05.04.2018

I GENialt: Eggdonasjon – hva velger Norge?

Kompensasjonen for å donere egg varierer fra 500 til 12000 kroner. Foto: iStock

Eggdonasjon er ett av vårens store diskusjonstemaer på Stortinget.

Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud i tidsskriftet GENialt

På Stortinget diskuteres det nå endringer i bioteknologiloven; loven som regulerer hva slags assistert befruktning som skal være tillatt her i Norge. Ett av de vanskeligste  temaene blir eggdonasjon. Eggdonasjon er lovlig i de fleste europeiske land, men i ikke  Norge, Tyskland, Sveits og Italia. Hvert år
reiser derfor stadig flere norske kvinner til andre land i Europa for å bli gravide med  donoregg. Det kan være mange årsaker til at en kvinne ønsker å bli gravide med andres egg. Noen kvinner er født med få eller ingen egg, andre kommer tidlig i overgangsalderen, eller venter for lenge med å bli gravide.

Et flertall i Bioteknologirådet har anbefalt norske myndigheter å endre lovverket for å gjøre eggdonasjon lovlig ved at kvinner som gjennomgår assistert befruktning donerer overskuddsegg. Helsedirektoratet har anbefalt at eggdonasjon blir lovlig på lik linje med sæddonasjon, men de politiske partiene i Norge er uenige, også innad.

Tina Avantis Johnsen har reist utenlands for å oppfylle drømmen om å bli mamma. Det var et utfordrende valg å ta. Foto: www.hildefotograf.no

Drømmen om et barn

Tina Avantis Johnsen har reist utenlands for å oppfylle drømmen om å bli mamma. Resultatet er en ni måneder gamle datter.
– Jeg har alltid ønsket meg en stor familie med mann og flere barn, men den rette lot vente på seg. Da jeg fylte 40 år og var singel, innså jeg at måtte ta grep selv. Legen ga meg etter en fertilitetsutredning tre måneder på å bli gravid fordi eggreservene mine nesten var tomme. Da begynner du ikke å lete etter drømmemannen.

Johnsen reiste til Danmark, startet hormonbehandlinger og prøvde å bli gravid med donorsæd og egne egg. Hun ble gravid, men aborterte to ganger. Til slutt sa legen at hvis hun virkelig ønsker et barn, var donoregg veien å gå. Hun opplevde valget som etisk vanskelig, men tok til slutt beslutningen om å prøve. I Danmark var det inntil nylig ikke lov med dobbeltdonasjon, hvor både egg og sæd er donert. Valget falt derfor på en klinikk i Tsjekkia.

Ukjent eggdonor

De fleste land i Europa som tillater eggdonasjon, krever at eggdonor er anonym. Johnsen vet derfor ikke hvem som er genetisk opphav til datteren. Hun har dog valgt en åpen sæddonor, slik at datteren senere kan få vite hvem donor er.
– Som psykolog vet jeg mye om identitet og identitetsutvikling. Jeg fikk heller ikke selv vite hvem min egen far var før jeg var 20 år, og har kjent på kroppen hvordan det kan være å lure på hvor man kommer fra. Jeg skulle ønske at både sæddonor og eggdonor var kjent, slik at datteren min kan få vite hvem som er hennes genetiske opphav hvis hun har behov for det. Dessverre er detbare få klinikker, som finske, som tillater eggdonorer med kjent identitet.

Det finnes fortsatt kun et begrenset antall studier som har tatt for seg den psykososiale utviklingen blant barn som er unnfanget med eggdonasjon. Studiene som finnes antyder at det er få eller ingen forskjeller mellom barn født ved eggdonasjon og andre barn når det gjelder psykososial utvikling og forhold mellom mor og barn.

Er det noen risiko ved eggdonasjon?

Egguthenting er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, selv om forskjellen har minket med nyere metoder. Eggceller hentes ut fra en kvinne (donor) som har gått gjennom to til fire uker med hormonbehandlinger, slik at flere egg modnes. Under lokalbedøvelse føres en nål inn i skjeden og eggcellene hentes ut. Den medisinske risikoen er hovedsakelig forbundet med blødninger ellerinfeksjoner som følge av at eggene hentes ut. I sjeldne tilfeller kan kvinnen respondere sterkere enn forventet på hormonstimuleringen, såkalt hyperstimulering.

En vitenskapelig studie fra 2009, basert på 64 publiserte studier av eggdonorer, konkluderer med at flertallet av donorene opplevde donasjonen som positiv.

Mottakere av eggdonasjon har en noe høyere forekomst av komplikasjoner hos mor og barn, i likhet med andre pasienter med fertilitetsproblemer. Enkelte kvinner får litt hyppigere svangerskapskomplikasjoner som høyt blodtrykk og blødninger. Når det befruktede egget er satt inn i livmoren, er det ca. 30-40 prosent sjanse for å lykkes. Det er samme odds som ved vanlig assistert befruktning. Hvis en kvinne blir
gravid ved eggdonasjon, er det ikke økt risiko for abort etter uke 12 eller misdannelser hos fosteret.

Hvorfor velger noen kvinner å donere egg?

Det er ikke så mye som er kjent om kvinner som velger å donere egg, men i en studie fra 2011 ble 1423 eggdonorer ved 60 klinikker i 11 europeiske land intervjuet. Gjennomsnittsalderen på eggdonorene var 27 år, og hovedårsaken til at de donerte egg var idealistisk: De ønsket å hjelpe barnløse par. Økonomiske motiver kom på andreplass, og var også avhengig av hvilket land donorene kom fra. For eksempel oppga 40 prosent av donorer i Hellas at motivasjonen var kun økonomisk. Rundt en tredjedel av kvinnene var høyt utdannet, og over halvparten hadde egne barn. I de fleste land der eggdonasjon er mulig, må donor være mellom 18 og 35 år.

Er det godt betalt?

Mange steder er det bare snakk om en liten sum som skal dekke utgifter og tapt arbeidsfortjeneste. I England får donoren drøyt 8000 kroner. Danske myndigheter opplyser til Aftenposten at eggdonor ikke
får høyere kompensasjon enn ved sæddonasjon: cirka 500 kroner. I Sverige er snitt for eggdonasjon mellom 4000 til 6000 kroner. I Skåne ble satsene økt til 11 100 kroner. Det gjorde at antall donatorer ble
firedoblet og køene forsvant.

I Europa er det spanske kvinner som donerer flest egg, og eggdonasjon er en voksende industri verdt i overkant av 680 millioner kroner årlig, ifølge New York Times. Ifølge Aftenposten ligger utbetalingen til
den spanske donorkvinnen vanligvis på 9500 kroner pr. uttaksrunde. Enkelte sykehus kjøper egg for
12 000 kroner. De har lange ventelister med kvinner som ønsker å donere.

Etisk vanskelig

Johnson følger diskusjonen om eggdonasjon, og forstår uenigheten.
– Dette er vanskelige etiske spørsmål, som setter i gang mange følelser. Selv opplevde jeg valget som utfordrende, men endte til slutt med å forsøke – med tanken om at livet har stor egenverdi. Jeg forventer
at datteren min kan bli både sint og lei seg når hun kommer i puberteten og skal finne ut hvem hun er, men jeg skal gjøre mitt beste for å hjelpe henne med å leve med sin
egen historie. Hun kommer til å vite at hun er utrolig sterkt ønsket, og jeg håper hun
blir glad i livet sitt. Jeg skal i alle fall gjøre alt jeg kan for at hun skal få en god, trygg og
morsom oppvekst med mange gode mennesker rundt seg.

Les også artikkelen om hvordan eggdonasjon splitter Høyre.

Siden ble opprettet: 05.04.2018. Siden ble oppdatert: 06.04.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Hvordan vurdere samfunnsnytte av GMO-er? Veileder på engelsk

18.10.2018

Samfunnsnytte er ett av fem vurderingskriterier for GMO-søknader.. Les mer »

Guidance to societal benefits and assessments of genetically modified organisms (GMOs)

18.10.2018

Societal benefit is one of five criterion for.. Les mer »

Debattmøte om GMO i Afrika – sjå video frå møtet

16.10.2018

På verdas matvaredag 16. oktober sette Bioteknologirådet GMO-plantar.. Les mer »

Utviklingstrekk som utfordrer fremtidens medisin

11.10.2018

Hvilke prioriteringskriterier skal gjelde for fremtidens pasienter? Bioteknologirådet.. Les mer »

Åpent møte 16. oktober om GMO i Afrika

06.10.2018

Hvilken rolle kan genteknologi ha i utviklings- og.. Les mer »

The Earth BioGenome Project – Exploring the Dark Matter of Biology

04.10.2018

Harris Lewin from The Earth BioGenome Project is.. Les mer »

I GENialt: GMO i Afrika: før nå og i fremtiden

28.09.2018

Genmodifiserte organismer, GMO-er, har vært på verdensmarkedet i.. Les mer »

1. nov.: DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

12.09.2018

  Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter.. Les mer »

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO) i Norge

06.09.2018

Lansering og debatt om fremtidens GMO-regelverk. Tid: Tirsdag.. Les mer »

Bioteknologi og livsvitenskap inn i ungdomsskolen

27.08.2018

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter