12.09.2018

1. nov.: DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

 

etterforskere på åsted

Foto: iStock.

Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter i etterforskningen. Hva er ulempene? Hvordan bør teknologien brukes i Norge?

DNA-analyser er et viktig verktøy i politiarbeid. Metoden brukes til å identifisere personer, og har vist sin nytte ved å gi flere oppklaringer og færre henleggelser. DNA-beviset bidrar også til økt rettsikkerhet.

De siste årene har det kommet nye DNA-teknikker som kan være nyttig i politiets arbeid. Blant disse er gentester av biologiske spor som kan gi opplysninger om alder, hudfarge og andre trekk ved hvordan en ukjent person kan se ut. En annen ny mulighet er å gjøre utvidet søk etter slektninger av personer i politiets DNA-register. Begge metodene har ført til at saker i utlandet har blitt løst.

I tillegg til enkelte delstater i USA, er Nederland ett av få land som har lovregulert og tatt i bruk noen av disse nye metodene. Hva skal Norge velge?

På dette møtet vil sentrale fagfolk diskutere både mulig nytte og utfordringer ved de nye teknologiene.

Tid: Torsdag 1. november kl. 13-15.30
Sted: Oslo, Gamle festsal, Urbygningen Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47 (kart her)
Arrangør: Bioteknologirådet

Gratis og åpent for alle. Påmelding her

Ordstyrer: Kristin Halvorsen, leder av Bioteknologirådet

Innledere og panel:

Erik Natås Hanssen, spesialingeniør og sakkyndig, Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo Universitetssykehus (OUS)

Thomas Berg, førsteamanuensis, Rettsgenetisk senter, UiT, Norges arktiske universitet

Daniel Kling, forsker, Rettsgenetisk slektskap og identitet / Avdeling for Rettsmedisinske fag, OUS

Tor Kjetil Kallmyr, politioverbetjent, voldsseksjonen, Taktisk etterforskningsavdeling i Kripos

Guri Lenth, førstestatsadvokat, Riksadvokatens kontor

Bente Mevåg, fagdirektør, Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS

Heidi Mork Lomell, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo

Andreas Tillmar, docent i forensisk genetik ved Linköpings universitet og rettsgenetiker ved Rättsmedicinalverket

Les mer: Bioteknologirådets uttalelse om nye metoder (1.11.2018)

Les mer: Gentester – politiets nye våpen? 

Siden ble opprettet: 12.09.2018. Siden ble oppdatert: 02.11.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

I GENialt: Genetikkens historie: Fra Gregor Mendel til dypsekvensering

31.03.2020

Fortsatt har vi mye igjen før vi forstår.. Les mer »

Ja til assistert befruktning for enslige

31.03.2020

Bioteknologiloven er i endring. 10. februar i år.. Les mer »

Bioteknologirådet avlyser åpne møter 19. mars, 26. mars og 23. april grunnet corona

11.03.2020

På grunn av coronaviruset utsetter vi inntil videre.. Les mer »

I GENialt: Miljø-DNA: Tar pulsen på naturen

09.03.2020

DNA i vannprøver og i jordprøver kan gi.. Les mer »

I GENialt: Korleis påverkar genar den psykiske helsa vår?

08.03.2020

Forskarane leitar etter samanhengen mellom genar og psykiske.. Les mer »

AVLYST: 16. april: Hva mener folk om CRISPR-mat?

06.03.2020

Hva mener folk i Norge om CRISPR/genredigert mat?.. Les mer »

På jobbjakt? Bioteknologirådet søkjer rådgivar i genteknologi til sekretariatet i Bergen

03.03.2020

Har du kunnskap om og vil jobbe med.. Les mer »

Petter Frost – ny direktør i Bioteknologirådet

03.03.2020

– Bioteknologi vil påvirke fremtiden for enkeltpersoner og.. Les mer »

AVLYST: Frokostmøte 19. mars: Vil fremtidens laks spise trær?

28.02.2020

Bioteknologi er sentral i det grønne skiftet og.. Les mer »

AVLYST: Trondheim 26. mars: Gentester på nett: Hva kan det bety for deg, for legen, for barn?

27.02.2020

  Mange er nysgjerrige på egne gener, og.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter