– Det er som om naturen har en helt egen forståelse av skjønnhet. Mange dyr, som sommerfugler og insekter, danner veldig vakre strukturer, og det virker som om selv celler forstår konseptet skjønnhet, sier Shuntaro Yamada.
Dr. Shuntaro Yamada er stamcelleforsker ved Universitetet i Bergen og mannen bak fotoutstillingen Illuminating Life, som ble vist ved Naturhistorisk museum i Bergen i vår. Fotoutstillingen som preget veggene i første etasje av den ærverdige museumsbygningen, gir et sjeldent innblikk i mikroskopisk liv – et liv som til vanlig er skjult for de fleste.
Naturens kunst for alle
Yamada bruker en teknikk kalt fluorescensmikroskopi. Da bruker han spesielle stoffer som fluorescerer, det vil si at de lyser opp når de utsettes for lys i en bestemt bølgelengde, og disse stoffene brukes til å merke celler, eller bestemte deler av en celle, som han vil studere nærmere. Ved å bruke ulike farger kan forskere for eksempel skille ulike typer celler i et embryo fra hverandre, følge enkeltceller gjennom utviklingen eller se på hvordan formen på cellene endres over tid når et nytt vev eller organ dannes.
– Arbeidet vi gjør som forskere er i stor grad betalt med offentlige midler. Da synes jeg det er riktig at vi også gir noe tilbake til offentligheten. Som stamcelleforsker tar jeg gjerne hundrevis, kanskje tusenvis av bilder, men bare noen svært få blir publisert som en del av det vitenskapelige arbeidet. Resten blir gjerne liggende på en PC på kontoret, uten at noen annen noen gang får se dem. Det syntes jeg var synd. Derfor begynte jeg å legge ut noen av bildene på sosiale medier, forteller Yamada til GENialt.
Stamcelleinspirasjon
I dag har instagramkontoen hans, @Stemcell-art nesten 15.000 følgere. Tre ganger har ett av bildene hans blitt kåret til «månedens beste forskningsbilde» av det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Nature. Nå deler Yamada også noen av bildene sine med GENialts lesere.
– Jeg mener det er på høy tid at vi begynner å formidle til folk flest hva stamceller egentlig er, og hvordan fremtidens medisin kan komme til å se ut, sier Yamada.
Selv jobber han og kollegaene ved Center for Translational Oral Research ved Institutt for klinisk odontologi ved UiB med å utvikle materialer og metoder for å bygge nytt vev til pasienter, med stamceller som levende byggeklosser.
– Kanskje kan vi i fremtiden bruke stamceller til å lage både bein-, nerve- og blodåreceller, og kombinere dem for å bygge nytt vev til en pasient, sier Yamada til GENialt.
– Hvis du så disse cellene i et vanlig lysmikroskop, ville det minne om et svart-hvitt bilde. Du ville sett konturer og cellestørrelser. Men med teknikken vi bruker, kan vi for eksempel farge spesifikke proteiner i ulike farger – og slik virkelig få et innblikk i den forbløffende kompleksiteten i en levende celle, forklarer Yamada. Foto: Shuntaro Yamada
– Jeg har ikke gjort noe spesielt for å få cellene til å bli slik. Det fascinerende er at stamcellene spontant utvikler denne stjerneformen når de stimuleres til å endre seg til nerveceller. Foto: Shuntaro Yamada
– Dette viser en av stamcellenes unike egenskaper: evnen til å tilpasse seg nye omgivelser og endre funksjon, en egenskap vi også kan utnytte medisinsk, sier Yamada til GENialt. Foto: Shuntaro Yamada
– Cellene har ingen hjerne, men kjenner denne strukturen intuitivt, forteller Yamada. Foto: Shuntaro Yamada
– Ett mål for fremtiden er å kunne bestemme hvilken form stamcellene skal vokse i. Kanskje vil 3D-printing være en del av løsningen. Vi tenker oss at vi først kan skrive ut et strukturelt skjelett med ønsket fasong og samme struktur som beinvev, og så legge stamcellene oppå dette. Kanskje ønsker vi å legge til blodårer, kanskje også nerver. Så bruker vi stamceller – noen for bein, noen for nerver, og noen for blodårer – og de kombineres for å danne nytt bein som kan transplanteres inn i pasienten. Foto: Shuntaro Yamada
