01.11.2016

Fra quizmester til kreftforsker

Watson i Jeopardy

Datamaskinen Watson ble først kjent som Jeopardy-deltaker i 2011. Nå skal han hjelpe norske kreftforskere. Foto: Scanpix.

Kunstig intelligens skal gjøre norsk kreftforskning og kreftbehandling enda bedre.

Av Sigrid Bratlie Thoresen i tidsskriftet Genialt

Den selvlærende datamaskinen Watson, oppkalt etter selskapets grunnlegger, er dataselskapet IBMs nye vidunderbarn. Han ble superkjendis i 2011 da han slo to tidligere amerikanske stormestere i det populære spørreprogrammet Jeopardy overlegent. Men det var ikke quiz-seiere som stod øverst på lista til IBM da de unnfanget Watson. Det var å kurere kreft.

Watson er en type kunstig intelligens som er programmert til å sammenstille og analysere data. Han lærer over tid fordi han hele tiden bruker nyvunnen kunnskap til å forbedre sine egne analyser, omtrent som et menneske ville gjort. Men Watsons store fortrinn er at han kan fordøye enorme mengder informasjon på kort tid, en million ord i minuttet, ifølge IBM. Mye mer enn det er mulig for et menneske å håndtere.

Les også: Nytt håp for barn med leukemi?

Kreftforsker

Watson utdanner seg for tiden til kreftlege og forsker. Denne kompetansen skal nå utnyttes i et nyetablert samarbeide med Oslo Cancer Cluster (OCC). OCC er en forsknings- og industriklynge med base på Radiumhospitalet, som utvikler nye metoder for kreftdiagnostikk og -behandling. I første omgang skal han bistå og samarbeide med forskerne i deres prosjekter.

– Vi har gode og omfattende helseregistre i Norge, deriblant Kreftregisteret, som kan gi oss ny og viktig kunnskap. Utfordringen er å behandle og analysere de store datamengdene. Her kan Watson være en god løsning, sier OCCs direktør Ketil Widerberg. Han forteller at de snart åpner et helt nytt datasenter der Watson skal integreres.

– En slik infrastruktur kan også bidra til innovasjon og oppstart av nye bedrifter, sier Widerberg.

Persontilpasset kreftmedisin

Widerberg mener det på sikt også ligger et stort potensiale for Watson i diagnostikk og behandling av kreftpasienter. Ved å bruke sin stadig økende kunstige intelligens skal Watson stille diagnoser og finne beste behandling. Dette gjør han ved å sammenligne pasientdata som laboratorieprøver, genetisk informasjon, medisinske bilder og sykehistorie med den enorme mengden tilgjengelig helseinformasjon som finnes på internett.

I USA har flere sykehus allerede aktivt tatt i bruk Watson i sitt daglige virke, blant annet ved MD Anderson Cancer Center i Texas. Legene fôrer Watson med kliniske data, og Watson returnerer sannsynlighetsberegninger for diagnoser og forslag til tiltak. Det er en kontinuerlig og gjensidig læringsprosess. Allerede nå har Watson vist seg minst like treffsikker som legene til å stille diagnose.

Les også: Vil du vite om kreftgenene dine?

Utfordringer

Watsons fremtid som norsk kreftlege avhenger blant annet av regelverket for bruk av pasientinformasjon. Norge har strenge krav til personvern og regler for deling av data, spesielt når det kommer til sensitive helseopplysninger. Det er særlig viktig at slik informasjon ikke uten videre sendes ut til datasentre i utlandet, fordi det da ikke lenger bare er norske regler som bestemmer hvem som kan få innsyn i dataene. Dette er en viktig årsak til at Watson ble hentet til Norge.

— Det er mange tekniske og regulatoriske utfordringer vi må håndtere. Det nye datasenteret gjør det mulig for Watson å bearbeide de store mengdene pasientdata på norsk jord, og er derfor et viktig skritt mot realiseringen av satsingen, sier Widerberg.

Det gjenstår også å se i hvilken grad helsevesenet og legene ønsker å ta i bruk Watson. Det er et spørsmål om både økonomi, forventet nytte og vilje til endring.

Les også: Brystkreft: Hvorfor blir ikke alle med kreftgener syke?

Siden ble opprettet: 01.11.2016. Siden ble oppdatert: 01.11.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Vil ha et klart forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet

13.07.2018

Salg av genetiske selvtester på internett er i.. Les mer »

Genmodifisert hvete på ville veier

25.06.2018

Hveteplanter langs veikanten i Alberta i Canada overlevde.. Les mer »

Hvordan skal genredigert mat reguleres i fremtiden? Vi tar debatten i Arendal 15.8

19.06.2018

Under årets Arendalsuke kommer aktører fra hele verdikjeden,.. Les mer »

Foreslå nye medlemmer i Bioteknologirådet

19.06.2018

Fra 1. januar 2019 skal det oppnevnes nytt.. Les mer »

I GENialt: Sommerfuglbarna – nytt håp med genterapi

15.06.2018

En sju år gammel gutt med en dødelig.. Les mer »

CRISPR virker best i celler med økt kreftrisiko

14.06.2018

To artikler i denne ukens utgave av tidsskriftet.. Les mer »

CRISPR-planter skal dyrkes i Storbritannia

06.06.2018

En genredigert utgave av planten Camelina sativa prøves.. Les mer »

Frokost 13. juni: DNA-sekvensering av kreftceller  

04.06.2018

Ved hjelp av genanalyse fant norske forskere medisin.. Les mer »

Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen rangert blant helsetoppene

01.06.2018

  Bladet Kapital har rangert kvinnelige toppledere i.. Les mer »

CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap

31.05.2018

  «CRISPR-Cas9 har startet en revolusjon innen biologi,.. Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter