07.10.2020

Nobelpris til Charpentier og Doudna – CRISPR

Forskere har blant annet brukt CRISPR for å hjelpe pasienter med sigdcelleanemi. Foto: iStock.

Årets Nobelpris i kjemi går til franske Emmanuelle Charpentier og amerikanske Jennifer Doudna for deres arbeid med genredigeringsverktøyet CRISPR.

Av Mette Risa

– En fantastisk pris, og mange har ventet på den, sa Pernilla Wittung Stafshede ved det svenske vitenskapsakademiet etter kunngjøringen onsdag formiddag.

Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna har vært helt sentrale i utviklingen av CRISPR, som åpner for nye muligheter både innen medisin, dyreavl og matproduksjon. Charpentier gjorde deler av sitt arbeid med CRISPR ved universitetet i Umeå.

Klipper i gener

Genredigering er en teknologi som gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i DNA-et til alle levende organismer. Tradisjonelle metoder for genmodifisering og genterapi har basert seg på teknologi der nye gener får tilfeldig plassering i arvestoffet til en organisme. De siste årene har man fått nye metoder for å gjøre mer målrettede endringer i genene som allerede finnes i kroppen, det man kaller genredigering. For eksempel kan man reparere feil i gener som ellers kan føre til sykdom, blant dem ulike krefttyper.

Det finnes ulike metoder for genredigering. De fleste baserer seg på enzymer som kutter DNA på helt spesifikke steder, som en slags «gensaks». CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats) er enklere og billigere enn andre metoder for genmodifisering, og virker i alle typer celler og organismer. Man kan i prinsippet endre de genene man måtte ønske ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. CRISPR kan også brukes til å slå av og på gener uten å kutte i arvestoffet.

Mennesker, dyr og planter

CRISPR-metoden har raskt blitt tatt i bruk i biologisk og biomedisinsk forskning, og utvikles hele tiden for å øke presisjonen. Dette har gitt nye muligheter for å forstå hvordan gener fungerer i mennesker og andre arter, både normalt og ved sykdom. I tillegg forventes det at teknologien kan få stor betydning for blant annet medisinsk behandling av mennesker, og for utvikling av planter og dyr med forbedrede egenskaper innen landbruk og næringsmiddelindustrien.

Vil du lære mer om CRISPR? Du kan lese mer på vår temaside. Vi har også diskutert bruk av CRISPR i mennesker og i planter og dyr i podkasten vår, Biotekpodden. Biotekpodden finner du på Apple Podcasts og Spotify.

Siden ble opprettet: 07.10.2020. Siden ble oppdatert: 08.10.2020

Relevante temasider

Flere nyheter

I GENialt: Bidronningens hemmeligheter

21.10.2020

Hva vi putter i oss av mat, er.. Les mer »

I GENialt: Enkel blodprøve – kompliserte spørsmål

18.10.2020

Teknologien rundt analyse av fosterets DNA gir oss.. Les mer »

Sakskart til møte i Bioteknologirådet 16. oktober

15.10.2020

Tid: Fredag 16. oktober 2020 kl. 09.00-11.30 Sted: Sted: Digitalt,.. Les mer »

I GENialt: Genredigerte bananer – fremtiden for afrikanske bønder?

12.10.2020

Bananene på 1950-tallet smakte annerledes enn de vi.. Les mer »

Nobelpris til Charpentier og Doudna – CRISPR

07.10.2020

Årets Nobelpris i kjemi går til franske Emmanuelle.. Les mer »

I GENialt: Nye pingviner – nye gener

05.10.2020

I Akvariet i Bergen blir det stadig født.. Les mer »

I GENialt: DNA i politietterforskning

21.09.2020

De som har brukt sommeren til å se.. Les mer »

Ukens gjest: Synne Lerhol

16.09.2020

Har du fått med deg den siste utgaven.. Les mer »

Webinar 23.-25. September: DNA in police work: New methods, new challenges?

01.07.2020

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter