Alle hunder stammer fra gråulv, men likevel er noe så små som en chihuahua og andre så store som en Grand Danoir. Hvordan er det mulig?
Av Celina og Emma Cordova (13 år)
For mellom 15.000 og 100.000 år siden var hund og ulv samme art, og hund og ulv har fortsatt rundt 99 prosent identisk DNA. SmåGENialts reportere har spurt veterinær og ekspert på atferdsgenetikk Karin Handegård om hvordan hunder har blitt så forskjellige fra ulv – og hverandre – når de har en felles stamfar.
Hvordan kan vi vite at hunder stammer fra ulv?
Man trodde lenge at hunder hadde gener fra flere ulike hundelignende dyrearter, som sjakal og prærieulv, i tillegg til gråulv. Men nyere genetiske studier viser at alle hunder stammer fra grå eurasisk ulv, også de som ligner mer på andre hundearter enn ulv.
Hvordan klarte mennesker å lage så mange forskjellige hunderaser?
I mange tusen år avlet folk på hunder basert på hvilke oppgaver de var gode til. Noen har fokusert på hunder som er gode til å gjete, andre på hunder som er gode til å holde vakt, og noen har ønsket hunder som er gode på jakt. Etter hvert har man fått hunder som er mer og mer spesialiserte, for eksempel sauegjeting eller oksegjeting, fuglejakt eller elgjakt. Når man avler så spesifikt på én egenskap får man med seg andre egenskaper «på kjøpet», og disse har ofte vært relatert til utseende. Pelsfarge, pelslengde, hengeører, bredere kjeve, ulik størrelse og så videre. Fordi man har brukt hunder til så mye forskjellig, på forskjellige steder i verden, har man fått mange ulike raser. Det er bare de siste 200 årene at man har avlet mest på utseende, som også har ført til oppdeling i mange flere nye raser.
Hvordan er det mulig at to hunder se så forskjellige ut selv om de begge er hunder?
Det er fordi man har avlet hunder i små populasjoner basert på én eller noen få egenskaper, og ikke blandet inn andre hunder uten disse egenskapene. Da får man over tid en rase der alle individer er genetisk nesten helt like, og har de samme egenskapene – for eksem[1]pel pelsfarge. De fleste hunderaser har lav genetisk variasjon, men fordi det er så mange ulike raser har hunden som art faktisk overraskende høy genetisk variasjon.
Hvilken rolle spiller DNA-et i å bestemme hvordan en hund ser ut og hvilke egenskaper den har?
De fleste fysiske egenskaper er bestemt av gener, som vi finner i DNA-et. Noen gener styrer pelslengde, pelsfarge, om beina er korte eller halen har krøll, og om hunden er interessert i sauer eller elg. Men noen egenskaper styres også av miljøet – hvis vi klipper pelsen på en langhåret hund vil den se annerledes ut enn hvis vi ikke gjør det, og ingen hund kan gjete sau uten å at eieren trener den til å gjøre det (men den kan jage dem, det er ikke det samme).
Hvordan arver valper utseende fra foreldrene sine?
Foreldrenes gener arves til valpene, de får halvparten fra mor og halvparten fra far. Hos hunder er ofte mange egenskaper fiksert i rasen, det betyr at begge foreldrene har den samme egenskapen og ikke kan gi valpene noe annet. Avler man to hunder med ulikt utseende, eller av ulike raser, vil valpene få egenskaper basert på hvilke av egenskapene til foreldrene som er dominante. Hos hund er for eksempel svart pelsfarge dominant over brun.
Kan to hunder som er veldig forskjellige få barn sammen?
Ja, alle hunder er så genetisk like at de kan få levedyktig avkom, og disse kan igjen få nye avkom. Hunder er faktisk så like de andre artene i Canis-slekten at de kan få levedyktige og ofte fertile avkom også i krysning med disse. For eksempel hund/ulv og hund/prærieulv. Men hunder kan ikke få levedyktig avkom med hundelignende dyr som rev eller hyene.
Hva bestemmer pelsfargen og størrelsen på en hund?
Pelsfarge bestemmes av ulike gener, de fleste av disse kan man i dag genteste hunden sin for. Man kan også teste hunden for en del ulike mønstre i pelsen, for eksempel om den har sort og brun tegning som hos rottweiler. Størrelsen vet vi mindre om. Egenskaper som har stor variasjon, sånn som størrelse, er ofte egenskaper som styres av mange forskjellige gener. Men når man over lang tid velger å avle på de minste hundene i en rase, vil rasen «krympe». For noen raser har noen valgt å avle på de minste, mens andre har valgt å avle på de største, og da får man til slutt flere størrelsesvarianter av samme rase. Eksempler på det er puddel, dachs, spitz og schnauzer. Som hovedregel vil valpene bli omtrent så store som foreldrene, men er foreldrene veldig ulike så havner som oftest valpene et sted midt imellom. Korte bein, som hos dachs og corgi, skyldes dvergvekst. Dette er genetisk, og valpene etter slike hunder vil også få korte bein.
Er det noen ulemper med at mennesker har laget hunderaser med så forskjellige trekk, som korte snuter eller veldig lange ører?
Ja. Det er dessverre mange hunderaser som er avlet med utseende som gir dem plager. Man har for eksempel ønsket å få så korte bein som mulig, så flat snute som mulig, eller så mange rynker i huden som mulig. Hunderasene kan se veldig morsomme, søte eller eksklusive ut, men ofte gir slike ekstreme egenskaper store problemer for hundene. Korte snuter og trange nesebor gjør det vanskelig å puste, rynker i huden eller veldig lange ører gir ofte problemer med allergi, soppinfeksjoner eller eksem, og veldig små eller veldig store hunder har oftere problemer i skjelettet med vondt i beina eller ryggen.
