21.05.2015

Ungdommen har talt

Seks elever og lærer rundt bord på naturfagrommet

Livlig diskusjon i klasse 1STC, Eidsvoll videregående skole. Foto: Signe Hausken//Eidsvoll vgs

Over tusen skolelever har sagt sin mening om fremtidens bioteknologilov. Et flertall av klassene i Ungdommens bioteknologiråd sier ja til surrogati, og nei til gentesting av barn for å finne idrettstalenter.

Av Truls Petersen

I vinter inviterte Bioteknologirådet videregående skoler over hele landet til å bli med på Ungdommens bioteknologiråd. Bakgrunnen er at bioteknologiloven skal revideres, og helseministeren har bedt Bioteknologirådet legge til rette for en bred debatt om loven. Gjennom Ungdommens bioteknologiråd kommer skoleelever til orde.

Elevene har svart på spørsmål om blant annet gentester, assistert befruktning og fosterdiagnostikk.

I alt 62 klasser fra 17 fylker har levert. Det betyr at godt over 1000 elever har deltatt i prosjektet.

– Det er tydelig at dette er temaer som engasjerer. Elevene har jobbet grundig med spørsmålene, sier Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen.

– Det er interessant for oss å få vite hvordan skoleelever ser på spørsmålene vi arbeider med. Dessuten er det veldig viktig at ungdom og unge voksne setter seg inn i spørsmål om bioteknologi. De som vokser opp nå vil stå overfor tilbud som ikke eksisterte for tidligere generasjoner, sier Halvorsen.

Mange for surrogati – med betaling

Mange klasser skriver at spørsmålet om surrogati førte til mye diskusjoner, og flere er delte i sitt syn.

Tendensen er likevel et flertall for surrogati. De som er for, skriver at det bør være strengt regulert, og mange sammenligner med reglene som finnes for adopsjon.

I samfunnsdebatten om surrogati, er det en del som mener surrogati er etisk mer forsvarlig dersom den som bærer frem barnet ikke får betalt, såkalt altruistisk surrogati. Svarene fra elevene er ganske tydelige på at surrogati, dersom det skal være tillatt, bør være med betaling.

Når det gjelder surrogati kommer et flertall blant skoleklassene altså til en annen konklusjon enn Bioteknologirådet. Et samlet bioteknologiråd uttalte nylig at kommersiell surrogati ikke bør bli tillatt. Flertallet av Bioteknologirådets medlemmer mener at også ikke-kommersiell (altruistisk) surrogati bør være forbudt. Et mindretall på to medlemmer mener at altruistisk surrogati under visse forutsetninger kan være en akseptabel metode for assistert befruktning.

LES MER: Slik svarte elevene

LES MER: Bioteknologirådets uttalelse om surrogati

Vil beskytte barns gener

Et annet spørsmål elevene ble invitert til å ta stilling til gjelder gentesting av barn. Et stort flertall av skoleklassene mener at gentester av barn kun skal brukes for å undersøke anlegg for alvorlig sykdom som det er mulig å forebygge tidlig. Elevene er kritiske til tester for talenter, personlighetstrekk og andre personlige egenskaper som ikke har med sykdom å gjøre.

Klasse 1STD ved Skeisvang videregående skole i Rogaland skriver at alle ønsker det beste for sine barn, men advarer mot “overivrige foreldre”. Klassen trekker frem gentester for idrettstalenter, og spør om resultatene fra slike tester vil gjøre noe godt for foreldrenes innstilling til barna.

Klasse 1STA fra samme skole sier det slik: – Barn burde selv finne ut hva de liker, uten å føle press fra foreldre og samfunn.

Fra klasserommet

Klasse 1STB ved Elvebakken vgs diskuterer bioteknologi. Foto: Truls Petersen

Ja til frysing av egg

Skoleklassene har også diskutert frysing av eggceller. Bør det bli lov for kvinner som ikke har noen spesiell medisinsk årsak å fryse ned egne egg for å sikre seg muligheten til å bli gravid senere i livet? Her svarte et klart flertall av skoleklassene ja. Elevene trekker frem argumenter som fleksibilitet i forhold til jobb, og det at mange ikke har funnet den rette før man er godt opp i tredveårene. En tydelig bekymring, både blant de som er imot og de som er for metoden, er at den åpner for at barn kan få foreldre som er for gamle. Mange av de som har gått inn for for at nedfrysing bør bli tillatt, anbefaler en øvre aldersgrense.

På dette punktet falt flertallet av ungdommene ned på motsatt konklusjon av Bioteknologirådets flertall. Da Bioteknologirådet behandlet saken i høst mente flertallet at et slikt tilbud kan skape økt press mot unge kvinner fra arbeidsgiver eller andre om å utsette graviditet.

Også fedre har rett til personvern

Skoleelevene diskuterte om det bør være tillatt å teste noens DNA uten å spørre om tillatelse. Her ble elevene bedt om å vurdere farskapstester. Hvis du er i tvil om faren din er din biologiske far – er det greit å sende inn et hårstrå av ham uten at han vet det?

Svarene viser at elevene er opptatt av barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Likevel er elevene tydelige på at også fedre har rett til personvern. Noen kaller det å teste uten samtykke for et tillitsbrudd. Flere sammenligner det med å stjele.

Klasse 1STC ved Sandvika videregående skole peker på at FNs barnekonvensjon gir alle rett til å kjenne sitt biologiske opphav.

Likevel har klassen stemt imot gentester uten samtykke:

– Det kan hende du ikke er den eneste som er usikker på om faren din er din biologiske far. Kanskje faren din selv lurer på om han er faren din, men ikke ønsker å få bekreftet eller avkreftet det. Da har han rett til å leve i uvitenhet om dette. Det blir feil av deg å skulle ta en test for å bekrefte eller avkrefte at han er faren din uten at han vil det. Det er feil å gå imot hans vilje fordi du er nysgjerrig.

Nord-Gudbrandsdalen videregående skole avdeling Otta i Oppland forteller at gutter og jenter hadde ulikt syn på spørsmålet:

­– Guttene mente at det ikke burde være lov. De tenkte mer på seg selv, hvis de hadde gjort noen gravide. De syntes at det var misbruk av identitet, og stjeling av DNA. – På den andre siden var jentene. De mente at dette burde vært lov. De mente at man burde få lov til å sjekke ved tvil, for de ville vite hvem faren var.

Møte med ministeren

Alle besvarelsene er tilgjengelige på Bioteknologirådets nettsider. I tillegg er en gruppe elever valgt ut for å presentere resultater fra prosjektet for helse- og omsorgsminister Bent Høie og leder av Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen.

Syv elever fra like mange fylker møter Bent Høie og Kristin Halvorsen fredag 22. mai.  Elevene skal fortelle om diskusjonen i sin klasse og oppsummere de viktigste budskapene fra hele landet.

LES MER: Slik svarte elevene

Siden ble opprettet: 21.05.2015. Siden ble oppdatert: 09.11.2015

Relevante temasider

Flere nyheter

DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

12.09.2018

  Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter.. Les mer »

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO) i Norge

06.09.2018

Lansering og debatt om fremtidens GMO-regelverk. Tid: Tirsdag.. Les mer »

Åpent møte 16. oktober: GMO i Afrika

30.08.2018

Hvilken rolle kan genteknologi ha i utviklings- og.. Les mer »

Bioteknologi og livsvitenskap inn i ungdomsskolen

27.08.2018

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

Stamceller – fra hype til håp?

19.08.2018

Etter noen år utenfor rampelyset skaper stamcelleteknologi igjen.. Les mer »

Regelverket for GMO-legemidler må avklares, mener Bioteknologirådet

16.08.2018

Et komplekst og uoversiktlig regelverk kan hindre at.. Les mer »

Vi strøymer frå GMO-møte i Arendal kl. 12.30

15.08.2018

Hvordan skal genredigert mat regulerast i framtida?  .. Les mer »

EU vil regulere genredigert mat som GMO

25.07.2018

Ny dom fra EU-domstolen sier at mat laget.. Les mer »

Vil ha et klart forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet

13.07.2018

Salg av genetiske selvtester på internett er i.. Les mer »

Genmodifisert hvete på ville veier

25.06.2018

Hveteplanter langs veikanten i Alberta i Canada overlevde.. Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter