12.04.2018

I GENialt: Saken er (lab)biff

 

Kanskje framtidas biff kan bli produsert i laboratoriet? Foto: iStock.

Vil vi i fremtiden produsere kjøtt uten at det går med dyr i prosessen?

Av Sigrid Bratlie i tidsskriftet GENialt

– JEG TROR VI VIL HA kunstig fremstiltkjøtt på markedet om tre-fire år, sier Peter Verstrate, direktør for det nederlandske selskapet MosaMeats.

Enkelte av konkurrentene er enda mer optimistiske. Finless Foods, et amerikansk selskap som spesialiserer seg på kunstigfremstilt fiskekjøtt, annonserte nylig at devil ha en labdyrket versjon av utrydningstruet makrellstørje, eller blåfinnet tunfisk,på markedet i 2019. Et annet amerikansk selskap, Hampton Creek Foods, har sagt at de skal ha kunstig kyllingkjøtt på markedet allerede innen utgangen av 2018.

På lengre sikt tror Verstrate at denne teknologien vil kunne være viktig for å muliggjøre overgangen til et kosthold som ikke er basert på dyr, og at vi i fremtiden vil kunne produsere mange ulike dyreprodukter i laboratoriet, slik som melk, egg og lær.

Jeg treffer Verstrate på teknologifestivalen Cutting Edge i Oslo for å høre mer om denne fascinerende og en smule sci-fiaktigeteknologien. Men først; hva skal man egentlig med kunstig kjøtt?

Peter Verstrate. Foto: Oslo Innovation Week /Gorm K. Gaare.

Kjøttforbruk i vekst

Kjøtt har en sentral plass i vår matkultur, og er en viktig kilde til proteiner i et vestligkosthold. Ifølge Helsedirektoratet konsumerte en gjennomsnittsnordmann 76,3 kilokjøtt og innmat i 2015 – en økning på syvprosent på ti år. Og det globale kjøttforbruket forventes å stige ytterligere i tiden som kommer. FNs organisasjon for mat og landbruk(FAO) estimerer at verdens kjøttforbruk kommer til å dobles innen 2050, hovedsakelig som en konsekvens av økonomisk vekst i utviklingsland.

– En slik vekst innebærer imidlertid noen betydelige bærekraftsutfordringer. Blant annet går allerede rundt en tredjedel av verdens dyrkbare mark med til produksjon av fôr til husdyr. Husdyrindustrien bidrar også vesentlig til utslipp av klimagasser. I flere deler av verden brukes også store mengder antibiotika i produksjonen, noe som bidrar til problemer med antibiotikaresistente bakterier. I tillegg er forbrukerne i økende grad opptatt av de etiske sidene ved industrielt husdyrhold og kjøttproduksjon, forteller en engasjert Verstrate.

Vi vil ha kjøtt!

Én måte å redusere påvirkningen fra kjøttproduksjoner å spise mindre kjøtt – enten delvis, som i kjøttfri mandag, eller ved å legge om til et totalt vegetariansk eller vegansk kosthold. Dette blir stadig enklere etter hvert som utvalget av plantebaserte produkter i butikken blir bedre.

Problemet er bare, slik undersøkelser viser, at folk vil ha ordentlig kjøtt. Verstrate viser et bilde fra et supermarked i Texas rett etter orkanen Harvey hadde herjet i september i år. Alle kjøtthyllene var fullstendig ribbet etter at folk hadde hamstret mat. Den veganske maten i hyllen ved siden av var imidlertid nærmest urørt.

Spørsmålet er; kan vi skaffe kjøtt på andremåter enn vi gjør i dag? Verstrate mener at kjøtt dyrket i laben kan bli løsningen.

Én lab-burger, takk

I august 2013 ble verdens første lab-burger servert på en pressekonferanse i London foran et kobbel med journalister og matskribenter. Burgeren, laget av forskerne bak MosaMeat, bestod utelukkende av muskelceller dyrket frem i en skål. Det hadde vært en omstendelig prosess – stamceller ble først isolert fra storfemuskler, og deretter gradvis utviklet til muskelceller som så klumpet seg sammen i lange muskelfibre. For å få dem «i form» ble de også«trent» ved hjelp av små elektriske støt. Til slutt ble alle de 10 000 fibrene satt sammen til én burger, for hånd. Prislappen? Omtrent 2,5 millioner kroner.

– Å redusere kostnadene tilstrekkelig er nødvendig for at lab-kjøtt skal kunne bli et kommersielt produkt, forteller Verstrate.

I dag er prisen rundt 500 kroner per kilo, men må synke ytterligere for å kunne være konkurransedyktig. I tillegg vil det ta tid å få de nødvendige godkjenningene fra myndighetene, for eksempel i EU. Men de største utfordringene er av teknisk karakter.

Tekniske utfordringer

Når man dyrker celler i laboratoriet, må man blant annet tilsette stoffer kalt vekstfaktorer, som stimulerer cellene til å vokse og dele seg. Foreløpig må man bruke serum, den klare væsken som blir igjen av blodet når alle de røde blodcellene er fjernet, fra dyr. Målet er at produktet kan lages helt uten innsatsfaktorer fra dyr, altså at cellene kan dyrkes serumfritt. Verstrate forteller at de er godt på vei til å lykkes med dette.

I tillegg jobber MosaMeat med å forbedre kjøttets smak og tekstur, som under lanseringen i 2013 ble beskrevet som tørt og blodfattig.

– Blant annet utvikler vi metoder for å dyrke fettceller sammen med muskelfibrene, siden fett er viktig for å gjøre kjøtt smakfullt og saftig, sier Verstrate.

Han mener imidlertid at den største utfordringen er å oppskalere produksjonen, slik at cellene kan dyrkes i store tanker, og ikke på et todimensjonalt underlag slik de må i dag.

– For å lykkes med dette kreves blant annet bioteknologisk innovasjon og ingeniørkunst, sier han.

Vil vi ha det?

Tross noen betydelige utfordringer på veien ser Verstrate svært positivt på fremtiden for labdyrket kjøtt.

– I starten vil det være et luksusprodukt, og vi forventer ikke å tjene penger i denne fasen. Deretter vil vi gradvis øke tilbudet, i takt med at produksjonskostnadene faller, forklarer han.

Det avgjørende spørsmålet er om folk faktisk vil ønske å kjøpe slike labdyrkede produkter. En undersøkelse om amerikanske forbrukeres holdninger til kunstig fremstilt kjøtt viste at de hadde betenkeligheter i forhold til både pris, smak (eller mangel på sådan) og at det føltes unaturlig. Verstrate er imidlertid optimist.

– Undersøkelser fra blant annet Storbritannia og Nederland viser at over 50 prosentville prøvd labkjøtt hvis de fikk muligheten. Av de ulike fordelene ved kunstig kjøttproduksjon er det særlig klimaeffekter og dyrevelferd forbrukerne er opptatt av. Kunstig kjøtt kommer snart til å kunne produseres kostnadseffektivt. Det vil ikke være mulig å skille dette kjøttet fra vanlig kjøtt. Med unntak av en liten andel forbrukere som vil fortsette å ønske tradisjonelt kjøtt fra dyr, vil kunstig kjøtt bli det foretrukne valget for de fleste i fremtiden, spår han.

Hva blir konsekvensene?

Det høres unektelig forlokkende ut å kunne ta dyret helt ut av kjøttproduksjonen – samtidig som det er både kostnadseffektivt og velsmakende. Men er det noen potensielle nedsider ved dette?

Odd Magne Harstad

Odd Magne Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet(NMBU) mener kutt i husdyrhold også kan få betydelige negative konsekvenser.

– Hvis vi har færre beitende dyr og høster mindre gras til bruk i dyrefôr, vil det kunne få stor effekt på det biologiske mangfoldet, sier han, og viser til Stortingets Jordbruksmelding fra i vår der det anslås at omtrent 35 prosent av alle truede arter i Norge lever i jordbrukslandskapet.

– Dessuten må vi huske at produksjon av kunstig kjøtt også krever energi og andre innsatsfaktorer som påvirker klimaet. Det endelige klimaregnskapet er derfor ikke så enkelt, understreker Harstad.

Tiden vil vise om dyrefri kjøttproduksjon har en fremtid, eller om det får lite kjøtt på beinet.

 

Siden ble opprettet: 12.04.2018. Siden ble oppdatert: 12.04.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Hvordan vurdere samfunnsnytte av GMO-er? Veileder på engelsk

18.10.2018

Samfunnsnytte er ett av fem vurderingskriterier for GMO-søknader.. Les mer »

Guidance to societal benefits and assessments of genetically modified organisms (GMOs)

18.10.2018

Societal benefit is one of five criterion for.. Les mer »

Debattmøte om GMO i Afrika – sjå video frå møtet

16.10.2018

På verdas matvaredag 16. oktober sette Bioteknologirådet GMO-plantar.. Les mer »

Utviklingstrekk som utfordrer fremtidens medisin

11.10.2018

Hvilke prioriteringskriterier skal gjelde for fremtidens pasienter? Bioteknologirådet.. Les mer »

Åpent møte 16. oktober om GMO i Afrika

06.10.2018

Hvilken rolle kan genteknologi ha i utviklings- og.. Les mer »

The Earth BioGenome Project – Exploring the Dark Matter of Biology

04.10.2018

Harris Lewin from The Earth BioGenome Project is.. Les mer »

I GENialt: GMO i Afrika: før nå og i fremtiden

28.09.2018

Genmodifiserte organismer, GMO-er, har vært på verdensmarkedet i.. Les mer »

1. nov.: DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

12.09.2018

  Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter.. Les mer »

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO) i Norge

06.09.2018

Lansering og debatt om fremtidens GMO-regelverk. Tid: Tirsdag.. Les mer »

Bioteknologi og livsvitenskap inn i ungdomsskolen

27.08.2018

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter