15.12.2010

Genteknologi i garasjen

Drew Endy og iGEM-studenter fra Cambridge. Foto: Olve Moldestad.

Drew Endy er geningeniøren som gjør genteknologi til garasjeteknologi. Over 150 mennesker møtte fram da Endy kom til Universitetet i Oslo for å fortelle om syntetisk biologi.

Av Bård Amundsen, frilanser

I dag kan vi få en banan til å lukte peppermynte og vi kan få peppermynte til å lukte banan. Om noen år har du kanskje et lite apparat hjemme hos deg selv som lager akkurat den parfymeduften du vil ha ved hjelp av forskjellige bakterier. Eller du kan spise et middel som gjør at du bare med et blikk på avføringen din og hvilken farge den har, kan konstatere om du er syk og hvilken sykdom du lider av.

Drew Endy fortalte 150 tilhørere ved UiO om de nye mulighetene syntetisk biologi gir. Foto: Olve Moldestad.

Drew Endy har startet non-profit foretaket BioBricks sammen med forskerkolleger ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Dette foretaket gjør noe helt nytt. Grunnideen er at biologiske deler (biobrikker – DNA-sekvenser) som kan brukes til å bygge organismer med nye egenskaper, skal være tilgjengelige for alle.

Malariamedisin eller bioterrorisme?

Men viktigst av alt er at teknologien kan brukes til en rekke nyttige formål. Endy ser for seg at biobrikker, for eksempel, kan sette noen i stand til å lage fremtidens malariamedisin enkelt og rimelig. Andre frykter imidlertid at det vil gjøre verden enklere for bioterrorister.

Møtet med Drew Andy ble arrangert av Bioteknologinemnda sammen med Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo (UiO) og stiftelsen Fritt Ord. Dette var tredje gangen Bioteknologinemnda lyktes med å hente noen av de mest sentrale aktørene innen moderne genteknologi til Norge.

Revolusjon

– Syntetisk biologi vil revolusjonere måten vi jobber med biologisk materiale, slo Endy fast i sitt innledningsforedrag.

Det mener han først og fremst vil skje gjennom en genteknologisk verktøyrevolusjon. For mye handler ganske enkelt om standardisering av deler, av verktøyet som behøves for å utføre jobben og av arbeidsmetodene som benyttes.

Geningeniøren avfeier ikke at man bør ta sikkerhetshensyn. Han ønsker ikke at militære skal få benytte syntetisk biologi. Men han lar mer enn gjerne ungdommer få slippe løs med reagensrørene.

Det har han selv tatt initiativet til – og lyktes stort.

Ungdom bygger gener

Endy er nemlig også mannen som har inspirert hundrevis av ambisiøse ungdommer i USA, Europa og Asia til å kaste seg over de nye mulighetene som skapes gjennom syntetisk biologi og delta i iGEM (International Genetically Engineered Machine competition). Dette er en internasjonal konkurranse i syntetisk genbygging, hvor studentene som deltar må ha midler til å bestille et sett med biologiske deler og deretter utfordres til å sette dem sammen i levende celler med helt nye egenskaper.

Det hele begynte med et sommerkurs ved MIT i 2003 der en gruppe studenter lærte hvordan de kan få celler til å blinke. Nå i 2010 var 130 ulike studentteam påmeldt iGEM, men ingen norske. Teamene kan vise fram alt fra bakterier som lager bananlukt til biosensorer for arsenikk. En gruppe studenter ved Stockholms universitet har som mål å hjelpe pasienter med hudsykdommen vitiligo, som rammer 1–2 prosent av verdens befolkning.

Ungdommene som deltar i iGEM-konkurransen har bare i 2010 lagd 1500 nye gensekvenser. Alt de lager deler de med hverandre i tråd med ”open source”-prinsippet.

– Over hele verden finnes det nå forskergrupper som holder på med dette. Jeg ser at dette er en måte der både studenter og lærere lærer noe nytt og produserer god vitenskap, sa Endy til tilhørerne i Auditorium 1 i Wilhelm Bjerkens’ hus ved UiO.

Få reagerer

Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda, fulgte opp Endys innlegg:

– For noen år siden hadde vi en bred debatt om hva genteknologien kunne utvikle seg til. Mange var redde og krevde forbud. Nå er vi kommet dit at vi faktisk kan lage syntetisk liv, og knapt noen later til å reagere, konstaterte hun.

Professor Inger Sandlie ved UiO var også med i diskusjonen med Endy. Hun tror at ”å bestille gener i posten” kommer til Norge ganske snart. Allerede neste år kan det dukke opp kurs i syntetisk biologi ved norske universiteter, mener Sandlie.

Endy spurte seg selv: – Hva blir genteknologien til den dagen vi er i stand til å praktisere alt vi nå forestiller oss og enda mye annet? Han svarte: – Jeg vet ikke.

Kamp mot mygg

Hvordan ser så geningeniøren for seg at syntetisk biologi kan brukes?

– Jeg vet at jeg står for noe som er veldig omstridt blant dagens biologer, sier Endy. Det er mye av årsaken at han i stedet har vendt seg til helt unge forskere.

– Unge studenter har en bedre evne til å gripe dette nye enn etablerte forskere, konstaterer han.

– Ta en sykdom som malaria. I dag lages den mest effektive medisinen mot malaria av det kostbare plantestoffet artemisinin, som vi nå endelig er i stand til å få gjærceller til å lage kunstig. Prisen for denne forskningen er 25 millioner dollar. Problemet er bare at malariamyggen raskt vil bli resistent mot artemisinin. Kanskje har vi pengene som behøves for å fortsette et kostbart kappløp med myggen. Men har vi alle forskerne som må til for å gjøre det? Jeg tror dette kanskje kan løses mye smartere og enklere ved hjelp av syntetisk biologi.

Mer miljøvennlig energi

Mye i verden har gått framover de siste 30 årene. Men innen genteknologien har det i virkeligheten skjedd lite i løpet av de siste tiårene, mener amerikaneren.

– Tenk på hvilke fantastiske fremskritt som er gjort innen IT i løpet av 30 år. Innenfor genkonstruksjon befinner vi oss fortsatt på hullkort-stadiet. Nå er tiden inne for å gå videre, mener Endy.
Han tror mye vil skje raskt de nærmeste årene framover.

– Om ti år kan brødgjær hjelpe oss med å produsere en rekke produkter vi i dag må bruke planter til. Syntetisk biologi kan gjøre mange produkter mer miljøvennlige. Kanskje kan vekster med nye og rekonstruerte egenskaper løse verdens energiproblemer.
Sissel Rogne mener at Drew Endy utfordrer oss. Likevel sier hun: – Jeg frykter ikke selve teknikken syntetisk biologi. Får vi en opplyst debatt om temaet, tror jeg vi kan reagere riktig på dette.

Rogne mener det verste som kan skje er at vi ikke snakker om det.

Se og les mer:

Siden ble opprettet: 15.12.2010. Siden ble oppdatert: 14.09.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Ny episode av Biotekpodden

03.08.2020

I den siste utgaven av Biotekpodden snakker Liv.. Les mer »

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

Bioteknologiloven – hva ble endret?

25.06.2020

Mange og store endringer ble vedtatt da Stortinget.. Les mer »

Kan granlaksen erstatte soyalaksen? Webinar i to deler

22.06.2020

Hvor viktig er bioteknologi for det grønne skiftet?.. Les mer »

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter