26.09.2016

Ønsker flere vaksinerte dyr

Oppdrettsfisk

Opptil 20 prosent av norske oppdrettsfisk dør før de når slaktemoden alder og størrelse. Foto: iStock.

Vaksiner redder utallige dyreliv og bidrar til dyrevelferd og bærekraft. Bioteknologirådet mener lovverket bør tolkes slik at DNA-vaksinerte dyr ikke regnes som genmodifiserte.

Av Elisabeth Larsen i tidsskriftet Genialt

Akkurat som mennesker, rammes dyr av en rekke smittsomme sykdommer. En av de beste måtene å forebygge sykdom på er å skape immunitet ved vaksinasjon. I dag finnes over 100 dyresykdommer som vaksiner kan beskytte mot.

Men ikke alle sykdommer kan forebygges med tradisjonelle vaksiner. Dette gjelder særlig virussykdommer. Såkalte DNA-vaksiner, som består av DNA som sprøytes inn i dyret, gir mulighet til å utvikle vaksiner som ikke kan lages med konvensjonell teknologi. I Norge blir imidlertid dyr som får enkelte typer RNA- eller DNA-vaksiner definert som genmodifiserte organismer (GMO). Det betyr at produktene fra disse dyrene må merkes som genmodifiserte når de selges som mat i butikken, samt at de underlegges strengere regler for produksjon.

Milliardtap

For oppdrettsnæringen, som er Norges nest største eksportnæring, har bruken av vaksiner bidratt til en kraftig reduksjon i bruken av antibiotika de siste tiårene. I fiskeoppdrettets spede begynnelse på 1980-tallet var medisin- og antibiotikabruken skyhøy sammenlignet med i dag. I 1987 ble det for eksempel gitt 887 milligram antibiotika per kilo fisk, mens i dag får bare 0,5–1 prosent av oppdrettsfisken antibiotika, tilsvarende 0,3 milligram per kilo fisk.

Fortsatt gjenstår imidlertid problemer med sykdom i oppdrettsanleggene. Professor Øystein Evensen ved NMBU Veterinærhøgskolen forteller at opptil 20 prosent av norske oppdrettsfisk dør før de når slaktemoden størrelse og alder. Samlet utgjør dette et tap på 230 000 tonn, eller 17,2 milliarder kroner omregnet med en snittpris på 75 kroner per kilo.

– Nesten 50 millioner laks dør i sjøen årlig. En stor andel dør av virusinfeksjoner, men det eksakte tallet er ikke kjent. Det er beregnet at PD-viruset, som sprer pankreassykdom, alene påfører oppdrettsnæringen et tap på 1 milliard kroner, sier Evensen. I tillegg kommer andre virussykdommer.

Les også: Steriliserer laks med gensaks

Norge var først ute

På slutten av 1970-tallet var Hitra-sykdom en fryktet bakteriesykdom i laks i norske oppdrettsanlegg. Sykdommen gjorde at tusenvis av fisk døde i oppdrettsanlegg på Hitra, derav navnet. Etterhvert spredte sykdommen seg til anlegg over hele landet. Hitra-syken førte til massedød og store økonomiske tap, og behandling med antibiotika var lite effektivt.

Norske forskere klarte å utvikle en vaksine mot Hitra-syken, som kom på markedet i 1987. Den viste seg å være 95 prosent effektiv mot sykdommen. Siden den gang har flere titalls vaksiner mot ulike dyresykdommer kommet på markedet. Rabies er nesten utryddet i Vest-Europa på grunn av en vaksine som inneholder stoffer som gjør rev motstandsdyktig mot sykdommen.

Forskjellsbehandling

Dagens norske regelverk skiller mellom ulike typer DNA-vaksiner. Dyr som får rekombinante virusvaksiner, det vil si vaksiner som er laget av DNA som er pakket inn i et virus, er unntatt reguleringen som gjelder for genmodifiserte organismer. Årsaken er at det finnes et unntak i lovgivningen for dyr som får medisin som inneholder en GMO. Et genmodifisert virus regnes som en GMO, men dyret som får en slik medisin regnes ikke som genmodifisert. Hester i Norge vaksineres jevnlig med en rekombinant virusvaksine mot influensa, kalt ProteqFlu. Disse hestene blir ikke definert som genmodifiserte.

Såkalt nakent DNA regnes derimot ikke som en GMO. Derfor vil den samme vaksinen gitt med nakent DNA, uten bruk av virus, føre til at det vaksinerte dyret blir definert som genmodifisert, selv om det biologisk sett er små forskjeller på en rekombinant virusvaksine og en DNA-vaksine.

Ikke alle vaksiner er virksomme når de pakkes inn i virus. Derfor er det ikke enkelt for produsentene å unngå regelverket ved å pakke inn nakent DNA fra DNA-vaksine inn i et virus.

Les også: Forsøk med genmodifisert fiskefôr

Kan begrense investeringer

Petter Frost, administrerende direktør i MSD Animal Health Innovation og medlem av Bioteknologirådet, mener spørsmålet om et vaksinert dyr skal regnes som en GMO eller ikke, kan være avgjørende for om nye vaksiner tas i bruk i Norge:

Petter Frost

Dagens regelverk kan redusere viljen til å satse på ny vaksineteknologi, frykter Petter Frost i MSD Animal Health Innovation.

– Dersom vaksinering fører til at dyret per definisjon ansees som GMO, så vil det være usikkert i hvilken grad en vaksine som er utviklet ved bruk av nye teknologier vil bli tatt i bruk. Det kan redusere viljen til å satse på ny teknologi for å utvikle nye vaksiner for «norske» problemer i akvakulturnæringen, som for eksempel hjerte- og skjelettmuskelbetennelse og hjertesprekk.

Bioteknologirådet har to ganger tidligere (i 2003 og 2010) anbefalt at DNA-vaksinerte dyr som hovedregel ikke skal defineres som genmodifiserte. Myndighetene har ikke tatt tak i spørsmålet, blant annet fordi de har ventet på en avklaring i EU. Nå ber rådet myndighetene om å tilpasse regelverket til den vitenskapelige konsensusen, uten å vente på andre aktører.

Rådsmedlemmene mener det er viktig å få flest mulig effektive og sikre vaksiner på markedet for å legge til rette for bedre dyrehelse og mer bærekraftig utvikling. Et uklart regelverk skaper uforutsigbarhet, og kan gjøre at aktørene velger metoder tilpasset gjeldende regler og begrenser investeringer til de sykdommene som det er mulig å lage vaksine mot med konvensjonell teknologi.

Bærekraft og dyrevelferd

Bioteknologirådet påpeker at regjeringen har profilert seg med et ønske om å redusere unødvendig svinn i næringen, og med et mål om å skape ytterligere bærekraftig vekst i oppdrettsbransjen. En endring av regelverket som stimulerer til å ta i bruk ny teknologi for å løse uløste problemer kan bidra til å nå begge disse målsetningene.

Øystein Evensen ved Norges Veterinærhøyskole støtter rådets anbefaling:

– Vi må ha et regelverk basert på kunnskap, og det er ingen dokumentasjon på at DNA fra vaksiner integreres i dyrenes arvestoff. Det er derfor ikke noe grunnlag for å kalle dyr som har fått slike vaksiner for genmodifiserte, og regelverket bør oppdateres.

Klikk her for å lese Bioteknologirådets uttalelse om regulering av RNA- og DNA-vaksinerte dyr.

 

——————-

Fakta: Dyrevaksiner

Ved å gi et dyr en liten del av for eksempel en bakterie som skaper sykdom – så liten at det ikke fører til sykdom hos dyret, men nok til at immunforsvaret reagerer – blir dyret motstandsdyktig mot akkurat denne bakterien. I en genbaserte vaksiner, såkalte nukleinsyre-vaksiner, bruker man ikke virus som bærer av smittestoffgener, men sprøyter arvestoff direkte inn i organismen. I stedet for å benytte svekkede, eller deler av, bakterier eller virus, brukes genmateriale (DNA eller RNA) som koder for ett eller flere antigener. Produksjon av antigen skjer i kroppens egne celler på en måte som ligner en normal virusinfeksjon. Denne måten å vaksinere på gir en sterk immunrespons, og kan gi beskyttelse mot sykdommer der tradisjonell vaksineteknologi ikke har fungert.

Siden ble opprettet: 26.09.2016. Siden ble oppdatert: 26.09.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Frokostforedrag i Tromsø: Det genredigerte mennesket

21.09.2017

Genredigering i mennesker – hva er mulig? Og.. Les mer »

Anbefaler ny fosterdiagnostikk-test

21.09.2017

Ny blodprøve bør innføres for fosterdiagnostikk ved risiko.. Les mer »

Forskere sår tvil om embryostudie

08.09.2017

Konklusjonene i omdiskutert studie hvor sykdomsanlegg ble fjernet.. Les mer »

Nytt medlem i Bioteknologirådet

05.09.2017

Bushra Ishaq ønsker blant annet å løfte frem.. Les mer »

Stamceller: Satsar på superdonorar

04.09.2017

Optimistane har allereie venta tjue år på det.. Les mer »

Går imot biobank over hele befolkningen

30.08.2017

Bioteknologirådet støtter å utvide nyfødtscreeningen med to nye.. Les mer »

Trondheim: Åpent møte om gen-forskning

23.08.2017

Skal forskere melde tilbake forskningsfunn til personene som.. Les mer »

Levende minne

23.08.2017

Verden produserer mer data enn noensinne, og trenger.. Les mer »

Se video fra debatt om persontilpasset medisin

15.08.2017

Persontilpasset medisin er ikke lenger en fjern fremtidsvisjon… Les mer »

Debattmøte: Utvidelse av nyfødtscreeningen

11.08.2017

Ønsker vi å etablere en biobank over alle.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter