Kommersielle DNA-databaser blir politiets nye våpen mot alvorlig kriminalitet. Det er klart etter at verken Riksadvokaten eller Justis- og beredskapsdepartementet har innvendinger mot at politiet får bruke metoden.
– Vi har ingen innvendinger mot at politiet skal bruke kommersielle DNA-databaser og slektsforskning, og det vil være opp til politi- og påtalemyndighet å vurdere om dette er et effektivt og forholdsmessig verktøy i de enkelte sakene. Denne typen søk kan riktignok kun foretas om det er strengt nødvendig og forholdsmessig i det enkelte tilfelle. Det tilsier at bruken begrenses til mer alvorlige saker, som drap og voldtekt, sier statssekretær Joakim Øren i Justis- og beredskapsdepartementet til GENialt.
Beslutningen kommer etter at Kripos i en fersk rapport ba om klarsignal til å bruke metoden i Norge. I to av tre pilotsaker (se faktaboks) klarte de å identifisere personen DNA-prøven stammet fra, ved hjelp av søk i kommersielle slektskapsdatabaser.
Oslo-drap løst etter 24 år
Drapet på Knut Kristiansen i Oslo i 1999 sto uløst i mer enn 20 år. Gjennombruddet kom først da DNA fra åstedet ble lastet opp i en kommersiell DNA-database. Der dukket fjerne slektninger av den mistenkte opp. Ved hjelp av fenotyping (se faktaboks) kunne man anslå at personen som etterlot DNA på åstedet trolig hadde blå øyne, rødt hår og lys hud. Det gjorde det mulig å snevre inn søket til deler av slektstreet der disse trekkene var vanlige. Med hjelp av slektsforskere fra Arkivverket kunne politiet til slutt nøste seg frem til gjerningsmannens identitet. Den mistenkte ble siktet i 2023, men hadde da allerede vært død i over 20 år. For Kristiansens familie ble svaret likevel en lettelse.
Pilotsakene:
Sak 1: Knut Kristiansen ble funnet drept i sin leilighet i Oslo i 1999, men saken forble uløst til tross for biologisk materiale fra en trolig gjerningsmann på åstedet. Søk i kommersielle DNA-databaser, slektsgranskning og fenotyping bidro til å identifisere antatt gjerningsperson.
Sak 2: To voldtekter ble begått i løpet av kort tid av samme gjerningsperson. I ett av tilfellene ble det sikret DNA fra sæd. Man klarte ikke å identifisere den som hadde lagt igjen DNA på åstedet.
Sak 3: En ung kvinne ble utsatt for voldtekt under et russearrangement med flere tusen deltakere. Etterforskningen sikret DNA fra sæd. Søk i kommersielle DNA-databaser og slektsgranskning identifiserte en mulig gjerningsperson, men vedkommende bestred hendelsesforløpet.
Politisk debatt
Riksadvokaten har vurdert det slik at regelverket for politiets behandling av personopplysninger ikke er til hinder for utlevering av DNA-profiler fra mulige gjerningspersoner til kommersielle DNA-baser for søk. Slike sporprofiler vil være lovlig innhentet under etterforskningen nettopp for å kunne identifisere mulige gjerningspersoner.
– Riksadvokaten ønsker at metoden skal anvendes, og vil utarbeide retningslinjer med sikte på dette. Retningslinjene vil gjenspeile at ønsket om oppklaring av straffesaker må veies mot blant annet personvernhensyn og ressursmessige sider, sier Guri Lenth ved Riksadvokaten til GENialt.
At politiet nå får bruke de nye metodene har bred politisk støtte.
– Vi ønsker at politiet skal ta i bruk nye DNA-metoder, men dette må rammes inn på en god måte. Hvis DNA-slektsforskning kan bidra til å oppklare de mest alvorlige sakene, som voldtekt og drap, så støtter vi det, sier Mari Holm Lønseth, Høyres justispolitiske talsperson, til GENialt.
Også FrP har nylig uttalt at de ønsker at DNA-slektsforskning skal tas i bruk ved alvorlige saker.
Andre partier er mer avventende.
– Jeg har stor forståelse for politiets ønske om å ta i bruk nye og effektive metoder. Samtidig reiser teknologien spørsmål som må avklares og reguleres klokt. Erfaringene fra Sverige og Danmark blir viktige for oss, sier Else Marie Rødby fra Senterpartiet til GENialt.
Strenge rammer
DNA-slektsforskning har blitt innført både i Sverige og Danmark tidligere i år. Men det er satt strenge grenser for når politiet kan søke i kommersielle DNA-databaser. Ifølge Ricky Ansell, ekspert ved Nationellt forensiskt centrum – kriminalteknisk avdeling i det svenske politiet – kreves det i Sverige at flere vilkår er oppfylt.
– Det må blant annet være en sterk grunn til å tro at DNA-sporet stammer fra gjerningspersonen, metoden må være avgjørende for etterforskningen, og politiet må allerede ha gjennomført omfattende etterforskning uten å lykkes. Men uten DNA-slektsforskning hadde vi aldri klart å løse Linköping-drapene, sier Ansell, som selv var med på etterforskningen som førte til at mannen som sto bak et 16 år gammelt dobbeltmord i Linköping ble arrestert.
Hva med eget register?
Kripos har også vurdert en annen metode: familiesøk i politiets DNA-register over straffedømte. I dag gir søk i dette registeret kun treff ved identiske profiler, men søket kan også utvides til å omfatte nære familiemedlemmer som er straffedømte. Dette er en metode som krever mindre ressurser enn de internasjonale DNA-databasene. Svensk politi har i dag denne muligheten, men i Norge vil dette trolig kreve lovendring. Her har ikke Riksadvokaten tatt stilling til om de vil gå inn for at politiet skal bruke metoden.
Dette er metodene politiet har vurdert:
Over flere år har en arbeidsgruppe i Kripos utredet om flere nye DNA-metoder bør tas i bruk av norsk politi.
Slektskapssøk i kommersielle DNA-databaser: Ved å søke i databaser der brukerne aktivt har samtykket til at politiet kan benytte informasjonen deres, kan politiet identifisere langt flere personer enn de som selv er registrert, ettersom slektninger deler DNA. Ofte brukes andre slektsforskningskilder i tillegg, for eksempel kirkebøker og folketellinger. Det kan være flere hundre personer kartlegges for å finne frem til en mulig gjerningsperson.
Fenotyping: DNA-fenotyping innebærer å anslå ytre trekk ut fra DNA-spor på et åsted. Metoden gjør det blant annet mulig å forutsi øyenfarge, hudfarge og hårfarge med høy presisjon. Kan brukes i kombinasjon med slektskapssøk.
Familiesøk i politiets eget DNA-register over straffedømte (ID-registeret): I dag får politiet bare treff ved identiske DNA-profiler, ikke nære eller fjerne slektninger. Ved å søke etter delvis treff kan nære slektninger spores, men dette krever trolig lovendring. I Sverige må politiet ha søkt etter slektninger i eget register før de kan bruke utenlandske DNA-databaser.
