10.04.2015

Gir EØS-råd

Jente spiser maiskolbe

Foto: iStock

Bioteknologirådet ber om at Noreg må halde fast ved den norske genteknologilovgivinga i EØS-forhandlingane.

Av Audrun Utskarpen

Det er viktig for å halde på nasjonal råderett over dyrking og import av genmodifiserte matplantar, og kan i framtida òg komme til å gjelde fisk og husdyr.

Dei fleste som søkjer om å få godkjent genmodifiserte organismar (GMO-ar) til dyrking og til mat og fôr i EU/EØS, søkjer no under mat- og fôrforordninga i EU. Mat- og fôrforordninga er ikkje teken inn i EØS-avtalen enno. Det har vore forhandla i fleire år utan at resultatet av forhandlingane er klart. Samstundes er Noreg i gang med å vurdere om vi skal godkjenne eller forby fleire GMO-ar som er godkjende under mat- og fôrforordninga, for å vere førebudde når ho blir teken inn i norsk rett.

Tidlegare søkte dei fleste om å få godkjent GMO-ar under utsettingsdirektivet i EU. Utsettingsdirektivet vart teke inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen i 2007. Noreg fekk da inn i avtalen at vi kan leggje vekt på andre kriterium enn helse- og miljørisiko når vi vurderer dyrking og import av ein GMO. Det vil seie at vi kan vurdere om GMO-en bidreg til berekraftig utvikling og er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg, slik genteknologiloven krev.

Dersom Noreg ikkje får den same tilpassinga til mat- og fôrforordninga som til utsettingsdirektivet, vil dei fleste søknadene om bruk av genmodifiserte plantar til mat og fôr bli avgjorde i EU, utan at Noreg kan bruke andre argument enn helse- og miljørisiko, og utan at vi sjølve kan avgjere kva som skal importerast.

Noreg har ein årelang tradisjon for å fremje berekraftig utvikling under framforhandlinga av internasjonale avtalar og blir rekna som eit føregangsland på området. EU har nyleg vedteke at kvart land sjølv skal kunne leggje ned forbod mot dyrking av EU-godkjende GMO-ar. Når EU sin politikk ser ut til å gi større nasjonalt spelerom på GMO-området, er det enda større grunn til å halde fast ved ei offensiv rolle når det gjeld berekraft, samfunnsnytte og etikk.

 Les brevet frå Bioteknologirådet til Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet

Siden ble opprettet: 10.04.2015. Siden ble oppdatert: 31.03.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

Sakskart til ekstraordinært møte i Bioteknologirådet 18. mai

15.05.2020

Tid:  Mandag 18. mai kl. 09.00-13.00 Sted: Digitalt møte,.. Les mer »

I GENialt: Ny milepel for CRISPR-teknologien

12.05.2020

For første gang i historien har genredigeringsteknologien CRISPR.. Les mer »

I GENialt: Doktor AI – muligheter og utfordringer

12.05.2020

I fremtidens helsevesen er datamaskiner legens nye kollega… Les mer »

I GENialt: Kan rundormen vise oss veien til sunn aldring?

12.05.2020

Forskere har identifisert proteiner som fremskynder utvikling av.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter