08.11.2012

Genterapi godkjent

Illustrasjonsbilde av celler i en blodåre

Blodceller. Genterapien Glybera skal hjelpe pasienter som ikke får brutt ned fettpartikler i blodet. Illustrasjon: iStockphoto

For første gang har et kommersielt genterapi-produkt blitt godkjent for bruk i Europa.

 Av Olve Moldestad

Genterapien som markedsføres under navnet Glybera er aktuell for pasienter med en svært sjelden sykdom som gjør at de ikke tåler fett i maten. Godkjenningen fra EU-kommisjonen er samtidig et gjennombrudd som kan gi fornyet optimisme i selskaper som arbeider med å utvikle genterapi for andre sykdommer.

Markedsføringstillatelsen for genterapien Glybera gjelder også i Norge, siden Norge er tilsluttet den sentrale europeiske godkjenningsordningen for legemidler. Det opplyser Rune Kjeken ved Statens legemiddelverk. Det er første gang vestlige land godkjenner et genterapiprodukt. Kinesiske myndigheter har fra før godkjent et par former for genterapi.

Les mer: Lang vei til godkjenning for Glybera

Tåler ikke fett

Glybera skal benyttes til å behandle pasienter med den arvelige sykdommen lipoprotein-lipase-underskudd (LPLU). Dette er en svært sjelden sykdom som rammer ett til to individer per million og som gjør at man ikke tåler fett i maten. Sykdommen skyldes feil i genet som koder for det fettnedbrytende stoffet lipoprotein-lipase (LPL). Dette enzymet er nødvendig for å bryte ned fettpartikler i blodstrømmen etter hvert måltid. Hvis disse fettpartiklene ikke brytes ned, samles de opp i blodet og kan gi små blodpropper og alvorlig betennelse i bukspyttkjertelen. Betennelse i bukspyttkjertelen er smertefullt og kan være dødelig. Pasientene med LPLU har hittil ikke hatt noe behandlingstilbud som kurerer sykdommen, men har vært avhengig av en diett med svært lite fett.

Genterapi innebærer overføring av genetisk materiale til menneskeceller for medisinske formål eller for å påvirke biologiske funksjoner. Overføringen kan gjøres på forskjellige måter, blant annet ved spesielt tilpassede virus. Slike modifiserte virus, eller virusvektorer, har fått fjernet de elementene i arvestoffet som gjør at de kan framkalle sykdom og reprodusere seg på egen hånd. De virusvektorene som er mest brukt er i stand til å komme seg inn i forskjellige typer kroppsceller og avlevere sin gen-last. Forskere og leger kan bruke virusvektorer til å bære menneskelige gener og overføre disse til pasientens kroppsceller. Når virusvektorene har levert sin gen-last til kroppscellene kan de overførte genene enten fungere alene som små kromosomer i cellene, eller de kan tas opp i de eksisterende kromosomene.

Sprøytes inn i musklene

Pasienter som behandles med Glybera må få så mye som 50 injeksjoner av preparatet i musklene. Viruset som injiseres i muskelvevet tar med seg genet for lipoprotein-lipase inn i muskelcellene. Der setter genet i gang produksjon av dette viktige fettnedbrytende stoffet.

Sikkerhetsrisikoen ved Glybera er først og fremst knyttet til immunsystemets reaksjon på behandlingen, opplyser Kjeken. Pasienten får gjerne immunreaksjoner mot viruset som brukes til å levere LPL-genet. Dette er i seg selv ikke farlig, men gjør det problematisk å behandle pasienten på nytt om det skulle bli nødvendig. Videre er det en teoretisk sikkerhetsrisiko ved Glybera som gjelder pasienter som i utgangspunktet greier å bryte ned noe fett ved hjelp av kroppens eget LPL. Det er dokumentert omlag 100 ulike mutasjoner i LPL-enzymet hos mennesker, og ikke alle disse mutasjonene har like stor innvirkning på enzymaktiviteten til LPL. De fleste pasienter har ingen enzymaktivitet, mens enkelte har noe gjenværende enzymaktivitet. Hvis immunsystemet til pasienten reagerer på det overførte genet, kan det gjøre at immunforsvaret også angriper og ødelegger pasientens eget LPL. Pasienter kan da risikere å gå fra liten enzymaktivitet til ingen, slik at sykdommen forverres.

Les mer:

Lang vei til godkjenning for Glybera

Genterapi for flere?, artikkel av Olve Moldestad i tidsskriftet GENialt nr. 4-2012

Om Glybera hos EU-kommisjonen

Ylä-Herttuala, S. Endgame: Glybera Finally Recommended for Approval as the First Gene Therapy Drug in the European Union. Molecular Therapy (2012); 20 10, 1831–1832. doi:10.1038/mt.2012.194.

 

 

 

Siden ble opprettet: 08.11.2012. Siden ble oppdatert: 14.09.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

Sakskart til ekstraordinært møte i Bioteknologirådet 18. mai

15.05.2020

Tid:  Mandag 18. mai kl. 09.00-13.00 Sted: Digitalt møte,.. Les mer »

I GENialt: Ny milepel for CRISPR-teknologien

12.05.2020

For første gang i historien har genredigeringsteknologien CRISPR.. Les mer »

I GENialt: Doktor AI – muligheter og utfordringer

12.05.2020

I fremtidens helsevesen er datamaskiner legens nye kollega… Les mer »

I GENialt: Kan rundormen vise oss veien til sunn aldring?

12.05.2020

Forskere har identifisert proteiner som fremskynder utvikling av.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter