde gjøres fordi man har lyst til enten å bidra eller hjelpe. Vi mener derfor at altruistisk surrogati burde være det eneste mulige tilbudet, hvis det først skulle vært tillatt.

Det må være en veldig rar måte å ”jobbe” på for surrogatmoren. Få penger for å lage et nytt liv. Det å gi fødsel er ikke bare -bare, det er en stor påkjennelse for kroppen, som gjør mye med deg over lang tid.

Gruppe 2:

Surrogati blir i dag ikke gjennom ført i Norge på noen som helst måte, verken med eller uten betaling. Dette er vi ikke alene om, men det finnes også land hvor bruk av en surrogat mor er lov. USA var det første landet som fikk gjennomført et vellykket surrogat barn. Det har etter dette hvert lov i USA, og sener har andre land som Thailand, India og Canada også gjort dette lovlig. For å kunne sette oss inn i om dette skal bli tillat i Norge må vi se på hvilke utfall en surrogat mor kan gi.

En surrogat mor er med på å gjøre det mulig for flere å få en datter eller sønn som er deres biologiske barn. Dette gjelds da for par som ikke har noen annen mulighet enn å adoptere. Et adoptivbarn er like ”bra” som et biologisk barn, men det er noe mer intenst, en sterkere tilknytning, ved å ha et barn som er også biologisk sett ditt.

Det er forskjeller på hvor strenge regler det er rundt surrogati fra land til land. I USA har de over tid bygd opp et sikkerhets nett rundt surrogati som fører til at surrogati blir gjennomført rett. Både den biologiske familien og surrogat moren har rettigheter som gjøre at de føler seg trygge. I USA må begge parter gå gjennom en psykisk og fysisk sjekk, det blir holdt møter som gjør at surrogat moren og paret som ønsker barn blir kjent, og surrogat moren må være økonomisk stabil så en mulig betaling ikke har noen spesiell innvirkning på hennes økonomi.

Vi mener at hvis Norge gjør det lovlig med surrogati i Norge burde det være organisert ved private, eller statelig eide klinikker i helsenæringen under siviliserte forhold. Hvis surrogati blir gjennomført under de samme forholdene som i USA, er Norge en nasjon som kan få gjennomført dette uten en stor risiko for misbruk, fordi Norge er en såpas velutviklet nasjon. Vi mener også at surrogatmoren burde ha vært gravid fra før, slik at hun vet hvilken påkjenning det kan være på kroppen å være gravid. Surrogat moren sine rettigheter må også skrives ned i en kontrakt, og skal ikke bli overskredet.

Et viktig etisk dilemma rundt surrogati er hvilket det skal gjennomføres betaling eller ikke. Vi mener det skal gjennom føres betaling, fordi kvinnene som er surrogat mødre vil ha krav om å være økonomisk stabil, hvilket betyr at hun kun vil melde seg opp til å være surrogat mor, fordi hun ønsker å hjelpe andre par. Mange vil se på det å betale en kvinne for å bære frem barnet deres som en misbruk og brudd på menneskerettigheten, gjennom at kvinnen blir behandlet som en ”ting”, men det er dette vi ønsker at ikke skal være problemet gjennom at summen kun er der fordi det kan være en stor påkjenning å bære frem et barn som ikke er ditt. Et annet problem med betaling er hvis det skulle skje en ulykke, eller lignende slik at barnet dør. Det kan være av en helt naturlig grunn, men uansett vil dette være en sterk på kjenning både for surrogat moren og den biologiske familien. Vi mener at surrogat moren fortsatt har rett til å få pengene, så lenge barnets død er uforskyldt. Det vil alltid være en risiko ved å bære frem og føde barn, men det er også naturlig, så det vil i de ytterst får tilfellene bli en realitet at barnet eller surrogatmoren dør.

Hvis det imidlertid ikke blir tillat med betaling i Norge, mener vi at surrogat moren har rett til å få forskjellige kostnader som hun må dekke dekket når hun er gravid. Enten dette er skyldt sykdom eller fravær fra jobben. Den biologiske familien er da pliktet til å dekke disse kostnadene for surrogatmoren, men de må ikke betale henne noe mer.

Sjøvegan videregåene skole, 3PÅB, Troms

Surrogati er ikke tillatt i Norge i dag. Et argument for at lovgivningen skal endres, er fordi homofile ikke har mulighet til å få egne biologiske barn på annen måte. I tillegg finnes det par som av medisinske årsaker ikke kan bære fram egne barn. I tillegg bør det tillates for enslige menn og kvinner, slik at man har samme mulighet og rettigheter uansett hvordan siviltilstand man er i.

En risiko er at det kan oppstå en følelsesmessig tilknytning mellom surrogatmor og barnet som er blitt båret fram, og prosessen bør derfor følges opp, både underveis og i ettertid.

Det bør tas betaling, men det må finnes en økonomisk begrensning slik at ingen vil gjøre stor profitt på dette, og gjøre det til levebrød. Det bør kontrolleres at kvinnene kun gjør dette av eget ønske om å hjelpe andre i en vanskelig situasjon. Dette kan være et argument for at det ikke bør tas betaling. Men det er tross alt en viss belastning, både økonomisk, fysisk, psykisk og sosialt å gå gravid. Derfor bør det kanskje betales en viss sum til surrogatmor.

Sjøvegan videregående skole, 3STA, Troms

Vi mener surrogati bør bli tillatt i Norge, ved strenge regler. Hvis en kvinne skulle, for eksempel, havne i en ulykke og på en eller annen måte ikke være i stand til å bære fram et barn – og om hun fremdeles skulle ønske barn – kan en annen kvinne i dette tilfellet bære fram barnet. Det hadde vært en flott løsning, så lenge surrogatmoren er underforstått med alle mulige konsekvenser og bivirkninger.

Å få surrogati tillatt i Norge, vil redusere andelen kvinner som reiser til utlandet for å få det gjennomført. Det vil kunne skje i hjemlandet, barnet vil få samme statsborgerskap som den biologiske moren, og man får alt under kontrollerte forhold.

De biologiske foreldrene bør imidlertid betale alle kostnader. Dette innebærer legetimer, ultralyd, mammaklær ol.

Det bør være en standard betaling til surrogatmødre, med eventuelt pålegg avhengig av hvor mye de tjener hvis de er i fast lønnet arbeid.

Skeisvang videregående skole, 1STA, Rogaland

Skal surrogati bli tillatt i Norge, bør det være mot betaling. Det bør også skje ”privat” altså at staten ikke betaler for det. Hvis moren ikke klarer å bære fram et barn av medisinske årsaker burde dette være et tilbud for henne. På denne måten kan par som ikke klarer å bære fram  egne barn få hjelp til å bære barnet fram. Blir det tillatt i Norge, blir det mindre styr med visum, kontakt med utlandet og uklare avtaler. Dette vil gi ett mer positivt forhold til surrogati, noe vi syns er bra.

St. Olav videregående skole, 1STA, Rogaland

For:

• Homofile par bør ha samme muligheter som heterofile

Imot:

• Vanskelig å organisere på en trygg måt

• Surrogatmor kan manipuleres eller presses

• Viktig å ha riktig bakgrunn og adferd under svangerskap

Stange videregående skole, 1STA, Hedmark

Om surrogati skal være lovlig eller ikke er et veldig omstridt tema i Norge, og politikerne klarer ikke å enes om nettopp dette, for det finnes mange argumenter både for og mot.

En av de viktigste grunnene til at surrogati burde bli lovlig i Norge er at mange par, både heterofile og homofile, ikke har muligheten til å få sitt eget barn. Selv om adopsjon er en god mulighet til å både få seg et barn og å hjelpe noen i en vanskelig situasjon, er det mange som savner hele opplevelsen rundt det å få barn. Ved surrogati ville de vordende foreldrene hatt muligheten til å holde god kontakt med surrogatmoren, delta i store deler av graviditetsprosessen og være av de første til å møte sitt nyfødte barn.

Det viser seg dessuten at de som virkelig ønsker å få et barn, velvillig drar til utlandet og finner seg en surrogatmor der når de ikke får gjort det her hjemme. For alle involvert ville det ha vært et bedre alternativ om alt dette kunne foregå her i Norge, i trygge omgivelser og med godt helsepersonell til å holde både surrogatmoren og barnet utenfor fare. Et stort problem med surrogati i utlandet er nemlig en mangel på gode ordninger, som fører til at fattige kvinner kan ta på seg å bære frem et barn kun for å få penger, eller det kan rett og slett dreie seg om menneskehandel.

