10.04.2015

Gir EØS-råd

Jente spiser maiskolbe

Foto: iStock

Bioteknologirådet ber om at Noreg må halde fast ved den norske genteknologilovgivinga i EØS-forhandlingane.

Av Audrun Utskarpen

Det er viktig for å halde på nasjonal råderett over dyrking og import av genmodifiserte matplantar, og kan i framtida òg komme til å gjelde fisk og husdyr.

Dei fleste som søkjer om å få godkjent genmodifiserte organismar (GMO-ar) til dyrking og til mat og fôr i EU/EØS, søkjer no under mat- og fôrforordninga i EU. Mat- og fôrforordninga er ikkje teken inn i EØS-avtalen enno. Det har vore forhandla i fleire år utan at resultatet av forhandlingane er klart. Samstundes er Noreg i gang med å vurdere om vi skal godkjenne eller forby fleire GMO-ar som er godkjende under mat- og fôrforordninga, for å vere førebudde når ho blir teken inn i norsk rett.

Tidlegare søkte dei fleste om å få godkjent GMO-ar under utsettingsdirektivet i EU. Utsettingsdirektivet vart teke inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen i 2007. Noreg fekk da inn i avtalen at vi kan leggje vekt på andre kriterium enn helse- og miljørisiko når vi vurderer dyrking og import av ein GMO. Det vil seie at vi kan vurdere om GMO-en bidreg til berekraftig utvikling og er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg, slik genteknologiloven krev.

Dersom Noreg ikkje får den same tilpassinga til mat- og fôrforordninga som til utsettingsdirektivet, vil dei fleste søknadene om bruk av genmodifiserte plantar til mat og fôr bli avgjorde i EU, utan at Noreg kan bruke andre argument enn helse- og miljørisiko, og utan at vi sjølve kan avgjere kva som skal importerast.

Noreg har ein årelang tradisjon for å fremje berekraftig utvikling under framforhandlinga av internasjonale avtalar og blir rekna som eit føregangsland på området. EU har nyleg vedteke at kvart land sjølv skal kunne leggje ned forbod mot dyrking av EU-godkjende GMO-ar. Når EU sin politikk ser ut til å gi større nasjonalt spelerom på GMO-området, er det enda større grunn til å halde fast ved ei offensiv rolle når det gjeld berekraft, samfunnsnytte og etikk.

 Les brevet frå Bioteknologirådet til Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet

Siden ble opprettet: 10.04.2015. Siden ble oppdatert: 31.03.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Nytt GENialt!

16.12.2019

I årets siste utgave av GENialt spør vi blant.. Les mer »

Her er regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven

13.12.2019

Fredag 13. desember la regjeringen fram forslag til.. Les mer »

Sjå video: Gentestar av barn på nettet – fritt fram for nysgjerrige foreldre?

11.12.2019

  Tid: 10.12.2019, kl. 9.30-11.30 Stad: Litteraturhuset i.. Les mer »

Gentester av barn på nettet: Fritt fram for nysgjerrige foreldre?

14.11.2019

Det er enkelt å bestille gentester av barn.. Les mer »

Conference in Oslo 23. april: DNA in police work: New methods, new challenges?

13.11.2019

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Se video: Genetikkforedrag med Knut Erik Berge

12.11.2019

Vi strømmer direkte fra foredrag om genetikkens historie.. Les mer »

Ole Johan Borge slutter som direktør i Bioteknologirådet

11.11.2019

Etter snart fire år i jobben som direktør.. Les mer »

Kraftig summing rundt genmodifisert mygg i Brasil

21.10.2019

Kan forsøk med genmodifisert mygg for å bekjempe.. Les mer »

Se video: Frokostforedrag om gener, psykisk sykdom og personlighetstrekk

15.10.2019

Her kan du se opptak av Ole Andreassen.. Les mer »

Hold av datoen: Bioteknologidagen 2020

14.10.2019

Hva skjedde på bioteknologifeltet i 2019? Hva vil.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter