Innen 2029 skal alle norske storfe være frie for tre uønskede genvarianter. Genvariantene gir større muskulatur, og er knyttet til dårlig helse og dyrevelferd.
– Disse tre genvariantene gir større muskler, men resten av organene og beina forblir den opprinnelige størrelsen. Dette kalles dobbelmuskulatur og en samlet storfenæring har klassifisert genvariantene som uønsket, da de er knyttet til dårlig helse og velferd hos storfe, alt fra halthet og varmein[1]toleranse til komplikasjoner ved kalving. Og kalvene – de kan få så store tunger at de sliter med å die, forteller veterinær Helle Røer og prosjektleder i Animalia, kjøtt- og eggnæringens egne kunnskapsorganisasjon.
De tre genvariantene ble svartelistet av næringen allerede i 2013, men Røer og hennes kolleger avdekket at ti prosent av de mest kjøttfulle storfeslaktene i Norge hadde én av de tre uønskede genvariantene i testperioden 2021-2023.
Ikke alle vet
Røer fant blant annet en genvariant kjent fra Belgisk Blå, nt821, i slakt av melkerasen Holstein. Hensikten bak en slik krysning er at Holstein-kyr får ekstra store kalver som melkebøndene kan selge med større fortjeneste.
– Det er dyrene som har to kopier av de uønskede genvariantene som er mest plaget, og heldigvis har vi ikke funnet slike tilfeller på norske slakt i kartleggingen, forteller Røer.
I Norge finnes det to grupper bønder som har dobbelmuskulaturgenetikk i besetningene sine – de bøndene som har valgt det og de bøndene som ikke visste at avlsdyrene de brukte hadde genvariantene.
– De bøndene som har brukt seminokser, altså kjøpt sæd fra avlsokser, før det ble søkelys på problemstillingen, kan ha fått med disse genvariantene. Spesielt rasen Charolais er utsatt, og vi vet fra tidligere at både norske og importerte seminokser har hatt en av de tre uønskede genvariantene. Dersom bonden i ettertid ikke har kartlagt genetikken i flokken sin og faset ut avlsdyr som har genvariantene, da er det større sjanse for at de har uønsket genetikk, forteller husdyrgenetiker Siri Furre og leder for forskning og utvikling i Tyr, avls- og interesseorganisasjonen for kjøttfe i Norge.
En fri fremtid
Tyr gentester i dag alt avlsmaterialet sitt og garanterer at det er fritt for dobbelmuskulaturgenetikk. Men noen bønder kjøper genetikk fra andre aktører, uten å sjekke om oksen de bruker har de uønskede genvariantene. I tillegg er det noen bønder som direkte har ønsket å innføre dobbelmuskulaturgenetikk i sine besetninger.
– Vi vet om bønder som bevisst importerer fra dyr eller raser som de vet er bærere av slike mutasjoner, forteller Furre.
Dette har vært gjort for å øke kjøttfylde og oppnå høy klassifisering av slakt. Men om Tyr, Animalia og resten av den norske storfenæringen får det som de vil, så er de tre uønskede genvariantene sine dager talte på norsk jord.
– Vi hjelper de bøndene som nå ønsker å få sjekket dyrene sine, blant annet ved å jobbe for å tilby en lavere pris på genotyping av Charolais-kyr, slik at de kan fase dem ut av besetningene sine godt innenfor fristen, forteller Furre.
*** Du kan høre mer fra Helle Røer og Siri Furre på Bioteknologidagen 2026 den 12. februar i Domus Bibliotheca, som del av Livsvitenskapskonferansen Norway Life Science 2026***
