25.07.2018

EU vil regulere genredigert mat som GMO

Foto: iStock.

Ny dom fra EU-domstolen sier at mat laget med genredigeringsteknikker som CRISPR skal reguleres som GMO.

Av Sigrid Bratlie, Hilde Mellegård og Ole Johan Borge

Etter flere år med diskusjon konkluderte EU-domstolen 25. juli på at planter, dyr og mikroorganismer som er endret med nyere former for genteknologi (genredigering) er å anse som genmodifiserte organismer (GMO). Kjennelsen gjelder organismer der det er gjort mindre endringer i arvestoffet, men uten at det er satt inn fremmed DNA. Dette er helt i tråd med den norske genteknologiloven, og ikke i strid med flertallsforslaget til Bioteknologirådet om en oppmykning. Dommen er imidlertid ikke i samsvar med hvordan regelverket har blitt tolket i flere EU-land. Blant annet Sverige har konkludert med at genredigerte planter uten nytt DNA ikke er GMO, og må nå revurdere sin praksis.

Omfattende dokumentasjonskrav

Genredigerte organismer uten fremmed DNA skal dermed risikovurderes på lik linje med genmodifiserte organismer med DNA tilført fra andre arter, før en eventuell godkjenning. De blir også omfattet av bestemmelser om merking, sporing og overvåkning, som gjelder for alle GMO-er.

Tradisjonell mutagenese fortsatt unntatt

Domstolen presiserer at konvensjonell planteavl der arvestoffet blir endret ved bestråling og kjemikaler (mutagenese), ikke er omfattet av GMO-lovverket. Bestråling og kjemikalier har vært i bruk i mange år for å skape mer variasjon i plantematerialet, og domstolen mener at slike planter har en lang historie med trygg bruk. Slike organismer har også tidligere vært unntatt GMO-regulering, til tross for at arvestoffet også her blir endret.

Legger vekt på risiko

Domstolen fremhever at helse- og miljørisiko ved genredigerte organismer er på samme nivå som for tradisjonelle GMO-er med fremmed DNA. Å unnta genredigerte organismer vil derfor være i strid med formålet ved lovgivningen, som er å unngå fare for helse og miljø, heter det i dommen. Et unntak passer heller ikke med føre-var-prinsippet, som regelverket lener seg på.

Ikke i tråd med generaladvokaten

EU-domstolens kjennelse samsvarer for øvrig ikke med generaladvokatens uttalelse fra januar i år. Budskapet der var at visse former for genredigering bør unntas regulering. Men domstolen kan selv velge om den vil legge vekt på generaladvokatens uttalelse, og det er flere tidligere saker der domstolen har sett bort fra denne.

Delte meninger blant norske aktører

Flere ikke-statlige organisasjoner og miljøorganisasjoner i Norge mener at GMO-regelverket skal omfatte alle organismer fremstilt med genteknologi, i tråd med kjennelsen fra EU-domstolen. Andre aktører er av en annen oppfatning. Særlig bioteknologi-industrien og produsenter innen land- og havbruk har argumentert med at det ikke er noen prinsipiell forskjell på genredigering og konvensjonell mutagenese, og derfor heller ingen større risiko ved genredigering. Flere mener også at dagens krav til godkjenning, merking og sporing vil være et vesentlig hinder for at metodene blir tatt i bruk, og i utviklingen av nyttige produkter. De ulike synspunktene kom frem i Bioteknologirådets innspillsrunde dette året i forbindelse med en gjennomgang av genteknologiloven.

Den norske genteknologiloven

Bioteknologirådet vil i løpet av høsten komme med anbefalinger om hvordan fremtidens genteknologilov bør se ut. I en foreløpig uttalelse har flertallet anbefalt å senke kravene til godkjenning for visse typer genredigerte organismer. Imidlertid ønsker et samlet råd å beholde virkeområdet slik at alle organismer fremstilt med genteknologi omfattes. Dette er i tråd med EU-domstolens avgjørelse, samtidig som det kan gi et forenklet system som er mer tilpasset ulike typer bruk av genteknologi.

Siden ble opprettet: 25.07.2018. Siden ble oppdatert: 25.07.2018

Flere nyheter

Hvordan vurdere samfunnsnytte av GMO-er? Veileder på engelsk

18.10.2018

Samfunnsnytte er ett av fem vurderingskriterier for GMO-søknader.. Les mer »

Guidance to societal benefits and assessments of genetically modified organisms (GMOs)

18.10.2018

Societal benefit is one of five criterion for.. Les mer »

Debattmøte om GMO i Afrika – sjå video frå møtet

16.10.2018

På verdas matvaredag 16. oktober sette Bioteknologirådet GMO-plantar.. Les mer »

Utviklingstrekk som utfordrer fremtidens medisin

11.10.2018

Hvilke prioriteringskriterier skal gjelde for fremtidens pasienter? Bioteknologirådet.. Les mer »

Åpent møte 16. oktober om GMO i Afrika

06.10.2018

Hvilken rolle kan genteknologi ha i utviklings- og.. Les mer »

The Earth BioGenome Project – Exploring the Dark Matter of Biology

04.10.2018

Harris Lewin from The Earth BioGenome Project is.. Les mer »

I GENialt: GMO i Afrika: før nå og i fremtiden

28.09.2018

Genmodifiserte organismer, GMO-er, har vært på verdensmarkedet i.. Les mer »

1. nov.: DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

12.09.2018

  Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter.. Les mer »

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO) i Norge

06.09.2018

Lansering og debatt om fremtidens GMO-regelverk. Tid: Tirsdag.. Les mer »

Bioteknologi og livsvitenskap inn i ungdomsskolen

27.08.2018

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter