Utvalgte episoder

Bioteknologirådets podkast Biotekpodden har en rekke episoder som er spesielt egnet til bruk i undervisning. Tema er relevante for naturfag og biologi, samt de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling.

Fra etikk til politikk - hva skjer nå med bioteknologiloven?

Bioteknologirådet leverer nå sine anbefalinger om etisk bruk av bioteknologi, men hvor går veien videre fra etikk til politikk?

Hvem er det egentlig som bestemmer?

Hvilken rolle spiller velgere, Stortinget og Regjeringen?

 

For mange halvsøsken?

Mulige spørsmål til diskusjon:

Ville du ha ønsket å vite om andre som har samme donor som deg?

Hvor mange halvsøsken synes du det er greit å ha?

Hva er viktigst, å hjelpe flest mulig med å få barn eller hensynet til barna som blir til med donor?

 

Genetisk arv - hvordan ble jeg til akkurat meg?

Mulig spørsmål til diskusjon:

  • Hvordan kan helsøsken få sitt DNA fra de samme to personene, men likevel bli forskjellige?
  • Hva er meiose?
  • Hva er mitose?

Livets kode: DNA, gener og proteiner

Mulige spørsmål til diskusjon:

  • Hva er DNA?
  • Hva betyr det når man sier at gener koder for proteiner?
  • Hvordan går vi fra en oppskrift i en cellekjerne, til at vi kan bevege oss, fordøye mat og snakke om biologi?

Bør surrogati være tillatt i Norge?

Mulige spørsmål til diskusjon:

  • Bør alle, uavhengig av biologiske forutsetninger, ha rett til hjelp for å få egne barn? 
  • Hva er argumentene for å tillate surrogati i Norge?
  • Hva er argumentene mot å tillate surrogati?
  • Hvilke argumenter synes du veier tyngst?

Crispr og genredigering i planter og dyr - 2023

Mulige spørsmål til diskusjon:

  • Er det akseptabelt å endre dyrs gener ved hjelp av genredigering? Om nei, hvorfor ikke? Om ja, i hvilke tilfeller og med hvilke formål? 
  • Er det noen etisk forskjell på å bruke genredigering i planter og i dyr? 
  • Kan det være uetisk å ikke bruke genredigering?

Crispr og genredigering i mennesker - 2023

Mulige spørsmål til diskusjon:

  • Genredigering brukes i dag i medisinsk behandling, men kan også brukes til å gi mennesker egenskaper som ansees som gunstige eller attraktive på en eller annen måte. Bør samfunnet sette en grense for hvilke egenskaper som kan endres med genredigering? Hvorfor? Hvorfor ikke? 
  • Hva er argumentene for og mot å bruke genredigering som vil gå i arv?
  • Hvis arvelig genredigering i fremtiden viser seg å være trygt, vil det være greit å bruke metoden for å unngå alvorlige sykdommer? Hva med å endre andre egenskaper?

Gamle saker løst med nye metoder

Mulige spørsmål til diskusjon:

  • DNA-analyser kan identifisere personer kun med en svært liten mengde DNA funnet på et åsted. Hvilke utfordringer kan dette gi?  
  • Bør norsk politi ta i bruk søk i private slektskapsdatabaser? Hvis ja, under hvilke forutsetninger bør metodene tas i bruk?  
  • Bør vi ha et nasjonalt DNA-register, hvor alle innbyggere har en profil? 

Kloning

Mulige spørsmål til diskusjon:

  • Ved kloning av en dyreart er det få av klonene som overlever til voksen alder. Kan det likevel være situasjoner som gjør det etisk akseptabelt å klone dyr? 
  • Kloning av dyr blir i dag brukt for å lage genetisk like forsøksdyr for eksempel for å teste ut medisinsk behandling – er det riktig å bruke kloning til dette? 
  • Det er i dag bred enighet internasjonalt om å ikke klone mennesker. Kan det likevel finnes grunner for å akseptere kloning av mennesker?