19.01.2018

Enkelte former for genredigering er ikke GMO sier EUs generaladvokat

Laks

Genredigering er blitt brukt til å lage steril oppdrettslaks. EUs generaladvokat ga ingen entydige svar på om CRISPR-metoden skal unntas GMO-regelverket. Foto: Istockphoto

EUs generaladvokat har indikert at enkelte former for genredigering ikke bør reguleres som GMO, men gir ikke et entydig svar på hvilke metoder dette gjelder.

Skal genredigerte organismer som ikke har fått satt inn nytt DNA, juridisk sett reguleres som GMO? Dette spørsmålet har vært gjenstand for svært mye debatt de siste årene. EU-kommisjonen har foreløpig ikke gitt en entydig fortolkning av sitt eget regelverk, og genredigerte dyr og planter har vært i juridisk limbo. Til slutt ble saken stevnet for EU-domstolen, som skal avgi sin dom i løpet av 2018.

I går, 18.januar 2018, kom et forvarsel på utfallet da EUs generaladvokat kom med sin tolkning. Han mener visse former for genredigering skal unntas regelverket, men svaret var imidlertid ikke så tydelig som håpet.

Uklart forbehold om mutasjoner

Bakgrunnen for diskusjonen er at det i EUs GMO-regelverk er gjort et spesifikt unntak for organismer fremstilt med såkalt mutagenese, der for eksempel stråling eller kjemikalier brukes til å lage mutasjoner i arvestoffet. Generaladvokaten har i sin uttalelse understreket at mutasjoner laget med genteknologi også kan være å anse som mutagenese, og dermed unntatt lovverket. Det er imidlertid noen forbehold til dette unntaket; det skal blant annet ikke ha vært brukt såkalte rekombinante nukleinsyrer (DNA eller RNA) i fremstillingen. Og det er her det blir vanskelig, for det finnes mange varianter av genredigering, og det er foreløpig uklart hvilke som vil omfattes av dette forbeholdet.

Unntak for CRISPR?

Det store spørsmålet er om organismer med mutasjoner laget med CRISPR-metoden, uten at det er satt inn nytt arvestoff, vil unntas regelverket eller ikke. CRISPR kan brukes til å lage målrettede mutasjoner i arvestoffet til en hvilken som helst levende organisme, og har blitt tatt i bruk i laboratorier over hele verden. For eksempel har genredigering blitt brukt til å lage steril oppdrettslaks og sykdomsresistente griser gjennom enkeltmutasjoner i bestemte gener.

Generaladvokatens uttalelse gir dessverre ikke noe entydig svar på om CRISPR-metoden, enten helt eller i enkelte versjoner, vil unntas GMO-regelverket, selv om det antydes. Imidlertid er det tydelig at generaladvokaten mener at hvertfall enkelte genredigeringsmetoder kvalifiserer for unntak. I tillegg mener han det er viktig at regelverket er dynamisk, slik at det kan tilpasses dagens virkelighet med økt kunnskap og teknologisk utvikling. Det bør ikke settes noe prinsipielt skille mellom ulike former for mutagenese, uavhengig av hvilken teknologi som er brukt, understreker han. Dette tyder på at det er bevegelse i liberaliserende retning i EU. Vi må likevel vente på dommen fra EU-domstolen senere i 2018 for å få et endelig svar.

I sin uttalelse presiserte EUs generaladvokat at medlemslandene selv kan regulere organismer fremstilt med mutagenese, så lenge reguleringen ikke er i konflikt med landenes generelle forpliktelser overfor EU-lovverket.

Betydning for europeisk matproduksjon

Dersom også EU-domstolen konkluderer med at alle eller enkelte genredigerte organismer skal unntas GMO-regelverket, vil det ha betydning for fremtidens matproduksjon i Europa. Mange aktører, inkludert forskere og matprodusenter, har argumentert for et slikt unntak i lang tid, og vi kan forvente at det vil komme mange nye produkter laget med genredigering i årene som kommer.

Samtidig vil avgjørelsen møte sterk opposisjon, særlig fra miljøorganisasjoner og forkjempere for økologisk matproduksjon. De mener vi ikke har nok kunnskap om konsekvensene ved bruk av genteknologi, at et unntak er i strid med føre-var-prinsippet, og at det vil være uheldig for konkurransesituasjonen til produsentene av økologisk mat.

Viktig prinsippdebatt

Nestleder i Bioteknologirådet, Bjørn Kåre Myskja, mener debatten i EU har vært svart/hvit.

– Diskusjonen har handlet om enten å regulere genredigerte organismer som GMO, med alt det innebærer av omfattende risikovurderinger, eller ikke. Dette har i all hovedsak vært et juridisk fortolkningsspørsmål. Uansett hva utfallet i EU blir, vil mange bli misfornøyde. Bioteknologirådet mener derfor det er viktig at vi tar den prinsipielle debatten om hvordan slike organismer bør reguleres.

Bioteknologirådet foreslår nivådeling av regelverket

Som et alternativ til en enten-eller-tilnærming presenterte Bioteknologirådet nylig forslag til en nivådeling av GMO-regelverket, med krav om meldeplikt for de enkleste formene for genredigering.

– Det vil senke terskelen for visse typer bruk av genteknologi, samtidig som man beholder oversikten og kan gripe inn ved behov, presiserer Myskja.

–  På den måten kan vi sikre at vi har en trygg, bærekraftig, samfunnsnyttig og etisk forsvarlig matproduksjon, og dermed beholde forbrukerens tillit, utdyper han.

Norsk lovverk skiller seg fra EUs

Den norske genteknologiloven gir ikke samme tolkningsrom som EU-regelverket. Genteknologiloven definerer GMO som en organisme der det har blitt brukt genteknologi i fremstillingen. Dette omfatter alle former for genredigering. Hva den norske regjeringen gjør dersom EU-domstolen unntar genredigerte organismer fra GMO-regelverket, er derfor foreløpig usikkert.

Det er helt sikkert at vi vil få en omfattende debatt om GMO i tiden som kommer. Her vil Bioteknologirådet være en pådriver, blant annet gjennom en rekke åpne møter og en åpen innspillsrunde om forslaget til ny regulering.

For mer informasjon, se www.bioteknologiradet.no/genteknologiloven.

Siden ble opprettet: 19.01.2018. Siden ble oppdatert: 19.01.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Nytt GENialt!

16.12.2019

I årets siste utgave av GENialt spør vi blant.. Les mer »

Her er regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven

13.12.2019

Fredag 13. desember la regjeringen fram forslag til.. Les mer »

Sjå video: Gentestar av barn på nettet – fritt fram for nysgjerrige foreldre?

11.12.2019

  Tid: 10.12.2019, kl. 9.30-11.30 Stad: Litteraturhuset i.. Les mer »

Gentester av barn på nettet: Fritt fram for nysgjerrige foreldre?

14.11.2019

Det er enkelt å bestille gentester av barn.. Les mer »

Conference in Oslo 23. april: DNA in police work: New methods, new challenges?

13.11.2019

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Se video: Genetikkforedrag med Knut Erik Berge

12.11.2019

Vi strømmer direkte fra foredrag om genetikkens historie.. Les mer »

Ole Johan Borge slutter som direktør i Bioteknologirådet

11.11.2019

Etter snart fire år i jobben som direktør.. Les mer »

Kraftig summing rundt genmodifisert mygg i Brasil

21.10.2019

Kan forsøk med genmodifisert mygg for å bekjempe.. Les mer »

Se video: Frokostforedrag om gener, psykisk sykdom og personlighetstrekk

15.10.2019

Her kan du se opptak av Ole Andreassen.. Les mer »

Hold av datoen: Bioteknologidagen 2020

14.10.2019

Hva skjedde på bioteknologifeltet i 2019? Hva vil.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter