Håvard
Publisert: 2. juni 2022

Som kjent må det knuses noen egg for å lage en omelett. Mindre kjent er at det også kvernes tre millioner norske hanekyllinger. Ny engelsk genteknologi kan gjøre dette unødvendig.

– At vi hvert år kverner i hjel flere millioner hanekyllinger i Norge, er ikke en praksis vi kan forsvare å holde frem med sett fra hverken et dyrevelferdsmessig eller et etisk ståsted, sier stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo fra Venstre til GENialt.

Stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo fra Venstre. Foto: Stortinget

Bjørlo og resten av Venstre fremmet i november 2021 et forslag om bedre dyrevelferd for produksjonsdyr i Stortinget. Ett av de vedtatte forslagene var at det skal bli forsket på alternativ til kverning av hanekyllinger og på sikt skal det også innføres et forbud mot dagens praksis. Bjørlo mener et vedtak om forbud vil fremskynde prosessen med å finne gode alternativer.

– Uetisk praksis

Avliving av de nyklekkede hanekyllingene er et resultat av at dagens fjørfehold er delt opp i verpehøns og slaktekyllinger. Verpehønerasene har dårlig kjøttfylde og vokser tregt. Derfor er det ikke noe økonomisk interesse i å ale opp haner av disse rasene til slaktevekt. Målt i CO2-utslipp er dagens produksjon svært effektiv, og de kvernede hanekyllingene blir brukt til dyrefor for kjæledyr og i dyrehager.

– Dette er først og fremst et dyreetisk problem. En avvikling av denne masseavlivingen vil stoppe en årelang, uetisk praksis som angår mer enn 3,5 millioner kyllinger hvert år i Norge, og vil utgjøre et viktig signal om dyrs egenverdi, sier sivilagronom Marianne Kulø og biolog Anton Krag i Dyrevernalliansen.

Kjønnsbestemte egg

Ulike aktører har klekket ut ulike måter for å kjønnsbestemme eggene for å avlive hanekyllingene før klekking.

– Kjønnsbestemming utpeker seg som det beste alternativet, både økonomisk og dyreetisk. Metodene er ennå ikke optimale, men er en betydelig forbedring sammenlignet med dagens masseavliving av hanekyllingene. Jo flere som satser på dette feltet, jo raskere vil enda mer effektive og dyrevennlige metoder bli tilgjengelig, sier Kulø og Krag.

Kjønnsbestemming kan gjøres ved å lage et lite hull egget, ta ut litt eggvæske og teste for biomarkører, eller ved å belyse egget og ut fra det bestemme hvilket kjønn kyllingfosteret er.

– Alle ville vært veldig fornøyd dersom vi kunne unngå å kverne hanekyllingene, men så langt er ikke alle metodene realistiske i kommersiell eggproduksjon, sier spesialveterinær Elisiv Tolo i Animalia, kjøtt- og eggbransjens kunnskapsorganisasjon, til GENialt.

Tolo forteller at metoden basert på hyperspektral billedteknologi bare fungerer for brune høner. I Norge har vi primært hvite høner, da brune høner er mer aggressive og ved frittgående drift blir den ytterste delen av overnebbet fjernet (såkalt nebbtrimming) for å unngå kannibalisme. I Norge er de fleste av hønene frittgående, og nebbtrimming er forbudt fordi det hindrer dyrene i å utøve naturlig atferd.

– Andre metoder har lav kapasitet, høy feilprosent eller kan først benyttes sent i rugeprosessen. Teknologien trenger fortsatt å utvikles videre for å fungere i praksis, selv om noen leverandører nå ser ut til å nærme seg brukbare løsninger, sier Tolo.

Fosteret kan kjenne smerte

Kjønnsbestemming ved å teste eggvæske kan utføres ved dag ni og belysningsmetodene kan utføres ved dag 13 etter legging. Ved syvende rugedag er kyllingfostrene i fysiologisk stand til å sende smertesignaler. Det er litt usikkert om fostrene kan oppfatte smertesignalene så tidlig, men for å være på den sikre siden blir dag syv etter legging regnet som grensen for når kyllingfosteret kan kjenne smerte.

– Teknologien som i dag er kommersielt tilgjengelig kan bare benyttes etter syvende rugedag, og må ta spesielt hensyn til at fosteret kanskje kan kjenne smerte. Fosteret må enten bedøves før skånsom avliving eller avlives momentant, sier Dyrevernalliansen.

Genmodifiserte gullegg

Men forsker Charlotte Douglas og hennes kollegaer ved Francis Crick-instituttet og Universitet i Kent presenterte i desember 2021 i tidsskriftet Nature en annen måte å løse «hane-spørsmålet» på. Douglas satt inn et gen med gensaksen Cas-9 i en museforelder og et gen for gensaksens veileder-molekyl i den andre forelderen. Ved å velge nøyaktig hvor disse genene ble satt inn i musefar og musemor sine genom, laget forskerne et system som avlivet alle museembryo av et bestemt kjønn. Selve avlivningen av embryoene skjedde ved 4-16 cellestadiet. Det vil si at embryoet gikk gjennom to til fire celledelinger etter befruktning av eggcellen før det ble avlivet. Dermed bestod 100 prosent av kullet som ble født av kun ett kjønn.

Dette er en stor fordel for museforskningen da kjønnsbiologi ofte kludrer til forskningsresultatene når begge kjønn blir brukt. Men metoden kan også trolig gjøre det mulig for høner å legge hanefrie egg, ifølge Douglas.

Det vil gjøre at man unngår diskusjonen om hanefoster i egg kan oppleve smerte etter at kjønnsbestemming med tradisjonelle metoder er mulig. I tillegg vil det spare ressurser, da antall egg som må legges i produksjonen av verpehøns halveres. Dyrevernsorganisasjonen Noah har sagt til ABC-nyheter at de er positive til en slik genmodifisering.

Ville du spist genmodifiserte egg for å unngå kverning av hanekyllinger? Foto: iStock

Den moralske vaglepinnen

Dersom Douglas sitt arbeid lar seg overføre til høner, er det ifølge Tolo i Animalia fremdeles mye som må på plass for at genmodifiserte egg finner veien til norske butikkhyller.

Det er ikke noe poeng at næringen produserer genmodifiserte egg dersom forbrukerne ikke vil kjøpe dem.

– EU må endre sin restriktive politikk, de store internasjonale selskapene vi kjøper rugeegg fra må tilby slike genmodifiserte egg og norske politikere og forbrukere må godta slike egg. Det er ikke noe poeng at næringen produserer genmodifiserte egg dersom forbrukerne ikke vil kjøpe dem, sier Tolo.

Stortingsrepresentant Bjørlo mener at vedtaket fra i fjor vil gjøre det realistisk å finne frem til fullgode metoder for norsk produksjon. Selv tror han mest på metoder for å kjønnsbestemme egget før klekking. 

– Vi er åpne for å vurdere den nye metoden fra England for å styre kjønnet på kyllinger, men vi må vite mer om saken før vi sier endelig ja eller nei.

Fakta: Avliving av hanekyllinger:
• I Norge blir rundt tre millioner hanekyllinger avlivet etter klekking hvert år. Globalt er tallet rundt syv milliarder.
• Selve avlivningen skjer ved at kyllingene slippes ned i en innretning som knuser kyllingen med 12-15 slag i sekundet og slik at tap av bevissthet og avlivning skjer på under et sekund.
• I Stortinget ble begrepet kverning brukt om avlivningen – i diskusjon og ordlyd i vedtaket.
• Tyskland og Sveits har forbudt avlivning av hanekyllinger, og Frankrike vil følge etter dem ved utgangen av 2022.

Kilder:
https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/helse-og-velferd-hos-verpehons/etiske-og-praktiske-utfordringer-i-konsumeggproduksjonen—avliving-av-hanekyllinger/
https://www.nature.com/articles/s41467-021-27227-2 https://www.abcnyheter.no/nyheter/2021/12/06/195807445/genmodifiseringkan-forhindre-masseslakt-av-hanekyllinger