En forutsetning for å legalisere surrogati i Norge ville være et velfungerende system på lik linje med adopsjon, med hjemmebesøk og intervjuer for å forsikre seg om at paret som ønsker seg et barn er egnet til å være foreldre. Man måtte også hatt en slags organisasjon hvor man kan melde seg som surrogatmor for å sørge for at de også er egnet til den jobben det er å bære frem et barn for noen andre, så foreldrene kan være sikre på at kvinnen som skal bære frem deres barn er godt egnet og til å stole på. Det må også sørges for at valget om å bli surrogatmor er 100% frivillig, og at enhver av kvinnene er klar over hvilken risiko det er å føde et barn.

Et av kriteriene til surrogatmødrene burde blant annet være at de har barn fra før, for det kan være ganske overveldende å føde et barn, og det vil være større sjanse for en problemfri prosess emosjonelt sett hvis kvinnen har født tidligere. Om det burde være pengebetalinger involvert er vanskelig å svare på, for det er jo en stor påkjenning for en kvinne å bære frem et barn, både fysisk og emosjonelt, så en slags kompensasjon ville bare vært rimelig. Men da kan problemet med at folk lar seg kjøpe oppstå, og det hele blir uetisk. I tillegg vil det bli til at kun folk med mye penger får muligheten til å kjøpe seg et barn, og det ville være vanskelig å skulle sette en pris på et menneske. Et godt alternativ ville være at kvinnen ikke fikk noen direkte betaling, men pengestøtte til å kjøpe eventuelle ting som blir nødvendig under graviditeten, som mammaklær.

Nei-siden mener at surrogati ikke burde være lovlig fordi kvinnen som bærer frem barnet ikke vil være den som oppdrar barnet, og at det er en dårlig ting. Dette ser vi derimot bort ifra, for dette har ingen vesentlig relevans for barnets oppvekst, og er et svakt argument i en så stor sak. I mange år har nordmenn adoptert barn både fra utlandet og innad i Norge, og disse barna blir verken oppdratt av biologisk far eller mor, men har fortsatt samme forutsetninger som andre mennesker til å kunne leve et godt liv.

Alt i alt ser vi ulempene ved surrogati, men vi ser også mange fordeler ved det, og forutsatt at man har et velfungerende system med gode ordninger for alle parter involvert, er det fordelene som for oss veier tyngst.

Stavanger katedralskole, 1MDG, Rogaland

Det er delte meninger om surrogati. De fleste mener at surrogatmoren selv bestemmer om hun vil ha betalt for det eller ikke. Alturistisk surrogati kan imidlertid føre til at kvinner føler seg presset til å hjelpe venner eller familiemedlem. Gratis surrogati gjør at det kan virke som om barnet har mindre verdi.

Stavanger Katedralskole, 1STE, Rogaland

I klasse 1STE på Stavanger Katedralskole var det enighet om ikke å innføre mulighet for surrogati i Norge. Dette er på bakgrunn av det vi anser som en fare for økonomisk motivasjon fra donors side, som igjen kan utvikle seg til en undergrunnsindustri, som kan minne om dagens prostitusjon. I tillegg vil dette være en stor påkjenning for donors kropp sammenlignet med for eksempel sæddonasjon. Likevel kom det frem flere gode argumenter for surrogati i Norge. Bland dem; den eventuelle likestillingen når det kommer til homofile og lesbiske. Et problem vi møter på i dag, er at flere norske ufrivillig barnløse reiser til India for å benytte seg av surrogati. En regulert surrogatiordning i Norge vil da medføre en bedre behandling og oppfølging av donor i forkant, under, og etter svangerskapet. Selv om disse argumentene er både saklige og overbevisende, var det stor enighet i klassen om at farene var større enn fordelene.

Sunndal vidaregåande skole, 1ST3, 4, Møre og Romsdal

Surrogati er ikke tillatt i Norge i dag. Vi vil diskutere om det bør være lov både med og uten betaling.

Argumenter FOR:

–       Det er fint at man kan hjelpe andre med å få barn, fordi dette er en av de største gavene man kan gi. Dette gjelder både om det er familiemedlemmer, venner eller ukjente man hjelper

–       Surrogati kan bidra økonomisk. Hvis noen skal være surrogatmor bør det være betaling siden en kvinne «ofrer» kroppen sin.

–       Det er fint at også kvinner som ikke kan bære frem et barn får muligheten til å få barn med egne og partnerens gener

–       Det er en vinn-vinn-situasjon, da både foreldre og surrogatmor får noe ønsket ut av situasjonen

–       Nordmenn reiser til andre land for å gjøre dette. Det bør da også være mulig å gjennomføre dette her i landet

Argumenter MOT:

–       Surrogati er ikke naturlig, og man skal ikke tukle med naturen

–       Kvinnen kan bli tilknyttet barnet, som kan skape fysiske og psykiske lidelser etter fødsel.

–       Surrogati kan bli en ”avhengighet”. Kvinner ser på det som en jobb, eller en måte og tjene penger på.

–       Det kan skape problemer for barnet, når han/hun finner ut at den biologiske moren ikke fødde han/hun. Barnet kan tenke: Skal jeg møte henne, vil jeg møte henne.

–       Når det er snakk om familie eller venner kan andre venninner føler press om å hjelpe venninnen sin. Hvis de har barn selv og vet hvor fantastisk det er, så kan de synes synd på venninnen som ikke kan bære fram ungen sin.

–       Surrogati er en stor belastning på kroppen. Strekkmerker, kvalme, smerter under fødsel osv.

–       Spesielt studenter finner surrogati som en mulighet til å tjene penger

–       Familier kan ”utnytte” datteren sin til å være surrogat fordi de har dårlig økonomi og trenger pengene.

Konklusjon: Her har vi en dissens, klassen delte seg ca i to.

  1. Det er fint at andre vil hjelpe og ofre kroppen sin for å hjelpe andre med å få barn (enten det gjelder familie, venner eller ukjente), men vi mener at kvinnene kommer til å få store fysisk og psykisk lidelser etter å ha vært surrogatmor. Vi mener det er en for stor påkjenning på kvinnen, og mange unge jenter kan utnytte muligheten fordi de trenger penger fordi de sliter økonomisk. Derfor er vi imot surrogati med eller uten betaling.
  2. Det er fint at noen vil hjelpe andre med å få barn (enten det gjelder familie, venner eller ukjente), og dette bør de også få muligheten til i Norge. Det bør være med betaling, både for tapt arbeid og «kroppslig slitasje». Reglene bør være klare, slik at vi unngår utnytting av jenter. For eks aldersgrenser, krav om tidligere barn, maks antall surrogatbarn eller lignende         

Tryggheim videregående skole, 1STB, Rogaland

Ja, fordi:

– Det er bedre at vi har surrogati her i Norge hvor vi har gode helsearbeidere, enn at norske par skaffer surrogatmor i et u-land der kvinner gjør dette bare for å ha noe å leve. Der kan det være en ekstra påkjenning for kroppen deres å få barn – både fordi surrogatmødre ofte har født mange egne barn tidligere, og fordi f.eks. asiatiske kvinner er mindre enn norske/europeiske og må bære frem større/tyngre fostre enn kroppen deres er laget for.

Nei, fordi:

– Fødsler innebærer komplikasjoner som kan være en risiko for moren. Keisersnitt kan være en komplikasjon som kan gå galt.

– Hvis surrogatmoren blir betalt, vil dette åpne for utnyttelse av fattige kvinner. Fattige gjør mer for betaling.

– Hva hvis surrogatmoren ønsker å beholde barnet selv – hvem har egentlig foreldreretten?

– Hva hvis barnet viser seg å være sykt, og foreldrene ikke vil ha det likevel, kan de da «tvinges» til å ta vare på et «uønsket» barn, eller ender vi opp med et foreldreløst barn som må adopteres bort?

Flertallets konklusjon: Dette er ikke greit, og vi bør få strenge regler mot surrogati også i fremtiden.

Ulstein vidaregåande skule, 1TT1, Møre og Romsdal

Surrogati kan vere eit godt alternativ for par som ikkje kan få barn naturleg. Dette er også ein fordel for personar som ofte må vente lenge med å stifte familie til dømes topp idrettsutøvarar og studentar som vil ha høg utdanning. I Noreg vil dette kanskje føre til eit klasseskile der rike kvinner utnyttar denne ordninge, slik dei slepp å føde sjølv.

Adopsjon er eit betre og meir hjelpsomt alternativ for begge partar. Samfunnet har eit stort behov for å kunne ta vare på dei som allereie har blitt født sidan det ikkje er alle foreldre som kan ta vare på borna sine etter fødsel pga dårlig økonomi og miljø/alder. Difor meinar fleirtalet i klassa at surrogati ikkje burde bli eit alternativ i Noreg.

Vardafjell videregående skole, 1STA, Rogaland

Klassen var meget delt når det kom til om vi var for eller imot surrogati. Mange hadde delte meninger, og var usikre på hva de mente. Argumentene imot var at det er unaturlig, og at om man har muligheten, og virkelig ønsker seg barn, bør du kunne bære det fram selv. Mange mente også at det lett kunne misbrukes. Vi kom til enighet om at mange kvinner ville utnyttet surrogati som en mulighet for å bevare sin daværende kropp, noe vi ikke mener er en god nok grunn for å bruke surrogat. Argumentene for, var at surrogati er akseptabelt med visse krav. Noen mener at det bør foretas en streng og grundig undersøkelse på hvorfor dette inngrepet er ønsket. Om personen av helsemessige eller fysiske grunner ikke kan bære frem barnet selv, er surrogati en fin mulighet for disse personene. Man må altså ha en god grunn og gode forutsetninger for å kunne ta vare på barnet, for at surrogati skal godtas som alternativ. En må ha gode grunner for å få benytte seg av surrogati. Konklusjonen er at klassen var både for og imot, og at surrogati er akseptabelt under meget kontrollerte omstendigheter. Klassen er også delt når det gjelder om det bør være med eller uten betaling hvis surrogati blir tillatt; et lite flertall mener det bør være med siden det er en stor belastning.

Vestby videregående skole, 1STF, Akershus

Ja, men bare for mannlige homofile eller andre med medisinske tilstander som hindrer dem i å få sine egne barn. I Norge er det for øyeblikket ikke mulig for mannlige homofile å skaffe seg sine egne biologiske barn, og vi mener at de bør ha tilgang til denne muligheten. I tillegg kommer dette til å hindre dem fra å gjøre dette i utlandet. Å være en surrogatmor bør være et betalt yrke siden det er ekstremt krevende arbeid, og det sliter mye på kroppen. Det er også veldig krevende psykisk, siden de må gi fra seg en baby som de har vært gravid med i flere måneder og mest sannsynlig blitt knyttet til.

Vågen videregående skole, 1MDAA, Rogaland

Problemstillingen om surrogati delte klassens mening i to, men et svakt flertall falt på at surrogati ikke burde tillates i Norge. Hvis surrogati tillates i Norge er det større sjanse for at det vil utføres på en mer rettferdig måte for begge parter. I India har ikke kvinner like mange rettigheter, som kvinner i Norge, og mange kan bli presset på grunn av økonomien. Om det skulle oppstå en konflikt mellom de to partene, vil surrogatmoren være det svakere leddet. På grunn av dårlig økonomi, vil ikke kvinnen ha tilgang til rettshjelp. Derfor vil rettighetene hennes bli svekket.

På en annen side kan surrogati føre til en del etiske problemer. For eksempel så kan kvinnen bli kontrollert av paret, ved at hun blir tildelt en spesifikk diet og medisiner. Det kan også oppstå komplikasjoner under graviditet og fødsel som er en ulempe ved det å være surrogatmor. Det å tillate surrogati vil også koste staten en del penger, bl.a. det å utføre assistert befruktning, sykehusbesøk, ultralyd, osv. Viser det seg at fosteret har en sykdom, er det paret som har avgjørelsen om abort, og surrogatmoren har ingenting hun skulle sakt. Surrogatmor kan også bli knyttet til barnet, som vil være en stor belastning for henne.

Flertallet i 1mdaa på vågen videregående skole syntes at ulempene var flere enn fordelene ved å tillate surrogati i Norge. Samtidig er det et bedre alternativ enn det at norske par reiser til India for å utføre surrogati, med tanke på at kvinnens rettigheter blir undertrykt.

Vågsbygd videregående skole, 1D, Vest-Agder

Dette spørsmålet var vi enige om at har mange sider og er vanskelig. Et lite flertall er for at dette blir lov, da med betaling.

Argumenter for dette er at betaling vil gi en mer forpliktende avtale, og at vi derfor unngår at foreldrene likevel ikke vil ha barnet når det blir født. Det er også et stor og belastende jobb og et stor ansvar for den som bærer fram barnet, og da kan det gi henne inntekt.

En forutsetning må være at surrogatmor gjør dette frivillig. Ordningen bør være offentlig, med betaling gjennom offentlige organer slik at dette ikke blir en privatisert ordning.

Det bør også kunne stilles krav til surrogatmor under svangerskapet, som å unngå rusmidler, og spise riktig mat.

Mange som ønsker seg barn vil veldig gjerne ha barn med som har deres egne gener, og da kan surrogati være en løsning. Det er også lov i andre land, og da kan Norge tillate det samme. I mange land blir surrogati en form for menneskehandel, med utnyttelse av fattige surrogatmødre som trenger inntekt, og «kjøp» av barn. Tillatelse i Norge vil kunne hindre at nordmenn benytter usunne surrogatiavtaler andre steder.

Argumenter mot er at bruk av surrogati er at man også i Norge kan risikere utnyttelse og usunne avtaler. Det kan også være følelsesmessig vanskelig for surrogatmor å gi fra seg barnet ved fødselen. Slektninger til de som ønsker seg barn kan føle seg presset til å være surrogatmødre.

Det er mange barn som trenger foreldre og adopsjon er derfor et godt alternativ.

Vågsbygd videregående skole, 1DaDR, Vest-Agder

Ja, med betaling, fordi det er en veldig fin opplevelse for de som ikke har mulighet til å få barn. Men det må legges strenge regler for at det skal være mulig å få dette lovforslaget til.

Begge parter må ha god økonomi sånn at yrket ikke skal bli det samme som prostitusjon.

Øystese gymnas, 1B, Hordaland

Surrogati kan vurderast, men omstende må vere spesielle og alle andre moglegheiter bør vere vurdert, adopsjon spesielt. Begge partar bør også vente einige om krava, og utfordringane som kjem med. Surrogati skal ikkje brukast som ein jobb, difor skal det ikkje gå an å leva på pengane du tener på det. For å ta surrogati må du også gå gjennom ein prosess som gjer deg lov, denne prosessen kan være nokså lik på prosessen i adopsjonslova.

Problem som kva ein ska gjere i tilfelle som ungen blir sjuk eller foreldra og surrogatmora er ueinige, skal være avklart i ein kontrakt, eller liknande på førehand. Om det blir spontanabort, eller ungen døyr så må foreldra fortsatt betala og surrogati skal brukast som siste utveg.

Summen på betaling skal være lik, sjølv om du har eit forhold til personen eller ikkje. Foreldra må betale sjølv om ungen ikkje overlever, eller det blir spontanabort. Det må være ei nemnd som bestemmer kven som får/ikkje får lov til å ta surrogati.

 

 

 

Siden ble opprettet: 19.05.2015. Siden ble oppdatert: 21.05.2015

Relevante temasider

Flere nyheter

Arendalsuka: Kreftbehandling ved bruk av genterapi

12.04.2019

Bioteknologirådet, Kreftforeningen og Radforsk inviterer til podkast om.. Les mer »

Blir fremtidens kjøtt dyrket i laboratoriet?

12.04.2019

Hvor miljøvennlig er egentlig lab-burgeren? Og vil forbrukerne.. Les mer »

Nytt GENialt – les oss på nettbrett og mobil

11.04.2019

Mangler du lesestoff til påske? I den digitale.. Les mer »

Frokostmøte: Syntetisk biologi

11.04.2019

  Med ny DNA-teknologi er det mulig å.. Les mer »

Workshop for lærere: Nytt digitalt verktøy for ungdomsskolen

01.04.2019

På denne workshopen blir du kjent med det.. Les mer »

USA: Første genredigerte matvare på markedet

01.04.2019

Soyaolje, som er gjort sunnere ved genredigering, er.. Les mer »

Ole Frithjof Norheim ny leder for Bioteknologirådet

29.03.2019

  Lege og professor i medisinsk etikk ved.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen her

14.02.2019

Vi er glade for at meir enn 250.. Les mer »

Nyutviklet digitalt læringsverktøy for ungdom lanseres på Bioteknologidagen 14. februar

13.02.2019

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

Bioteknologidagen 2019: Vi oppsummerer utviklingen innen gen- og bioteknologi

13.02.2019

  Sekvensering av alle arter i verden, fosterdiagnostikk,.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter