14.02.2019

Temaside til ungdomskoleprosjekt: «Gen»-bokas hemmeligheter

Bok med gener.

Å undersøke genene sine kan være spennende og nyttig, men også gi vanskelige valg. Hva vil du vite om sykdom som kan komme i fremtiden? Foto: iStock.

Mange sykdommer skyldes en blanding av livsstil og medfødte gener. Ved å undersøke hvilke genvarianter en person har, kan du få vite noe om sannsynligheten for å få en bestemt sykdom i fremtiden.

Denne teksten er skrevet for et digitalt skoleprosjekt i bioteknologi og livsvitenskap for ungdomskolen. Prosjektet er et samarbeid mellom Bioteknologirådet, UiO:Livsvitenskap og edtech-selskapet Creaza. Prosjektet har mottatt støtte fra Norges forskningsråd via satsingen BIOTEK2021.

 

Det finnes cirka 21 000 gener i en menneskekropp. Genforskere jobber med å finne ut hvilke gener som gjør hva. Når forskere har forstått hva et gen gjør, kan de utvikle en test for å sjekke om en person har en bestemt variant av genet. Slike tester heter gentester.

Resultatet av en gentest kan si ganske mye om deg som enkeltperson. Derfor er det du som bestemmer om du vil bli testet og hvem som skal få vite resultatet.

DNA og gener er i cellene

Alle organer i en menneskekropp er bygd opp av celler. Inne i cellene fins DNA, som også kalles arvestoffet. Det heter arvestoff fordi vi får halve DNA fra mor, halve fra far. DNA overføres idet en egg- og sædcelle smelter sammen og et liv begynner å vokse i mors mage.

DNA består av to tråder som henger sammen som en dobbeltheliks (se bilde). Og spredt rundt på disse DNA-trådene finner vi de viktige genene.

Genenes oppgaver

Genene gir beskjeder til cellene om hva de skal gjøre. Slik får nyreceller og hudceller og muskelceller ulike oppgaver i en kropp. Genene er også med og påvirker hva som skjer med kroppen din i løpet av livet. Genene påvirker for eksempel hvor høy du blir, hvilke sykdommer du kan få og påvirker faktisk også litt om hvordan du tenker og føler. Dette kalles også medfødte egenskaper. Ingen mennesker har helt like varianter av gener (bortsett fra eneggede tvillinger). Genene er derfor med og gjør deg til akkurat deg.

Men: Gener bestemmer ikke alt. Hvordan du lever og hva du opplever gjennom livet er med og påvirker hvordan du utvikler deg og hvilke sykdommer du får.  Dette kalles miljøfaktorer.

Feil i ett gen kan gi sykdom

I dag vet man om over 4000 gener som er med og påvirker om en person blir syk eller ikke. På sykehus i Norge tester man for cirka 500 av disse. Noen av sykdommene det testes mest for er kreft, hjertesykdom og laktoseintoleranse. Hver uke oppdager forskere varianter av gener som bidrar til sykdom.

Noen sykdommer oppstår på grunn av feil i bare ett gen. Andre sykdommer kan være bestemt av mange hundre gener. Det gjelder for eksempel psykisk sykdom. Da er det vanskelig å måle hvor mye hvert gen egentlig bidrar med. Det er også mulig å teste eller kartlegge alle genene. (Les mer her)

Men ikke all sykdom er genetisk. Faller du og brekker beinet, så har det lite med genene å gjøre. Og influensa skyldes smitte fra virus, ikke et medfødt «influensa-gen» (selv om gener kan påvirke hvor lett man blir smittet…).

Gentester på sykehus

Det vanligste stedet man kan bli gentestet er hos legen. Da blir det tatt en blodprøve av deg som sendes til et laboratorium. Når resultatet er klart, vil du enten få brev i posten eller legen vil snakke med deg for å fortelle hva testen sier.

Gentester kan gi legen viktig kunnskap om sykdommen din. Det kan for eksempel brukes til å velge rett medisin eller behandling. Noen har gener som gjør at du er allergisk mot bestemte medisiner. Med en test kan legen unngå å gi medisin som ikke virker eller i verste fall er farlig!

Gentester kan motivere for å leve sunnere eller oppdage sykdom tidligere. I sjeldne tilfeller kan man forebygge med operasjon. Den amerikanske skuespilleren Angela Jolie vokste opp i en familie med arvelig brystkreft. Både bestemoren og moren døde ganske unge. For denne kreftformen finnes det en gentest. Jolie valgte å teste seg og fikk vite at hun hadde 80 prosent risiko for å bli syk. For å unngå å bli syk, valgte Jolie å operere bort begge brystene.

Gentester på internett

Det er også mulig å bestille en gentest over internett uten at man trenger time hos legen først. Da kjøper man en boks med testutstyr. Den inneholder en vattpinne (Q-tip) og et plastrør og en adresse til et laboratorium. Man stryker vattpinnen i munnen for å få med celler fra innsiden av munnen. Så putter man denne i en plastbeholder og sender til et laboratorie. Etter noen uker kan man logge seg inn på en passordbeskyttet nettside og lese resultatene.

På nettet fins tester for sykdommer, slik som kreft, diabetes og Alzheimers. I tillegg fins det mange tester som ikke brukes på sykehusene. De mest populære testene er slektskapstester. De viser hvem du er i slekt med, hvor mange prosent neandertaler-gener du har og hvor i verden genene dine kommer fra. I tillegg fins det tester som viser om du har raske eller utholdende muskeltype, hvor mye søvn du trenger eller hvordan kroppen din reagerer på medisiner. Noen nettsteder lover å finne en kjæreste til deg ved å matche dine genresultater med en som kan passe deg som type.

Vanskelige valg

Selv om gentester kan være nyttige, så kan de også ha negative sider. Eksempelet med skuespilleren Jolie viser at man kan få vanskelige valg hvor det ikke fins en fasit.

Noen sjeldne genfeil gjør at du helt sikkert vil få en sykdom som det ikke fins noen kur mot. Hva velger man da? Noen vil vite for å forberede seg og planlegge livet. Andre vil velge å ikke ta testen siden man uansett ikke kan gjøre noe.

Gentester kan også gi usikker informasjon og være vanskelig å tolke. En ulempe er at man kan feiltolke hvor stor risikoen for å bli syk eller hvor alvorlig sykdommen vil være for akkurat deg. Dessuten er det ingen gentester sier akkurat når sykdommen kan komme.

Dette kan føre til overdreven uro og bekymringer eller at man føler seg syk uten egentlig å være det. Dette kalles sykeliggjøring. For noen vil det være bedre å ikke teste seg.

 

Dine gener, din eiendom

Som vist kan man få vite veldig mye forskjellig om seg selv med gentester. Dette er regnet som personlig informasjon som du bestemmer over.

Informasjonen om dine gener kan sammenlignes med annen personlig informasjon som for eksempel om du tror på Gud eller ikke, om du er forelsket i en bestemt person eller annet. Slike personopplysninger er dine, og det er ditt valg hvem du vil dele dem med.

Men det er en viktig forskjell på gener og andre personopplysninger. Dine meninger om religion eller din legning er noe bare du vet, og du kan bestemme om du vil fortelle til andre. Det spesielle med gener er at ingen kan vite hvilke gener de har før man har testet seg. Derfor har man en ekstra rett når det gjelder gener, og det er retten til å ikke vite.

På sykehuset er det derfor alltid du som pasient som bestemmer om du vil bli testet. Dette kalles regelen om samtykke. Det er også for budt å teste andre bak deres rygg. Også «gensnoking» er forbudt, for eksempel ved å lese testresultatene til andre uten å spørre eller å spre dem på Facebook eller på andre måter.

 

Boks 1 Kunnskap om genene kan gi bedre behandling for hver enkelt pasient

Alle vet at klær som bukser, kjoler og jakker kommer i mange ulike snitt, lengder og farger. Grunnen er åpenbar: Kropper er ulike, derfor fins det ikke én modell som passer alle. Leger vet noe liknende, nemlig at pasienter også er ulike. Når mange får samme medisin, er resultatet at den ikke virker like godt på alle.

Gentester kan gi mer detaljert kunnskap om den enkelte pasient. Derfor håper leger at vi i fremtiden kan gi medisin som er bedre tilpasset den enkelte pasients genvarianter. Dette kalles persontilpasset behandling eller presisjonsmedisin.

Ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus jobber eksperter i statistikk sammen med biologer og medisinere for å finne behandling mot kreft som er bedre tilpasset den enkelte pasient. Arnoldo Frigessi er ekspert i statistikk og leder en forskningsgruppe som bruker datamodeller og algoritmer for å forstå hva som skjer i pasientens kropp når de får en gitt medisin. Løsningen til Arnoldo er å lage mange hundre tusen virtuelle kopier av pasienten og teste ut mange tusen behandlinger på en simuleringsmodell på datamaskinen for å finne den beste behandlingen. Målet er for eksempel å kunne fortelle kreftlegen hvilken behandling som er den beste for akkurat den pasienten.

Dette er et eksempel på hvordan det vi kaller analyse av stordata – på engelsk big data – nå blir viktigere i sykehus. Arbeidet viser at ulike eksperter, som statistikere, informatikere og matematikere har en viktig rolle i medisinsk forskning framover.

Se video der Arnoldo Frigessi selv forklarer på engelsk hva han jobber med her.

 

Ved UiO er denne typen forskning en del av livsvitenskap – forskning der man studerer levende organismer for å løse store globale utfordringer innen helse og miljø. 

Takk til elever og lærer i klasse 10G ved Ris skole i Oslo for innspill på denne teksten.

Siden ble opprettet: 14.02.2019. Siden ble oppdatert: 18.02.2019

Relevante temasider

Flere nyheter

Sjå video frå Bioteknologidagen her

14.02.2019

Vi er glade for at meir enn 250.. Les mer »

Nyutviklet digitalt læringsverktøy for ungdom lanseres på Bioteknologidagen 14. februar

13.02.2019

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

Bioteknologidagen 2019: Vi oppsummerer utviklingen innen gen- og bioteknologi

13.02.2019

  Sekvensering av alle arter i verden, fosterdiagnostikk,.. Les mer »

Bioteknologidagen 14. februar

28.01.2019

  Torsdag 14. februar er det igjen tid.. Les mer »

Regjeringsplattformen og bioteknologi

28.01.2019

  Den nye, utvidede regjeringen, får betydning for.. Les mer »

Se direkte 21.1: Debatt om genredigerte babyer

18.01.2019

CRISPR-babyene er her – hva nå? Tid: Mandag.. Les mer »

Sjå video frå frukostmøte om genterapi

09.01.2019

Kva er genterapi? I denne videoen frå frukostmøtet.. Les mer »

Åpent møte i Oslo: Genredigerte babyer

09.01.2019

CRISPR-babyene er her – hva nå?   Tid:.. Les mer »

Genterapi: En ny sjanse i livets lotteri?

09.01.2019

Hva er genterapi? Kom og hør Sigrid Bratlie fortelle.. Les mer »

Endelig er det her – siste GENialt

20.12.2018

I siste utgave av GENialt kan du lese.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter