Flere endringer i norske og europeiske GMO-regler står nå på trappene. Rundt hundre mat- og fôrvarer laget av GMO-er kan bli godkjent i Norge, og en del genredigerte planter vil bli unntatt fra GMO-regelverket i EU.
Norge har siden tidlig på nittitallet hatt en GMO-politikk som har stilt oss i en global særklasse. De eneste GMO-ene du finner i salg i Norge er genmodifiserte snittede nelliker. I tillegg er en olje til fiskefôr, laget av genmodifisert raps, godkjent for salg, men så langt ser den ikke ut til å bli tatt i bruk. Nå står det flere endringer på trappene, men hva går de egentlig ut på?
Tre ting på en gang
Det er tre ulike politiske prosesser som skjer samtidig nå – en i EU, en i regjeringen, og en på Stortinget.
I EU er de i ferd med å endre regelverket rundt genredigerte planter (se faktaboks om EU), slik at planter med mindre endringer som kunne oppstått naturlig, kalt NGT1-planter, ikke lenger skal regnes som GMO. Det betyr at de ikke lenger skal gjennom samme tid- og kostnadskrevende godkjenning som tradisjonelle GMO-er. Men det er uenigheter rundt sporing og merking av NGT-1 plantene, og EU-kommisjonen og ministerrådet har utpekt seg som de organene som ønsker å liberalisere mest. Nylig fikk de støtte av en allianse av 27 europeiske landbruks- og matorganisasjoner under opptakten til forhandlinger om et kompromissforslag. I skrivende stund starter uformelle forhandlinger for å finne frem til et kompromissforslag EU-kommisjonen, ministerrådet og EU-parlamentet kan enes om.
EU: NGT-forslaget
• New Genomic Techniques (NGT) er en betegnelse på metoder for å endre arvemateriale i en organisme som er kommet til etter 2001, da dagens GMO-regulering ble innført i EU. NGT-begrepet inkluderer genredigering.
• NGT-forslaget åpner for at genredigerte planter med mindre genetiske endringer innenfor samme eller nært beslektet art, ikke lenger skal reguleres like strengt som tradisjonell GMO. Risikoen for helse og miljø vurderes som tilsvarende vanlig planteavl.
• Målet er å forenkle godkjenningen og legge til rette for utvikling av mer bærekraftige og klimatilpassede planter ved hjelp av genredigering.
• NGT-produkter skal ikke merkes GMO for forbruker i butikk.
• Forslaget har blitt godkjent i EU-parlamentet og ministerrådet. Nå gjenstår det avsluttende forhandlinger om ordlyden, før den blir endelig vedtatt.
• Det pågår også diskusjoner om å endre regelverket for genredigerte dyr og mikroorganismer.
Norske endringer
Regjeringen har sagt at de nå vil ta inn GM-pakken (se faktaboks om Regjeringen), omtrent tyve år siden vi skulle ha tatt den inn som del av EØS-avtalen. I påvente av denne harmoniseringen har de norske reglene blitt endret slik at de i stor grad ligner de europeiske, men EU og Norge har i dag to ulike godkjenningsløp. Den store forskjellen når GM-pakken blir tatt inn er at de europeisk godkjente mat- og fôrvarene laget av GMO-er kan få automatisk godkjenning i Norge. Da kan antall godkjente GM-varer for matkjeden i Norge gå fra en til rundt hundre. GMO-nettverket har tatt til orde for at Norge må få på plass en ny tilpasningstekst i EØS-avtalen, slik at de EU-godkjente mat- og fôrvarene også skal godkjennes etter kravene om bærekraft, samfunnsnytte og etisk forsvarlighet etter modell fra genteknologiloven.
Regjeringen: GM-pakken
• GM-pakken, som kan bli innført samlet i EØS-avtalen og norsk lov, består av flere rettsakter. De to viktigste er forordningene om GM mat og fôr, og om sporbarhet og merking.
• Forordningen om mat og fôr sier at genmodifisert mat, fôr og såkorn skal godkjennes på EU-nivå. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vurderer om næringsmidlene er trygge for helse og miljø.
• Når en GM-matvare eller -fôrvare er godkjent, kan den brukes i hele EU.
• Rundt 100 GM-næringsmidler og fôrråvarer er godkjent i EU. Disse brukes i hovedsak i dyrefôr, slik som soyamel og mais.
• Forordningen om sporbarhet og merking sier at GM-produkter skal kunne spores i hele produksjonskjeden og merkes for forbruker i butikk.
Nylig har regjeringen også sendt en proposisjon til Stortinget om å endre den norske genteknologiloven. Forslagene til endringer (se faktaboks om Stortinget) kommer etter en lang prosess som Bioteknologirådet tok initiativ til allerede i 2017 og som Genteknologiutvalget (NOU 2023:18) belyste i sin rapport. Forslagene innebærer mindre endringer i forhold til bruk av GMO og forskning. GMO-nettverket støtter forslagene, mens flertallet i NOU-en mener at det er for få og små endringer.
Stortinget: Forslag til endringer i genteknologiloven
• Krav om vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etikk etter genteknologiloven fjernes ved søknad om forskning på GMO-legemidler. GMO-legemidler omfattes allerede av legemiddellovgivningen, og det anses som tilstrekkelig.
• Utsetting av GMO i naturen i forbindelse med forskning kan tillates uten vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etikk etter genteknologiloven. Målet er å tilrettelegge for og fremme forskning på genmodifiserte organismer.
• Lovforslagene kommer som et resultat av Genteknologiutvalgets utredning fra 2023: Genteknologi i en bærekraftig fremtid, og er noe Bioteknologirådet tok initiativ til allerede i 2017.
Hva betyr alle endringene?
De mulige endringene i Norge og EU vil bety en liberalisering av dagens regelverk på flere områder. EUs NGT-forslag vil i praksis gjøre det enklere å bruke genredigering i avlsarbeidet, i første omgang på planter, men det er varslet at liknende endringer kan komme på dyr og mikroorganismer. Norske avlsorganisasjoner som opererer på det internasjonale marked har tidligere uttalt at deres konkurrenter i land hvor man bruker genredigering nå har et konkurransefortrinn.
GM-pakken vil i første omgang bli aktuell for norske fôrprodusenter, som vil måtte vurdere om de ønsker å bruke de godkjente GM-råvarene i sine fôrprodukter, og om deres kunder i norsk landbruk og havbruk, ønsker å gi dette til sine dyr. Det er det for tidlig i si om kommer til å skje.
Forslagene som skal behandles i Stortinget er mindre endringer i den norske genteknologiloven som i første omgang har betydning for forskning. Endringene er blant de som hele genteknologiutvalget var enige om, mens man ennå ikke har tatt stilling til regulering av genredigering, hvor utvalget var delt. Da den norske genteknologiloven er tett knyttet til EUs regelverk på GMO-feltet, er det kanskje naturlig å se hvordan EU endrer sitt regelverk, og om hvordan dette vil bli del av EØS-avtalen, før man tar den større debatten i Norge.
