26.10.2010

Genmodifisert laks med ekstra veksthormon

Den genmodifiserte laksen AquAdvantage vokser mye raskere enn vanlig laks. Foto: AquaBounty Technologies.

Hvis den genmodifiserte laksen AquAdvantage godkjennes i USA, vil det være første gang et genmodifisert dyr blir godkjent for matproduksjon. Produsenten har ennå ikke sendt noen søknad til EU eller Norge.

Av Tage Thorstensen i GENialt 3/2010

Genmodifiserte planter til bruk i matproduksjon har eksistert i mange år allerede, men ingen genmodifiserte dyr er hittil godkjent til mat, selv om mange forskningslaboratorier jobber med å utvikle slike dyr.

Det første produktet fra et genmodifisert dyr som er godkjent for bruk i mennesker, er den antikoagulerende (blodfortynnende) medisinen ATryn som ble godkjent av U.S. Food and Drug Administration (FDA, det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet), i 2009. Den produseres fra melken til genmodifiserte geiter. En annen søknad som er inne til vurdering hos FDA, er den genmodifiserte grisen Enviropig, som har mindre fosfor i avføringen. Grisen er utviklet for å være mindre belastende for miljøet. 

Rasktvoksende laks 

Bioteknologiselskapet AquaBounty har en søknad om godkjenning av den genmodifi- serte atlanterhavslaksen AquAdvantage til vurdering hos FDA. Det ventes at denne laksen blir det første genmodifiserte dyret som godkjennes for matproduksjon. Aqu- Advantage-laksen er genmodifisert slik at den vokser mye raskere enn vanlig laks, men den blir ikke større. Laksen kan slaktes etter 16 til 18 måneder i stedet for tre år. For å få til en slik rask vekst har laksen fått satt inn et gen for et veksthormon fra en annen type laks. Genet styres av en «bryter» (promotor) fra ålekvabbe-fisken. I ålekvabbe regulerer bryteren produksjonen av et antifrysprotein som gir ålekvabbe evnen til å leve under veldig lave temperaturer. Den kuldetilpassede bryteren gjør at veksthormongenet i AquAdvantage-laksen kan skrus på også ved lave temperaturer. På den måten kan veksthormon produseres uavhengig av temperatur. Laksen vokser derfor jevnt hele året i stedet for bare om våren og sommeren. 

Nye muligheter

Fordelen med rasktvoksende laks er at mer laks kan produseres på kortere tid, og dermed blir den økonomiske gevinsten større for produsenten. Produsenten argumenterer også med at denne typen rasktvoksende dyr er viktig for å dekke verdens matbehov, som ventes å øke på grunn av befolkningsveksten. For å hindre utilsiktet spredning av laksen, er eggene behandlet slik at det bare utvikles sterile hunner. Laksen er også tilpasset slik at den kan holdes i dammer eller tanker i innlandet for å redusere risikoen for rømming og forurensing til havet. En slik type laks er derfor en mindre fare for villaksstammene. En laks som når slaktevekten på halvparten av tiden, er også en mindre miljøbelastning, fordi den har bedre fôrutnyttelse og derfor trenger mindre mat og ressurser. 

Kontroversiell FDA-vurdering 

Det er mange år siden AquaBounty søkte om godkjenning av AquAdvantage første gang, men det ventes nå at en endelig godkjenning kan komme ganske raskt. Forskerne hos FDA har i sin rapport fra september vurdert AquAdvantage-laksen som sikker for helse og miljø. I sin vurdering konkluderer FDA med at mat fra Aqu- Advantage er det samme som mat fra annen atlanterhavslaks. De mener også at det ikke er noen som helst biologisk relevant forskjell mellom AquAdvantage og atlanterhavslaks. Etter amerikansk lov er det derfor ingen krav om at laksen må merkes som genmodifisert.

Hos andre arter har dyr med ekstra veksthormoner ofte flere misdannelser og plager som skyldes den raske veksten. FDA rapporterer at de finner det bevist at det er en minimal økning i misdannelser i blant annet skjelett og kjeve hos den genmodifiserte laksen, men at økningen er så liten at de anser genmodifiseringen som ufarlig for laksen.

Både eventuell godkjenning og merking av laksen er svært kontroversielt også i USA. I september arrangerte FDA offentlige møter for den veterinærmedisinske vitenskapskomiteen der teknologien bak AquAdvantage og resultatene av FDAs risikovurdering ble diskutert. De holdt også et offentlig møte der de orienterte om lovgivingen for merking av AquAdvantage etter en eventuell godkjenning. På disse møtene fikk også eksterne forskere og forbrukerorganisasjoner uttale seg. Men selv om flertallet av forskerne var enige i at laksen sannsynligvis er trygg, mente de at de tilgjengelige dataene var for dårlige og at det trengtes mer forskning før AquAdvantagelaksen blir godkjent for matproduksjon. Mye av kritikken mot FDA går ut på at uavhengige forskere og organisasjoner ikke får godt nok innsyn i godkjenningsprosessen, og at vurderingene til FDA i hovedsak er basert på AquaBountys egne data. 

Norge og EU har ikke fått søknad 

Selv om det kan være mange fordeler med rasktvoksende laks, er det også mulige farer for helse og miljø som må vurderes før en eventuell godkjenning i Norge. Bioteknologinemnda har fulgt søknadsprosessen for AquAdvantage-laksen i USA med interesse, men har ikke diskutert om en slik laks vil være aktuell for godkjenning i Norge. Dette skyldes at produsenten ennå ikke har søkt om en slik godkjenning verken i Norge eller EU. Når en slik søknad foreligger, vil Bioteknologinemnda på bakgrunn av produsentens dokumentasjon og tilgjengelig uavhengig dokumentasjon, ta stilling til om laksen er etisk forsvarlig, er samfunnsnyttig og om produksjonen av fisken er bærekraftig. I tillegg vil det vurderes om fisken kan være en risiko for helse og miljø.

Det er ikke noe forbud mot genmodifiserte organismer i den norske lovgivningen så lenge de oppfyller vurderingskravene. Ved vurdering av tidligere søknader for genmodifiserte organismer er det blant annet lagt stor vekt på at den genmodifiserte organismen ikke skal krysse seg med beslektede arter i nærmiljøet, og at den ikke skal være skadelig for konsumenten, for eksempel ved å gi allergier. Slike faktorer vil også vurderes før en eventuelt kan tillate oppdrett og salg av genmodifisert laks. Det er Miljøverndepartementet som gir endelig godkjenning i slike saker.

Last ned pdf av artikkelen slik den stod på trykk i GENialt 3/2010.

Siden ble opprettet: 26.10.2010. Siden ble oppdatert: 26.10.2010

Relevante temasider

Flere nyheter

Ingen enkle svar om surrogati

20.03.2017

To fastlåste ytterpunkter har preget debatten om internasjonal.. Les mer »

Verdens frø samles på få hender

07.03.2017

Oppkjøp og sammenslåinger kan ende med at tre.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 4. april: Aldring og livsforlengende bioteknologi

06.03.2017

Er det mulig å leve til vi blir.. Les mer »

Strømmes onsdag 8.30-9.30: Arne Klungland om embryoforskning

28.02.2017

Hva skjer egentlig i de aller første dagene.. Les mer »

27. mars: Åpent møte om NIPT i fosterdiagnostikk i Trondheim

21.02.2017

En nye metode for fosterdiagnostikk setter helt grunnleggende.. Les mer »

Vil tillate genmodifisering av embryoer

17.02.2017

Ledende amerikansk vitenskapsinstitusjon støtter genmodifisering av menneskeembryoer når.. Les mer »

Håp for barn med dødelig muskelsykdom

16.02.2017

En ny medisin mot en alvorlig nevrologisk sykdom.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen 2017

16.02.2017

Fleire store overskrifter om bioteknologi prega 2016. Kva.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 1. mars: Arne Klungland om embryoforskning

15.02.2017

Foto: iStock. Hva skjer egentlig i de aller.. Les mer »

Støtter kontrollert utvikling av gen-drivere

14.02.2017

Bioteknologirådet anbefaler moratorium på bruk av gen-drivere i.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter