23.02.2020

I GENialt: DNA avslører hemmeligheter fra menneskets tidlige historie

Mens arkeologer tidligere har klassifisert sosial status etter skatter i gravene, viser DNA-analyser genetiske og geografiske forskjeller i flere tusen år gamle bosetninger. Foto: iStock.

For første gang har forskere analysert DNA og laget slektstre av skjeletter fra fortiden. Funnene overrasker.

Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud i tidsskriftet GENialt

I Lech i Sør-Tyskland slynger ei elv seg gjennom den frodige dalen. Lech er fylt av små gårder, der noen få hus sørger for ly for mennesker og lagring av mat. På hver gård er det en liten kirkegård, og det er disse skjelettene som kaster et nytt lys over hvordan livet i Lech under bronsealderen for om lag 4000 år siden kan ha artet seg.

– Vi er nå nødt til å se på sosial ulikhet og kompleksiteten i samfunnene under bronsealderen på en helt ny måte, sier Philipp Stockhammer ved Universitetet i München til tidsskriftet Science. Han er én av forskerne bak studien som ble publisert tidsskriftet i oktober.

Årsaken tilskriver han DNA-analyser og funn i gravene, som viser at de små bosetningene besto av en overklasse og en underklasse. At sosial ulikhet allerede var til stede i samme husholdning for 4000 år siden, overrasket forskerne.

Fortidens elite

Det finnes ingen skriftlige kilder fra bronsealderen. Derfor gir analyse av DNA et unikt innblikk i denne epoken. DNA er stabilt og kan hentes ut fra skjeletter som er flere tusen år gamle. DNA kan også økende grad gi oss kunnskap om fortidsmenneskene sitt utseende, sykdommer og levemåte.  Øye- og hudfarge og evne til å bryte ned melk er noen eksempler.

I Lech er nå over hundre graver kartlagt. DNA-analyser viser at bosetningene besto av én enkelt familie. Familiemedlemmer ble gravlagt ved siden av hverandre og var rikt utstyrt med verdifulle smykker, ornamenter og våpen. På kirkegården fant forskerne beinrester fra fire til fem generasjoner av den samme familien. Gården ser ut til å ha gått i arv til sønner, ettersom DNA-analysene bare viser slektskap mellom foreldre og sønner. Det ble ikke funnet noen skjelettrester etter voksne døtre, noe som tyder på at kvinnene som vokste opp på disse gårdene kan ha flyttet bort for å gifte seg.

De gåtefulle kvinnene

Rundt seksti prosent av kvinnene som ble begravet i Lech, var tilreisende. DNA-analysene og isotopmålinger viser at de kommer fra områder langt unna. Gravene deres viser at de hadde høy status. Identiteten og rollen til kvinnene er imidlertid et mysterium. Én av teoriene er at de kan ha vært kvinner med høy status fra rike familier som har blitt giftet inn for å styrke familiebåndene mellom familier som geografisk bodde langt unna hverandre.

Slaver

I graver hvor de fattige i Lech ble begravet, fant forskerne beinrester etter mennesker som kommer fra samme område, men som ikke genetisk er i familie med hverandre. Sammenlignet med de andre gravene på kirkegården, mangler disse gravene rikdom for etterlivet.

– Vi tolker disse personene til muligens å være tjenere eller kanskje til og med slaver, sier Stockhammer.

Han mener funnene gir det første glimtet av en type sosialt sammensatt husholdning for omlag 4000 år siden.

En hypotese er at den sosiale strukturen med å bruke slaver, kan tilsvare samfunnsstrukturen som eksisterte 1500 år senere i antikkens Hellas eller Roma.

– For meg er dette fremtidens arkeologi. Vi hadde aldri klart dette uten å analysere DNA, sier Stockhammer.

Siden ble opprettet: 23.02.2020. Siden ble oppdatert: 31.03.2020

Relevante temasider

Flere nyheter

Knapt flertall for eggdonasjon

08.04.2020

Bioteknologiloven skal behandles på nytt i år, og.. Les mer »

Ny rapport: Hva mener norske forbrukere om genredigert mat?

02.04.2020

Er nordmenn klare for genredigert laks, hvete eller.. Les mer »

I GENialt: Genetikkens historie: Fra Gregor Mendel til dypsekvensering

31.03.2020

Fortsatt har vi mye igjen før vi forstår.. Les mer »

Ja til assistert befruktning for enslige

31.03.2020

Bioteknologiloven er i endring. 10. februar i år.. Les mer »

Bioteknologirådet avlyser åpne møter 19. mars, 26. mars og 23. april grunnet corona

11.03.2020

På grunn av coronaviruset utsetter vi inntil videre.. Les mer »

I GENialt: Miljø-DNA: Tar pulsen på naturen

09.03.2020

DNA i vannprøver og i jordprøver kan gi.. Les mer »

I GENialt: Korleis påverkar genar den psykiske helsa vår?

08.03.2020

Forskarane leitar etter samanhengen mellom genar og psykiske.. Les mer »

AVLYST: 16. april: Hva mener folk om CRISPR-mat?

06.03.2020

Hva mener folk i Norge om CRISPR/genredigert mat?.. Les mer »

På jobbjakt? Bioteknologirådet søkjer rådgivar i genteknologi til sekretariatet i Bergen

03.03.2020

Har du kunnskap om og vil jobbe med.. Les mer »

Petter Frost – ny direktør i Bioteknologirådet

03.03.2020

– Bioteknologi vil påvirke fremtiden for enkeltpersoner og.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter