Bioteknologirådet anbefaler moratorium på bruk av gen-drivere i naturen, men støtter videre forskning på teknologien og ber myndighetene være en pådriver for utviklingen av et internasjonalt regelverk.
Av Sigrid Bratlie i tidsskriftet GENialt
En ny teknologi, kalt gen-drivere, gir oss for første gang muligheten til å spre genetiske endringer til store populasjoner av ville planter og dyr, og dermed overstyre de evolusjonsmessige begrensningene som naturen har satt. Forskere jobber nå for å utvikle slike gen-drivere, blant annet for å hindre spredning av malaria ved å utrydde myggarten som bærer parasitten, og for å bevare utrydningstruede arter.
Vi vet imidlertid lite om hva de økologiske konsekvensene vil kunne bli. Teknologien utfordrer derfor både etablerte risikovurderingsprinsipper og regelverk, og reiser vanskelige etiske problemstillinger.
Malaria først ut
Gen-drivere kan overstyre de normale arvelovene, ved å øke sannsynligheten for at en bestemt genvariant går i arv fra forelder til avkom. Utviklingen av den nye genredigeringsteknologien CRISPR gjør det mulig å lage målrettede endringer i arvestoffet i alle celletyper i alle levende organismer, og kan med noen justeringer brukes slik at en genetisk egenskap kan gå i arv til alle avkom.
Det første forskerne vil bruke gen-drivere på er malariamyggen, enten for å gjøre den resistent mot malariaparasitten eller å utrydde den, og det har allerede blitt vist å fungere i laboratoriet. Malaria, som smitter rundt 200 millioner mennesker hvert år og tar livet av rundt en halv million av dem, er et av verdens største folkehelseproblemer. Det er derfor investert store beløp i å utvikle denne teknologien, og forskerne håper å ha slike mygg klare innen få år.
Selv om gen-drivere har potensial til å løse betydelige problemer knyttet til folkehelse og økologi, vet vi fortsatt lite om hva de økologiske konsekvensene av å sette en gen-driver ut i naturen vil være. Kanskje vil vi aldri kunne vite det sikkert før vi prøver. Dette gjør gen-drivere til et politisk og vitenskapelig stridsspørsmål, med sterke meninger på begge sider av debatten.
Bioteknologirådets tilrådinger
I en ny uttalelse publisert i dag anbefaler et samlet Bioteknologiråd at det oppmuntres til videre forskning på gen-drivere, fordi den mulige nytten av teknologien er så stor. Imidlertid mener rådet at det er nødvendig med et moratorium, som er et selvpålagt forbud, på bruk av gen-drivere i stor skala i naturen inntil man har kommet til enighet om et internasjonalt regelverk. Rådet anmoder norske myndigheter om å være en pådriver i arbeidet for å få et slikt regelverk på plass.
Et stort flertall på ti av fjorten medlemmer tilråder likevel å tillate avgrensede feltforsøk som ledd i kunnskapsoppbyggingen, dersom det utvikles egnede retningslinjer for slik bruk. Et mindretall på to medlemmer mener derimot at feltforsøk også bør omfattes av et moratorium frem til et helhetlig internasjonalt regelverk for gen-drivere er på plass, mens et annet mindretall på to mener feltforsøk med gen-drivere bør kunne gjennomføres innenfor dagens eksisterende rammer for forskning.
– Det er avgjørende å ha et regelverk på plass før gen-drivere kan tas i bruk i stor skala. Dette er en kraftfull teknologi, som må brukes med varsomhet. Men dersom gen-drivere kan brukes til å bekjempe malaria, et av verdens største folkehelseproblemer, vil det være så betydningsfullt at vi må undersøke mulighetene for hvordan dette eventuelt kan gjøres, sier Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen, som stemte med flertallet.
Klikk her for å lese hele uttalelsen fra Bioteknologirådet om gen-drivere.
