21.02.2020

I GENialt: Lov og rett i Norden: Ny rapport om bioteknologi-lovverk

Nordisk komité for bioetikk utarbeider hvert år en rapport over lovverk innen bioteknologi i de nordiske landene. De viktigste forskjellene er innen assistert befruktning. Foto: iStock.

Nordiske land har mye felles når det gjelder lover for bruk av bioteknologi. Men noen viktige forskjeller finnes. Norge er det mest restriktive landet og Danmark det mest liberale.

Av Truls Petersen i tidsskriftet GENialt

Hvert år siden 2004 har Nordisk komité for bioetikk utarbeidet en rapport over lovverk innen bioteknologi i de nordiske landene. Norge og Danmark er landene som skiller seg ut mest og utgjør ytterpunktene på en skala fra restriktiv til liberal. De viktigste forskjellene er innen assistert befruktning.

Helt siden Norge fikk sin første bioteknologilov i 1994, har assistert befruktning vært forbeholdt par som lever i «ekteskapslignende forhold». Behandlingen er med andre ord forbudt for single kvinner. Slik er det fortsatt, og her er Norge unntaket blant de nordiske landene.

Det samme gjelder eggdonasjon, som er tillatt i Danmark, Sverige, Finland og Island. Embryodonasjon er tillatt i alle land, utenom Norge og Island.

Lenge var det slik at lovverket hadde støtte blant flertallet av norske politiske partier. Da Stortingsmeldingen om bioteknologiloven ble diskutert på Stortinget våren 2018, ble det klart at det er flertall både for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Men så ble det endringer i regjeringen. KrF kom inn, og regjeringsplattformen fra januar 2019 inneholder en avtale om at endringer i bioteknologiloven krever enstemmighet blant koalisjonspartnerne.

En annen forskjell gjelder regler for frysing av ubefruktede egg og eggstokkvev, som i Norge i dag er tillatt for kvinner som kvalifiserer for assistert befruktning eller risikerer å bli infertile på grunn av medisinsk behandling. I forslag til ny bioteknologilov har regjeringen utvidet ordningen til også å gjelde kvinner som risikerer å bli infertile på grunn av sykdom, ikke bare behandling. De andre nordiske landene tillater også frysing av såkalte «sosiale grunner», altså dersom en kvinne på grunn av sin livssituasjon vil fryse ned egg for å ha mulighet til å bruke dem senere.

Norge praktiserte anonym sæddonasjon frem til 2005, da bioteknologiloven ble endret. I Danmark og Island kan man velge anonym eller ikke-anonoym donor. Danmark tillater også som eneste land at mannen kan samtykke til at hans sæd blir brukt til assistert befruktning etter hans død.

Diagnostikk før fødsel

Alle land i Norden tilbyr ultralyd til alle gravide, mens det er ulikheter i hvem som får såkalte invasive prøver, det vil si morkake- eller fostervannsprøve. I Danmark, Finland og Island tilbys testene til alle som ønsker det. I Norge tilbys fosterdiagnostikk til kvinner med økt risiko for å få et sykt barn. I Sverige er det opp til hver region hvilket tilbud de vil gi.

NIPT, den nye metoden for å undersøke foster via prøve av den gravides blod, er i dag i bruk i alle nordiske land. Også her har Danmark, Finland og Island et tilbud til alle gravide. Norge har samme vilkår som for annen fosterdiagnostikk, mens praksisen i Sverige varierer mellom regionene. I Sverige fins også private tilbud av NIPT utenom helsetjenesten.

Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) innebærer at befruktede egg blir undersøkt for sykdom før det tilbakeføres til kvinnen. Alle landene praktiserer PGD ved mistanke om arvelig sykdom, men Island skiller seg ut ved å ikke ha et slikt alvorlighetskriterium i loven. Ingen av landene har liste over hvilke sykdommer man kan teste for. Testing for kjønn er kun tillatt ved mistanke om kjønnsbunden sykdom.

Forskning på befruktede egg

Forskning på befruktede egg var ett av stridstemaene da Norge fikk en bioteknologilov i 1994. Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten og foreslo at embryoforskning skulle være tillatt på spesielle vilkår, men tapte i Stortinget. I 2007 ble loven endret, og Norge åpnet for forskning på embryo. I dag blir det forsket på befruktede egg i alle nordiske land.

I alle nordiske land utenom Norge er det tillat med arvelige endringer i forskning, men dette forutsetter en godkjenning fra en etisk nemnd. Danmark har presisert at noen typer endringer er forbudt. Kloning eller kryssing med andre er ikke tillatt.

Danmark er alene om å tillate at et embryo som har vært brukt i forskning kan tilbakeføres til en kvinne. En forutsetning er at egget ikke er blitt endret eller er skadet. Egg som har fått endret arveegenskaper, kan med andre ord ikke brukes i assistert befruktning.

De fleste landene har en regel om at det kun er lov å bruke overskuddsembryo fra assistert befruktning. Her skiller Sverige seg ut. Sverige tillater å skape et embryo kun for forskning.

Bruk av genetiske opplysninger utenfor helsevesenet

Bare Norge og Sverige har egne lover som regulerer bruk av gentester. I andre land er bestemmelsene om gentester en del av annen helselovgivning. Sverige skiller seg ut ved at forsikringsselskap i noen tilfeller kan be om prediktive genetiske opplysninger. Dette er tillatt der det er snakk om høye utbetalinger.

Hvis politiet har rettskjennelse, kan de be om tilgang til helsetjenestens arkiver med gendata fra pasienter. Dette gjelder ekstreme tilfeller, slik som at nasjonal sikkerhet er truet. Den islandske biobankloven åpner for at biologisk materiale kan bli testet for å avgjøre slektskap. Det er ikke kjent om politiet har gjort slike analyser.

Noen reiser utenlands for behandlinger

Kombinasjonen av ulike lovverk og at det finnes private behandlingstilbud, har ført til at folk reiser mellom land for å få behandlinger. I Norden er dette mest utbredt på assistert befruktning-området, der single eller par reiser til andre land for å egg- eller sæddonasjon.

Siden ble opprettet: 21.02.2020. Siden ble oppdatert: 31.03.2020

Relevante temasider

Flere nyheter

I GENialt: Bidronningens hemmeligheter

21.10.2020

Hva vi putter i oss av mat, er.. Les mer »

I GENialt: Enkel blodprøve – kompliserte spørsmål

18.10.2020

Teknologien rundt analyse av fosterets DNA gir oss.. Les mer »

Sakskart til møte i Bioteknologirådet 16. oktober

15.10.2020

Tid: Fredag 16. oktober 2020 kl. 09.00-11.30 Sted: Sted: Digitalt,.. Les mer »

I GENialt: Genredigerte bananer – fremtiden for afrikanske bønder?

12.10.2020

Bananene på 1950-tallet smakte annerledes enn de vi.. Les mer »

Nobelpris til Charpentier og Doudna – CRISPR

07.10.2020

Årets Nobelpris i kjemi går til franske Emmanuelle.. Les mer »

I GENialt: Nye pingviner – nye gener

05.10.2020

I Akvariet i Bergen blir det stadig født.. Les mer »

I GENialt: DNA i politietterforskning

21.09.2020

De som har brukt sommeren til å se.. Les mer »

Ukens gjest: Synne Lerhol

16.09.2020

Har du fått med deg den siste utgaven.. Les mer »

Webinar 23.-25. September: DNA in police work: New methods, new challenges?

01.07.2020

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter