21.02.2020

I GENialt: Lov og rett i Norden: Ny rapport om bioteknologi-lovverk

Nordisk komité for bioetikk utarbeider hvert år en rapport over lovverk innen bioteknologi i de nordiske landene. De viktigste forskjellene er innen assistert befruktning. Foto: iStock.

Nordiske land har mye felles når det gjelder lover for bruk av bioteknologi. Men noen viktige forskjeller finnes. Norge er det mest restriktive landet og Danmark det mest liberale.

Av Truls Petersen i tidsskriftet GENialt

Hvert år siden 2004 har Nordisk komité for bioetikk utarbeidet en rapport over lovverk innen bioteknologi i de nordiske landene. Norge og Danmark er landene som skiller seg ut mest og utgjør ytterpunktene på en skala fra restriktiv til liberal. De viktigste forskjellene er innen assistert befruktning.

Helt siden Norge fikk sin første bioteknologilov i 1994, har assistert befruktning vært forbeholdt par som lever i «ekteskapslignende forhold». Behandlingen er med andre ord forbudt for single kvinner. Slik er det fortsatt, og her er Norge unntaket blant de nordiske landene.

Det samme gjelder eggdonasjon, som er tillatt i Danmark, Sverige, Finland og Island. Embryodonasjon er tillatt i alle land, utenom Norge og Island.

Lenge var det slik at lovverket hadde støtte blant flertallet av norske politiske partier. Da Stortingsmeldingen om bioteknologiloven ble diskutert på Stortinget våren 2018, ble det klart at det er flertall både for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Men så ble det endringer i regjeringen. KrF kom inn, og regjeringsplattformen fra januar 2019 inneholder en avtale om at endringer i bioteknologiloven krever enstemmighet blant koalisjonspartnerne.

En annen forskjell gjelder regler for frysing av ubefruktede egg og eggstokkvev, som i Norge i dag er tillatt for kvinner som kvalifiserer for assistert befruktning eller risikerer å bli infertile på grunn av medisinsk behandling. I forslag til ny bioteknologilov har regjeringen utvidet ordningen til også å gjelde kvinner som risikerer å bli infertile på grunn av sykdom, ikke bare behandling. De andre nordiske landene tillater også frysing av såkalte «sosiale grunner», altså dersom en kvinne på grunn av sin livssituasjon vil fryse ned egg for å ha mulighet til å bruke dem senere.

Norge praktiserte anonym sæddonasjon frem til 2005, da bioteknologiloven ble endret. I Danmark og Island kan man velge anonym eller ikke-anonoym donor. Danmark tillater også som eneste land at mannen kan samtykke til at hans sæd blir brukt til assistert befruktning etter hans død.

Diagnostikk før fødsel

Alle land i Norden tilbyr ultralyd til alle gravide, mens det er ulikheter i hvem som får såkalte invasive prøver, det vil si morkake- eller fostervannsprøve. I Danmark, Finland og Island tilbys testene til alle som ønsker det. I Norge tilbys fosterdiagnostikk til kvinner med økt risiko for å få et sykt barn. I Sverige er det opp til hver region hvilket tilbud de vil gi.

NIPT, den nye metoden for å undersøke foster via prøve av den gravides blod, er i dag i bruk i alle nordiske land. Også her har Danmark, Finland og Island et tilbud til alle gravide. Norge har samme vilkår som for annen fosterdiagnostikk, mens praksisen i Sverige varierer mellom regionene. I Sverige fins også private tilbud av NIPT utenom helsetjenesten.

Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) innebærer at befruktede egg blir undersøkt for sykdom før det tilbakeføres til kvinnen. Alle landene praktiserer PGD ved mistanke om arvelig sykdom, men Island skiller seg ut ved å ikke ha et slikt alvorlighetskriterium i loven. Ingen av landene har liste over hvilke sykdommer man kan teste for. Testing for kjønn er kun tillatt ved mistanke om kjønnsbunden sykdom.

Forskning på befruktede egg

Forskning på befruktede egg var ett av stridstemaene da Norge fikk en bioteknologilov i 1994. Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten og foreslo at embryoforskning skulle være tillatt på spesielle vilkår, men tapte i Stortinget. I 2007 ble loven endret, og Norge åpnet for forskning på embryo. I dag blir det forsket på befruktede egg i alle nordiske land.

I alle nordiske land utenom Norge er det tillat med arvelige endringer i forskning, men dette forutsetter en godkjenning fra en etisk nemnd. Danmark har presisert at noen typer endringer er forbudt. Kloning eller kryssing med andre er ikke tillatt.

Danmark er alene om å tillate at et embryo som har vært brukt i forskning kan tilbakeføres til en kvinne. En forutsetning er at egget ikke er blitt endret eller er skadet. Egg som har fått endret arveegenskaper, kan med andre ord ikke brukes i assistert befruktning.

De fleste landene har en regel om at det kun er lov å bruke overskuddsembryo fra assistert befruktning. Her skiller Sverige seg ut. Sverige tillater å skape et embryo kun for forskning.

Bruk av genetiske opplysninger utenfor helsevesenet

Bare Norge og Sverige har egne lover som regulerer bruk av gentester. I andre land er bestemmelsene om gentester en del av annen helselovgivning. Sverige skiller seg ut ved at forsikringsselskap i noen tilfeller kan be om prediktive genetiske opplysninger. Dette er tillatt der det er snakk om høye utbetalinger.

Hvis politiet har rettskjennelse, kan de be om tilgang til helsetjenestens arkiver med gendata fra pasienter. Dette gjelder ekstreme tilfeller, slik som at nasjonal sikkerhet er truet. Den islandske biobankloven åpner for at biologisk materiale kan bli testet for å avgjøre slektskap. Det er ikke kjent om politiet har gjort slike analyser.

Noen reiser utenlands for behandlinger

Kombinasjonen av ulike lovverk og at det finnes private behandlingstilbud, har ført til at folk reiser mellom land for å få behandlinger. I Norden er dette mest utbredt på assistert befruktning-området, der single eller par reiser til andre land for å egg- eller sæddonasjon.

Siden ble opprettet: 21.02.2020. Siden ble oppdatert: 31.03.2020

Relevante temasider

Flere nyheter

Knapt flertall for eggdonasjon

08.04.2020

Bioteknologiloven skal behandles på nytt i år, og.. Les mer »

Ny rapport: Hva mener norske forbrukere om genredigert mat?

02.04.2020

Er nordmenn klare for genredigert laks, hvete eller.. Les mer »

I GENialt: Genetikkens historie: Fra Gregor Mendel til dypsekvensering

31.03.2020

Fortsatt har vi mye igjen før vi forstår.. Les mer »

Ja til assistert befruktning for enslige

31.03.2020

Bioteknologiloven er i endring. 10. februar i år.. Les mer »

Bioteknologirådet avlyser åpne møter 19. mars, 26. mars og 23. april grunnet corona

11.03.2020

På grunn av coronaviruset utsetter vi inntil videre.. Les mer »

I GENialt: Miljø-DNA: Tar pulsen på naturen

09.03.2020

DNA i vannprøver og i jordprøver kan gi.. Les mer »

I GENialt: Korleis påverkar genar den psykiske helsa vår?

08.03.2020

Forskarane leitar etter samanhengen mellom genar og psykiske.. Les mer »

AVLYST: 16. april: Hva mener folk om CRISPR-mat?

06.03.2020

Hva mener folk i Norge om CRISPR/genredigert mat?.. Les mer »

På jobbjakt? Bioteknologirådet søkjer rådgivar i genteknologi til sekretariatet i Bergen

03.03.2020

Har du kunnskap om og vil jobbe med.. Les mer »

Petter Frost – ny direktør i Bioteknologirådet

03.03.2020

– Bioteknologi vil påvirke fremtiden for enkeltpersoner og.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter