12.09.2018

1. nov.: DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

 

etterforskere på åsted

Foto: iStock.

Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter i etterforskningen. Hva er ulempene? Hvordan bør teknologien brukes i Norge?

DNA-analyser er et viktig verktøy i politiarbeid. Metoden brukes til å identifisere personer, og har vist sin nytte ved å gi flere oppklaringer og færre henleggelser. DNA-beviset bidrar også til økt rettsikkerhet.

De siste årene har det kommet nye DNA-teknikker som kan være nyttig i politiets arbeid. Blant disse er gentester av biologiske spor som kan gi opplysninger om alder, hudfarge og andre trekk ved hvordan en ukjent person kan se ut. En annen ny mulighet er å gjøre utvidet søk etter slektninger av personer i politiets DNA-register. Begge metodene har ført til at saker i utlandet har blitt løst.

I tillegg til enkelte delstater i USA, er Nederland ett av få land som har lovregulert og tatt i bruk noen av disse nye metodene. Hva skal Norge velge?

På dette møtet vil sentrale fagfolk diskutere både mulig nytte og utfordringer ved de nye teknologiene.

Tid: Torsdag 1. november kl. 13-15.30
Sted: Oslo, Gamle festsal, Urbygningen Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47 (kart her)
Arrangør: Bioteknologirådet

Gratis og åpent for alle. Påmelding her

Ordstyrer: Kristin Halvorsen, leder av Bioteknologirådet

Innledere og panel:

Erik Natås Hanssen, spesialingeniør og sakkyndig, Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo Universitetssykehus (OUS)

Thomas Berg, førsteamanuensis, Rettsgenetisk senter, UiT, Norges arktiske universitet

Daniel Kling, forsker, Rettsgenetisk slektskap og identitet / Avdeling for Rettsmedisinske fag, OUS

Tor Kjetil Kallmyr, politioverbetjent, voldsseksjonen, Taktisk etterforskningsavdeling i Kripos

Guri Lenth, førstestatsadvokat, Riksadvokatens kontor

Bente Mevåg, fagdirektør, Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS

Heidi Mork Lomell, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo

Andreas Tillmar, docent i forensisk genetik ved Linköpings universitet og rettsgenetiker ved Rättsmedicinalverket

Les mer: Bioteknologirådets uttalelse om nye metoder (1.11.2018)

Les mer: Gentester – politiets nye våpen? 

Siden ble opprettet: 12.09.2018. Siden ble oppdatert: 02.11.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Forslag til endringer i bioteknologiloven på høring

15.05.2019

  – Vi foreslår to hovedendringer: Å gjøre.. Les mer »

Trenger vi dyr for å få kjøtt?

10.05.2019

Laboratoriekjøtt, rent kjøtt, dyrefritt kjøtt og kunstig kjøtt… Les mer »

Frokostmøte 11. juni: Genteknologi og Crispr mot kreft – Hype eller håp?

09.05.2019

Med genteknologier som CRISPR utvikles neste generasjons immunterapier… Les mer »

Debatt i Tromsø 22.5: Ungdomspolitikere om GMO   

07.05.2019

Hva mener neste generasjons politikere om genredigert mat?.. Les mer »

Bioteknologirådets forslag til GMO-regulering er publisert internasjonalt

30.04.2019

  I desember i fjor presenterte Bioteknologirådet et.. Les mer »

Uetisk å ikke ta i bruk GMO, mener Etisk Råd i Danmark

29.04.2019

Et stort flertall i Etisk Råd i Danmark.. Les mer »

Arendalsuka: Genredigert mat – hvordan skal den reguleres?

20.04.2019

Hvordan bør genredigert mat reguleres?   Tid: Torsdag.. Les mer »

Arendalsuka: Kreftbehandling ved bruk av genterapi

12.04.2019

Bioteknologirådet, Kreftforeningen og Radforsk inviterer til podkast om.. Les mer »

Nytt GENialt – les oss på nettbrett og mobil

11.04.2019

Mangler du lesestoff til påske? I den digitale.. Les mer »

Bør vi kartlegge gener for å få vite om vi har økt risiko for sykdommer?

10.04.2019

Vi tar debatten i et åpent møte: Tid:.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter