Minihjerner i laboratoriet. En hånd med hanske på holder opp et brett med flere minihjerner i en plastbeholder.
Minihjerner i laboratoriet til Hongjun Song og Guo-Li Ming ved Johns Hopkins sykehuset i Baltimore, 7. april 7, 2016. (Gabriella Demczuk/The New York Times)

Minihjernene har ingen bevissthet, men kan brukes til å studere nevrologiske sykdommer.

Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud i tidsskriftet GENialt

For første gang er det observert hjernebølger i små minihjerner laget på laboratoriet. Hjernebølgene tilsvarer hjernebølger som finnes hos premature barn. Forskere ved University of San Diego står bak studien, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Cell Stem Cells i august.

Ørsmå minihjerner

De knappenålsstore minihjernene er laget fra stamceller, som har vokst i et miljø hvor forskerne har etterlignet betingelsene som er til stede når hjernen dannes under fosterutviklingen. Stamcellene har dermed utviklet seg til ulike typer hjerneceller og dannet en tredimensjonal struktur. Minihjernene er én million ganger mindre enn en menneskehjerne, men danner komplekse elektriske nettverk: Håpet er at minihjernene kan gi økt kunnskap om fosterutvikling og utvikling av sykdommer som schizofreni og autisme.

–  Hjernebølgene vi ser i hjerneceller vi har på laboratoriet er enestående, sier Alysson Muotri, én av forskerne bak studien i en pressemelding fra University of San Diego.

– Vi er ett skritt nærmere å lage en modell som kan etterligne den nevrologiske utviklingen som skjer når et foster utvikler seg.

Debatt om regulering

Minihjernene kan ikke fullt ut sammenlignes med en hjerne fra et prematurt barn fordi strukturen er enklere og de mangler for eksempel nerver som gjør at de kan kjenne smerte. Studien har imidlertid tatt den etiske diskusjonen rundt hvordan denne forskningen skal reguleres ett skritt videre, siden det aldri før har blitt laget så komplekse hjernemodeller i laboratoriet før.