Kutt i amerikansk forskningsfinansiering viser at Europa er sårbart, ikke bare innen forsvar. For å sikre at kunnskap og data ikke går tapt, må vi ta grep for å styrke europeisk infrastruktur.
Europa står ved et veiskille. I lang tid har vi lent oss på USA, både for sikkerhet, teknologi og forskning. Dette har gitt oss mye innen samarbeid, men har også gjort oss sårbare. Når en amerikansk president kutter så dramatisk i forskningsprosjekter, vitenskap og helse, får det ringvirkninger langt utenfor USAs grenser.
Norske forskere merker det allerede. Noen forskningsprosjekter har bare blitt borte. Andre står i fare for å forsvinne. Felles prosjekter innen kjønn og klima er allerede avsluttet. Men de amerikanske kuttene som er foreslått i neste års budsjett vil ramme mye bredere enn det, blant annet hele helsefeltet.
Et eksempel er de store gendatabasene som brukes av forskere over hele verden. Disse inneholder data som er sendt inn av forskere fra hele verden, og er avgjørende for videre arbeid med alt fra sjeldne sykdommer til nye behandlingsformer. Hvis amerikansk finansiering trappes ned eller forsvinner, kan data kan gå tapt, eller tilgangen bli begrenset. For forskningsmiljøer som i dag er avhengige av disse ressursene, kan konsekvensene bli alvorlige. Enkelte republikanske politikere har sagt at de vil gå mot kuttene deres egen president har foreslått. Likevel er det åpenbart: Vi kan ikke basere fremtidig forskning på en infrastruktur som ikke er uavhengig av politiske svingninger i USA.
For Europa blir spørsmålet nå uunngåelig: hvordan kan vi sikre at forskning og vitenskap ikke er prisgitt politiske beslutninger tatt i Washington?
Samtidig har USAs helseminister, Robert F. Kennedy, kuttet i offentlig støtte til pågående forskning på mRNA-vaksiner og uttalt at det ikke vil bli påbegynt noen nye prosjekter så lenge han er helseminister. Dette er teknologien som gav oss vaksiner mot Covid-19 på rekordtid, og som også kan bli viktig for fremtidig behandling mot HIV og kreft. Å trekke teppet under forskere og forskningsmiljøer som jobber med mRNA-teknologi setter fremgangen på feltet i fare, og resulterer i at også private aktører legger vekk sin prosjekter.
For Europa blir spørsmålet nå uunngåelig: hvordan kan vi sikre at forskning og vitenskap ikke er prisgitt politiske beslutninger tatt i Washington? Trump var tidlig ute og varslet at Europa i mye større grad må klare seg selv militært. Vi ser nå at det samme gjelder forskning. Vi trenger økt støtte og stabil finansiering for å sikre viktig infrastruktur som databaser, og vi trenger egne satsinger på bioteknologi som kan fungere uavhengig av den politiske vindretningen i USA.
Norge må ta aktiv del i dette arbeidet. Vi er et lite land, men har også noen av verdens fremste forskere på sine felt, og vi er avhengige av internasjonalt samarbeid. Da må vi bidra til å bygge opp felles europeiske strukturer. I dag er situasjonen slik at et pennestrøk i Washington kan sette tiår med forskning i fare. Norske og europeiske mottiltak er helt nødvendige.
Les hele GENialt #3-2025 her.
