19.05.2015

Spørsmål 1.2. Genetiske selvtester – Ungdommens bioteknologiråd

Spørsmål 1.2. Et hårstrå fra dere begge kan være nok til å få svar på en farskapstest. Bør du ha lov til å sende inn en prøve uten å spørre faren din?

Utdyping fra prosjektbeskrivelsen: Genetiske selvtester innebærer at du som kunde kan kjøpe gentester i butikk eller fra et firma over internett, uten at du må gå via legen for å få henvisning. Slike «postordre»-tester gjør det lettere å teste andre personer uten å spørre om deres tillatelse, altså uten samtykke. Forestill deg at du har grunn til å tro at faren din ikke er din biologiske far. Du ønsker å få frem sannheten, men vil ikke spørre ham direkte. Det er dessuten en mulighet for at du tar feil i dine antakelser.

Mer om Ungdommens bioteknologiråd
Les svar på andre spørsmål

Besvarelser fra skolene:

Askim videregående skole, 1STUC, Østfold
Ifølge Bioteknologiloven i dag skal alle parter være bevisst og gi samtykke hvis en gentest skal bli utført for å finne ut om vedkommende er faren eller moren til barnet.

Klassen synes at hvert barn burde ha mulighet til å få vite hvor de kommer fra. Hvis et barn er i tvil om at foreldrene sine er de biologiske foreldrene kan barnet ta en gentest for å finne ut av dette, men vi må ikke glemme å respektere rettighetene til de som blir gentestet. At en person skal ha lov til å bestille gentester på arvestoffet til en annen person uten deres samtykke, mener vi er galt.

En skal vite hva ditt eget DNA blir brukt til og hvem som eventuelt bruker det og til hva, mener vi.

Dette er både rett og galt. En god grunn til at det skal være greit er at alle har rett til å vite hvem sin biologiske far er. Hvem som er den biologiske faren er, er ikke så viktig mener noen. Det er den som har oppdratt deg som er faren din. Noe vi kan sammenligne er det å ta et gen fra far eller hvem som helst annen, kan være det med å stjele.

Det er ganske lett å få tak i en sånn test eller hvilken som helst annen gentest. Det er bare å bestille over internett når du vil.

Siden det er så lett å få genetiske selvtester får tiden, så er det mye lettere å finne ut om du faktisk er i familie med mannen du kaller pappa. Men hvis du finner ut at han faktisk ikke er faren din, så trenger du jo ikke si det til han. Hvis man bestiller en gen test og finner ut at han ikke er faren din. Hva skjer da?

Noe annet som kan bli problematisk er at hvis du finner ut at faren din ikke er faren din, så vil noen finne ut hvem som faktisk er faren din. Dette er ikke sikkert at får resultater, men hvis du er villig til å legge sjela di inn i arbeidet for å finne faren din, så kan du få utbytte for strevet. Men, du risikerer å ødelegge forholdet du har med han som utgir seg for å være faren din, og det kan hende at den ekte faren din ikke vil ha noe med deg å gjøre.

Atlanten videregående skole, 1ST5, Møre og Romsdal
Fleirtalet i klassen stiller seg positiv til gentesting, men meiner det likevel finns fleire argument i mot å gjennomføre dette. Ved gentesting kan man finne ut om man til dømes har risiko for å utvikle ein sjukdom i seinare tid, og dette meiner de fleste kan gå utover livskvaliteten til både deg sjølv og andre. Det burde ikkje vere lov til å genteste andre utan deira samtykke, til dømes for å ta farskapstest. Dette er ein invasjon av privatlivet til nokon andre.

Bodin videregående skole og maritime fagskole, ST1E, forskerlinja, Nordland
Til dette spørmålet var det uenighet i klassen. Et mindretall i klassen mente man har rett til å ta gentesting av faren uten samtykke fra han, da man har rett til å vite sitt biologisk opphav.

De andre mente man ikke burde ha lov til dette på grunn av at det kan regnes som tyveri av en meget personlig eiendel. Det er personvernsopplysninger andre ikke skal få tak i uten samtykke fra parten som blir testet. Foreldrene er ikke underordnet barna, så barnet har ingen rett til å teste DNA-et til faren bak ryggen hans. Grunnen til dette er at man må finne ut hvor grensen skal gå. Skal man kunne ta en gentest for å bekrefte at broren er din biologiske bror, og spørsmålet er om disse grensene vil fortsette å flyttes. Til slutt så kan en kanskje genteste både slekt og venner uten samtykke.

Bør far ha rett til å sende inn genetisk materiale for å få avklart farskapet, uten samtykke fra mor? Det var stor splittelse i klassen under diskusjonen av dette spørsmålet. Flertallet mente at far skal kunne genteste barn under 18 år uten samtykke fra mor, og noen få mente at barn kun skal testes dersom det er samtykke fra mor. Klassen inngikk kompromiss, og vi kom fram til et “Ja”. Dette er så fremst at barnet er nyfødt og begge har lik foreldrerett.

Bybroen videregående skole, biologi 2, Sør-Trøndelag
NEI:

  • Å gjøre det uten samtykke oppleves som en alvorlig krenkelse av personopplysninger.

JA:

  • Å gjøre det uten samtykke er greit ettersom man burde ha rett på å vite hvem foreldrene er, med tanke på arvelige sykdommer og sin egen identitet.

Charlottenlund videregående skole, 1ST4, Sør-Trøndelag
Flertallet av gruppene står i mellom ja og nei, de reflekterer rundt flere av argumentene. En gruppe står derimot helt på nei-siden. De fleste vil ha visse krav til testingen, slik at det skal være grunngitt å gå bak sin fars rygg. Det kommer selvfølgelig an på forholdet til din far, men vil nok for mange føles etisk feil. DNA er svært personlig og er en stor del av identiteten din, noe som mange ikke vil ha på avveie.  På Ja-siden har alle mennesker rett til å finne ut hvem sine biologiske foreldre er og burde jo derfor kunne ta testen uten problemer og samtykke? Det er derfor det er så vanskelig å kunne svare på dette spørsmålet.

Elvebakken videregående skole, 1?? Oslo
Vi forestiller oss et scenario hvor gentester lett kan kjøpes i butikk eller på nett uten samtykke fra lege. Nå vil det være veldig lett å finne ut om din venninnes far er den biologiske «rette» faren. Ved å åpne opp for slektskapstesting uten samtykke får vi frem både positive og negative aspekter.

Hvis vi velger å åpne opp for gen- og slektskapstesting uten samtykke, vil det bli mindre anstrengende å oppklare hvem som er den biologiske faren uten å skape en ubekvem situasjon. Dette vil føre til at vi får svar på spørsmålet uten å måtte stille det.

Likevel er denne løsningen krenkende mot faren. Faren har rett til et privatliv og han har retten på å skjule sin genetiske informasjon. Uansett utfall kommer denne gentesten til å ødelegge forholdene til personene involvert. Om man utfører en slik test burde man regne med feilmarginer som fører til feil resultat. Tester med feil resultat vil skape enda større komplikasjoner.

Vi anbefaler at Norge skal være imot gentester uten samtykke. Med tanke på privatlivet til enhver person kan gentester uten samtykke skape usikkerhet blant det norske folk. Man vil aldri kunne stole fullt ut på noen og det vil skape en avstand mellom folket.  Hvis man heller velger å kjøpe en test og teste personen uten deres samtykke fremfor å spørre personen selv, vil kommunikasjonen i befolkningen svekkes. Likevel mener vi at det er riktig å la rettsvesenet bruke gentesting uten samtykke for å oppklare en sak. Denne informasjon må holdes skjult, og må ikke offentliggjøres for andre enn rettsvesenet selv.

Greveskogen videregående skole, 1STH, Vestfold
Klassen mente hovedsakelig at individer ikke burde få lov til å teste en hvilken som helst celle med arvestoff, ettersom at man ikke kan garantere at alle snakker sant om de sier det er deres eget DNA. Det ville vært enkelt å finne ut av sensitiv informasjon ved en person som ikke samtykker til å gjennomføre en slik test, hvis dette hadde vært lov. Vi mener derimot at man burde kunne teste ens eget arvestoff via offentlige institusjoner med pålitelige ansatte som utdannede leger og liknende. I dette tilfellet vil DNA ekstraktet bli tatt på stedet av sakkyndige, som forsikrer at alle parter samtykker til testingen.

Et par sa seg uenige i dette og mente at en burde kunne teste hva en vil så lenge eventuelle utgifter dekkes av egen kapital.

Halden videregående skole, 1STUD, Østfold
Argumenter for farstest uten samtykke:

– Barnet bør ha mulighet til å finne ut hvem faren sin er. Hvis faren ikke vil gi barnet svaret, så er det enda mer bekymringsverdig.

– Man bør kunne få vite hvem faren er, men i noen tilfeller så er det kanskje ikke like lett å bli enige om disse testene. Barnet kan gå i uvisshet, hvis faren ikke vil gi deg svaret. Myndighetene har ikke noe kontroll på hvordan familiesammenhengen er i en familie.

Farstest uten samtykke, grunner imot:

– Personvern.

– Kan gi folk muligheten til å misbruke det.

Horten videregående skole, 1IDA, Vestfold
Det blir diskutert gentesting og om det skal være mulig å bruke hårstrå for å få svar på en farskapstest. Spørsmålet er om det er lov til å ta en farskapstest uten at faren din vet om det. Bør man da kunne ta dette hårstrået, og bør man ha lov til å sende inn en prøve uten samtykke?

Hvilke betingelser har vi satt til dette spørsmålet? Noen mener at det skal være lov hvis problemet går via politiet, eller det er samtykke av begge parter. Flertallet mener at man skal ha samtykke fra en lege om å ta denne testen, og får å ta denne testen må det ha noe med enn selv å gjøre. Testen skal kun gi svar på det enkelte spørsmålet, alt annen informasjon om personen, f.eks. sykdommer, skal destrueres.

Oslo Katedralskole, 1C, Oslo
I dagens samfunn er mye preget av teknologi og innovative løsninger. Det finnes mye informasjon, og ny informasjon blir lagret hver dag. Genene dine inneholder privat informasjon som kan bli misbrukt. Et relevant spørsmål i dagens samfunn er hvem som skal ha mulighet til å genteste seg, og hvem som skal ha tilgang til informasjon som blir lagret.

Flere på gruppen var for et system med en frivillig gentest etter fylte 18 år. Dette utelukker ikke gentesting i tidligere alder, men for å kunne testes før man er 18 år, må risikoen for en sykdom være stor, slik som det er i dag. Vi tenker oss et offentlig avkrysningsskjema f.eks. på internett. Der kan man krysse av for akkurat hvilke sykdommer man vil testes for, og det blir ikke testet for noen andre sykdommer. Denne tjenesten skal ikke være helt gratis, men heller ha en varierende pris etter hvor stor risikoen er for de forskjellige sykdommene. F.eks. har man en bestemor som fikk brystkreft, så vil prisen bli billigere enn dersom man ikke har noen i familien som har hatt brystkreft. Dette vil gjøre gentester lett tilgjengelig, men fortsatt med noen nødvendige begrensninger.

Gentester kan ha stor positiv innvirkning på folks liv og samfunnet, men samtidig må man være forsiktig med hvordan man bruker denne nye teknologien. Dersom gentesting skulle være pliktig, kunne det bli brukt i politiarbeid i form av et DNA-register. Slik vi ser det, skal dette kun inneholde et navn og en kode for DNAet. Politiet skal ikke ha fast tilgang til dette registeret, det skal forvaltes av en ekstern part. Du kan f. eks ikke være politiinspektør og passe på registeret samtidig. Politiet får tilgang til navnet på samme måte som når de må be om ransakelsesordre, gjennom en dommer. Dette kunne vært nyttig i kriminalsaker hvor det finnes svært få bevis, annet en DNA. DNAet skal likevel ikke være et fellende bevis, og den tiltalte skal få en vanlig, rettferdig rettgang. Under disse forutsetningene mener de fleste av oss at dette kunne hjulpet politiet betraktelig i flere vanskelige saker. Noen mener at dette kan føre til et overvåkingssamfunn, hvor staten/politiet vet alt for mye om deg, og invaderer privatlivet, eller at informasjonen kan bli misbrukt. Argumentet som veier tyngst mot er kostnadene det vil medføre. Vil det bidra nok i politiarbeidet til å veie opp for de enorme kostnadene det vil medføre å samle inn hele den norske befolkning? Trolig ikke.

For å konkludere er det mange delte meninger om hvorvidt gentesting bør bli en allmenn praksis i Norge, og hvem som skal ha tilgang til resultatene. Om denne informasjonen blir misbrukt kan det nemlig få store konsekvenser. Mange på gruppa mener en frivillig gentest-ordning etter fylte 18 år, der man selv kan velge hva man vil gentestes for, vil være den beste løsningen. De i gruppa som er i mot mener dette kan føre til hypokondri. Vi er også uenige i at politiet bør ha tilgang til denne informasjonen, og for flertallet er personvern viktigere enn politiets interesser. Vi ser fordelene ved gentesting, men det er vanskelig å si hvilke uante konsekvenser det kan gi oss.

Kragerø videregående skole, 1B, Vestfold
Dette har både positive og negative sider ved dette. Hvis du vil finne ut av hvem faren din er, og hvis det er den eneste muligheten du har. Og det er greit å ha denne muligheten hvis man er usikker på noe av diverse grunner. Dette kan jo hjelpe mange mennesker. Men dette kan jo allikevel ble misbrukt, og det kan være en krenkelse ovenfor de mennesker det rammer. Genetiske selvtester burde ikke kunne kjøpes i butikk fordi det kan bli misbrukt. Men man burde ha muligheten til å få tak i det hos fastlegen. Genetiske selvtester som kjøpes på internett kan være falske eller ikke helt korrekte. Men man burde få tillatelse fra alle som skal bli sjekket.

Langhaugen videregående skole, 1MM, Hordaland
Eksempelet i oppgaven gikk ut på om det burde være lov å ta et hårstrå fra faren din, og få det testet for å få en bekreftelse på at dette er din ekte far, uten at faren har kjennskap til undersøkelsen. Det er i dag et forbud mot å be om, motta og besitte opplysninger angående andre personer som er fremskaffet via genetiske undersøkelser, uten deres personlige samtykke. For det første er en slik test allerede ulovlig, som nevnt i oppgave 1.1. For det andre er det å anskaffe slike personlige opplysninger en form for stjeling av informasjon. Vi må stille spørsmål ved hvorfor noen skulle ha grunn til å gå bak noens rygg på en slik måte. Det er viktig å opprettholde et slikt forbud for å beskytte individets identitet, slik at hver enkelt kan velge å distribuere en slik form for personlige opplysninger.

Lillehammer videregående skole, avdeling Mesna, 3PBYA, Oppland
I visse situasjoner er det forståelig at det må gjøres på denne måten, altså bak faren din sin rygg. Eksempel på en slik situasjon kan være hvis faren din nekter å svare på spørsmålet. Alle har rett til å vite hvem sin biologiske far er. Men er det riktig å gjøre det på denne måten? Det kan ende opp med at far og sønn finner ut av at de ikke er i slekt, det kan jo være at dette er en hemmelighet som moren har holdt fra dem. Det er ikke bare barnet/du som er innblandet i saken, det er også like mye faren. Hvis man vender om hele situasjonen hadde man sikkert ikke likt at noen testet barnet/deg på samme måte som barnet vurder å gjøre mot faren. Det er generelt etisk feil å gå bak noens rygg med en slik test, uten deres samtykke. Det strider i mot menneskerettighetene og man kan på et vis si at man stjeler identiteten til faren.

Lillehammer videregående skole, avdeling Mesna, 3PBYB, Oppland
Alle burde ha mulighet til å vite hvem faren sin er, men lover og regler i andre land strekker ikke alltid til. Det burde være en grunn til å ta en farskapstest. Det er en fordel å ta farskapstest for å finne ut om du har noen arvelige sykdommer i deg. Ulemper med å ta farskapstest og finne ut hvem din biologiske far er, er at du kan ødelegge det forholdet du allerede har til den personen du trodde var din biologiske far.

Molde videregående skole, 1A, Møre og Romsdal
Nei, vi bør ikke ha lov å sende inn en prøve uten samtykke fra far. Det er mulig at det er brukt donor som far fordi den juridiske faren ikke kan få barn. Man bør ikke kunne undersøke DNA-et til en person uten at personen vet det. Kunnskap om DNA har like stor betydning for fars identitet som barnets.
Noen mener at det bør være lov å ta en farskapstest uten fars samtykke, men at far bør opplyses om det. Når det gjelder biologisk farskap har barn etter fylte 18 år rett til å skaffe seg kunnskap om hvem som er biologisk far uten at det juridiske farskapet endres. Derfor skal ikke far kunne nekte deg å ta testen.
Det bør ikke være lov for hvem som helst å kjøpe gentester i butikk eller via postordre, fordi testene kan misbrukes til å teste personer du ikke har rett til å vite genetikken til.

Nadderud videregående skole, 1C, Oslo
Nei, fordi det kan lett bryte med regler for privatliv, og det er ingen måte å identifisere hvem det er som blir testet, og om denne personen har samtykket til det. Det er heller ikke mulig å sjekke om den som sendte prøven er den samme som den som mottar resultatene. Det viser seg at gentester ikke er 100 pst sikkert, så å stole fullt på dem kan gi konsekvenser og feil resultater.

Ja, fordi alle har rett til å få vite hvem som er foreldre, og andre familierelasjoner. Dette er informasjon som allerede finnes i fødselsattesten.

Her mener 80 % av klassen vår at dette ikke bør tillates, fordi det er vanskelig å identifisere hvem som blir testet og hvem som sendt og mottar testen.

Nadderud videregående skole, 1D, Oslo
Hvis man har trygghet fra alder 0-14 år, og en stabil økonomisk situasjon i familien, har barnet etter vår mening ikke behov for å ta en farskapstest, mistanke eller ikke. Etter fylte 14 år bør spørsmålet tas på alvor, og dersom barnet fortsatt har et reelt ønske om å utføre en farskapstest, mener vi at dette bør kunne gjennomføres uten fars samtykke.

På den andre siden er det en fordel hvis man kan ta en farskapstest for å fjerne usikkerhet og mulige identitetsproblemer. Vi mener derfor at farskapstester burde være lovlig ved behov og etter barnet har nådd en viss alder.

Nadderud videregående skole, 1STA, Oslo
Majoriteten av klassen mener her at det burde være tillat å ta en farskapstest uten farens samtykke. FNs menneskerettserklæring sier at alle har rett til å vite hvem foreldrene sine er.

På den andre siden kan slik testing ses som en krenkelse av farens privatliv. Farskap er noe svert personlig, og faren burde bli informert om testen.

Nord-Gudbrandsdalen videregående skole avdeling Otta, 2ST, 3ST og 3PBY, Oppland
Her var det forskjell på jenter og gutter. Guttene mente at det ikke burde være lov. De tenkte mer på seg selv, hvis de hadde gjort noen gravide. De syntes at det var misbruk av identitet, og stjeling av DNA. De mente at dette var dumt og uetisk, og på den måten var dette krenkende for faren. På den andre siden var jentene. De mente at dette burde vært lov, spesielt under atten. De mente at man burde få lov til å sjekke ved tvil, for de ville vite hvem faren var. Videre hadde gutter og jenter en mening til felles: Ingen hadde lyst til at andre skulle få innsyn i sitt DNA uten lov. Det var viktig at DNA ikke kom på avveie, slik at det kunne bli misbrukt. Av den grunn blir det feil å ikke opplyse faren om det.

Vi tenker på hva grunnen er til at man vil finne ut? Er det familieproblemer e.l.? Det er ikke sikkert familien blir den samme etter at man finner ut at det man tror er faren sin ikke er faren. Det kan bli like skuffende for faren som resten av familien. På den andre siden er det dumt for faren hvis barnet får mistanker om at faren ikke er dets virkelige far. Derfor mener vi at det å ta en farskapstest burde komme an på grunnen, og alderen på barnet. Vi mener det er viktig at barn får finne ut hvem man er, hvilke plass man har i samfunn. Dette blir et barns identitet. Mange slår seg ikke til ro før man kanskje har funnet ut hvem foreldrene sine egentlig er.

Videre syns vi at det burde være ressursgrupper som kan hjelpe familiene. For eksempel leger, helsesøstre, psykologer e.l. som kan få familien til å enes. Det burde være god kommunikasjon rundt det. Kanskje burde det være en nettside eller telefonnummer man kan ringe? Kanskje burde det også vært et «kriseteam» i hver kommune/fylke? Det burde være åpenhet rundt det.

I tillegg mener vi at man ikke burde få tilgang til å kjøpe en gentest på butikken. Dette på grunn av useriøse aktører og forfalskning. Vi syns at dette burde foregå hos lege eller på sykehus e.l.

For å konkludere så er meningene rundt farskapstesting delt. Alt var avhengig av grunnen til å teste.

Olav Duun videregående skole, Vg3 – Bi2, Nord-Trøndelag
Er det etisk rett å utføre denne testen uten å informere om det på forhånd? Det bør ikke være tillatt å gjennomføre for eksempel en farskapstest eller annen gentest uten samtykke fra begge partene, som i et tilfelle kan være f.eks. far og sønn. Dette er stjeling av DNA. Likevel har alle rett til å vite hvem som er deres biologiske foreldre er, sett både fra et sosialt perspektiv og fra helsemessig perspektiv. Alt i alt synes vi at man rent etisk burde ha spurt faren før gjennomføring av en farskapstest, ettersom det er snakk om veldig sensitiv informasjon. Vi ser midlertidig også problematikken i å spørre. I bioteknologiloven står det: «Før genetiske undersøkelser, må den som undersøkes, gi skriftlig samtykke til undersøkelsen». Dette betyr altså at det ikke er lov å ta en test uten at den som testes vet om det, og har godkjent testingen selv.

Orkdal videregående skole, 1MDA, Sør-Trøndelag
For:
– For å unngå å skade et far-sønn forhold.
– Hvis du har fått en arvelig sykdom, og vil vite om du har fått den fra faren din.

Mot:
– Det kan ødelegge forholdet mellom far og sønn.
– Det burde ikke være åpent for alle å ta farskapstest.
– Dersom du tar feil kan utenforstående sitte med svært sensitiv informasjon om enkeltpersoner.
– Det er en krenkelse av privatlivets fred å skaffe seg biologisk materiale fra et annet menneske og få dette gentestet uten samtykke fra denne personen.
– Det er krav til samtykke fra alle involverte parter i Norge

1 for og 9 mot

Orkdal videregående skole, 1STB, Sør-Trøndelag
Genetiske selvtester gjør at du kan teste deg selv og andre om dere er i slekt. Hvis du er barn og ikke tror at din far er din virkelige far, har du en mulighet til å finne ut av dette. Dette er en mulighet som vi mener skal bli innført. Vi mener at alle barn har rett til å få et godt svar der noen har bearbeidet testen og er troverdig. Dette gjør at barnet da får svar på dette uten at foreldrene er involverte. Vi mener at dette bør være lov uten at foreldrene godkjenner dette. Vi mener at de ikke trenger å vite om dette, på grunn av barnet. Barnet kan ta feil, men fortjener å ha denne muligheten. Man må fortsatt sette en grense for hva man kan teste. Vi mener at du kan få lov til genetiske selvtester hvis det er innad i familien.

Ringsaker videregående skole, 1STC, Hedmark
Blir vanskelig å holde dette skjult for faren.
– Vanskelig å holde samvittigheten god for ungen når man sender inn uten godkjenning som man vanligvis må gjøre.
– Hvis testen er negativ kan det oppstå store problemer i familien. Som for eksempel: Hvis ungen er et produkt av en voldtekt kan det oppstå store problemer i familien.

Vår mening: Vi syns ikke at du burde ha lov til å sende inn en farskapstest uten å spørre faren din. Vi er imot dette fordi vi syns at begge parter burde vite om farskapstesten som blir sendt inn. For oss er dette slik fordi det handler om noe ganske viktig, og faren burde derfor vite om det blir tatt en farskapstest og sendt inn. Det er en viktig sak for begge parter og om du er i tvil over om faren din er din biologiske far kan dere snakke sammen om det og deretter sende inn en farskapstest, mener iallfall vi.

Samisk videregående skole og reindriftsskole, 1SUA, Finnmark
Nei, på grunn av at DNA er noe privat hos en person, og hvis det skal gjøres noe med privatlivet, så burde man spørre tillatelse hos personen, faren. Vi bør ha et sterkt personvern når det kommer til det her. Derfor burde en test av faren uten å ha spurt ham ikke være lov. I tillegg, denne muligheten om å ta DNA-test kan bli misbrukt. Testen kan avsløre noe som eieren ikke vet, for eksempel om hun/han har en sykdom, eller har en sjanse for å få sykdom. Dessuten er disse testene mulige å bestille på nettet. Ved at dette går over nett kan man aldri være 100% sikker på at resultatet er sant. Dette kan skape en unødvendig usikkerhet hos personen som er eier av DNA-et.

Sandvika videregående skole, 1STA, Akershus

På den ene siden kan man stramme opp loven slik at man ikke kan bryte den uten konsekvenser. Den norske loven sier i dag at gentesting uten samtykke er ulovlig, men norske statsborgere benytter tjenester i utlandet for å lure seg rundt loven. I følge bioteknologiloven, er dette ikke straffbart og benytte slike tilbud.

Siden man kan snike seg rundt loven har den ikke noen virkning på vårt samfunn og da burde det ikke være lov i det hele tatt. Genene dine er veldig privat og det er veldig krenkende av privatlivet til en person dersom man tar en gentest av dem uten samtykke. Noen mener at man ikke burde kunne ha mulighet til å ta gentester av andre uten at de selv vil det, slik loven sier.

Ved at man tar en gentest for å bekrefte eller avkrefte slektskap uten å få samtykke fra den andre parten, kan dette ødelegge familier og barnet kan føle seg utenfor og det kan hende verken barnet eller den ene forelderen har lyst til å ha noe med hverandre å gjøre. Det er opp til foreldrene om, eller når, barnet skal få vite at de eventuelt ikke er barnets biologiske foreldre.

På den andre siden, hvis det er så mange som bryter denne loven, blir det ikke noen konsekvenser av at man fjerner den. Vi mener alle har rett til å få vite hvem man faktisk er i slekt med, uten at den andre parten skal få hindret dem i å ta en test.

Hvis man har mistanker om at en av foreldrene dine ikke er din biologiske, men ikke tør å ta det opp med den gjeldene personen, kan man ta avstand uten at man helt sikkert vet at det man tror, stemmer. Dette kan skape mye problemer i en familie når man lett kunne ha avkreftet dette, hvis det var situasjonen, eller bekreftet og deretter tatt det derfra, istedenfor å bekymre seg uten å få svar.

Man burde få tatt slike tester for å avkrefte eller bekrefte eventuelt slektskap, men ikke teste en annen persons gener. En annen persons gener er for personlig til at man kan gå å teste dem uten at de vet noe om det. Det vil være å krenke en persons privatliv.

Etter å ha tatt alt dette i betraktning har vi kommet til den konklusjonen at det, i Norge, burde være lov å ta gentester for å bekrefte eller avkrefte slektskap, men at det å teste andres gener uten samtykke blir inntrengsel av andres privatliv.

Sandvika videregående skole, 1STC, Akershus

Gruppe 1:

Man kan ta en genetisk selvtest uten å spørre noen andre om tillatelse, gjennom et smutthull i norsk lov. Dette kan brukes for å avkrefte eller bekrefte mistankene man har. Hvis noen har mistanke om at faren sin ikke er deres biologiske far, burde man da kunne ta en farskapstest uten å spørre faren sin om tillatelse?

Å ta en genetisk selvtest av noen uten deres tillatelse er krenking av privatlivet. Man stjeler informasjon om andre som man ikke har rett til å vite hvis de ikke forteller deg det. Det kan hende faren din ikke vil snakke om det eller fortelle deg sannheten av ulike årsaker. Da blir det feil å stjele informasjon som du ikke har rett på. Det må være grenser for hva man har rett til å vite, og hvordan man skal få denne informasjonen.

Man har en rett til å vite hvem sin biologiske far er, og man skal ha retten til å ha et forhold med han. I FNs barnekonvensjon står det at alle har rett til å vite sitt biologiske opphav. Hvis man ikke har fått et klart svar fra sin far eller mor, har du rett til å vite sannheten uansett. Vi har alle rett til å vite hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Det kan hende du ikke er den eneste som er usikker på om faren din er din biologiske far. Kanskje faren din selv lurer på om han er faren din, men ikke ønsker å få bekreftet eller avkreftet det. Da har han rett til å leve i uvitenhet om dette. Det blir feil av deg å skulle ta en test for å bekrefte eller avkrefte at han er faren din uten at han vil det. Det er feil å gå imot hans vilje fordi du er nysgjerrig.

Å krenke noens privatliv ved å stjele informasjon fra dem blir feil, selv om alle har rett til å vite sitt opphav. Ved å tillate genetiske selvtester uten samtykke vil vi åpne for et samfunn hvor det vil bli sett på som greit å stjele viktig informasjon om andre mennesker. Derfor burde man endre loven slik at når man er 18 år har man rett til å spørre foreldrene sine om å ta en farskapstest.

Gruppe 2:

Bioteknologiloven i Norge sier i dag at det ikke er lov å genteste slektskap uten begges samtykke i det offentlige helsevesenet. Derimot gjør private gentester, som enkelt kan fås tak i via internett og apotek, det mulig å lett teste slektskap med andre personer uten at de vet det. Vi stiller oss skeptiske til å lov gjøre slektssakptester i det offentlige uten begges samtykke, grunnet personvern.

Retten til selvbestemmelse i Norge er sterk. Du bestemmer selv over dine egne gener på samme måte som du bestemmer over dine egne eiendeler, derfor blir det å ta andres gener uten deres samtykke på lik linje med stjeling av deres eiendeler. Å ta hårstrå for å undersøke slektskap er i seg selv helt greit, men dersom du tar andres hårstrå uten at de har gått med på det, mener vi det er galt. Dersom du tviler på om faren din er din biologiske far, er det bedre å spørre ham eller moren din om svar, eller å spørre han om du kan bruke hårstrå fra han i en gentest, istedenfor å bare ta hårstrå.

Dersom det viser seg at faren din ikke er din biologiske far, hva skal du da gjøre med informasjonen? Har du krav på å få vite hvem som egentlig er det? Vi mener nei. De som er foreldrene dine er de som oppdrar deg, og ikke nødvendigvis dem genene dine kommer fra. Hvis foreldrene dine har skjult for deg hvem som egentlig er din biologiske far, er det en grunn for at dette har forblitt en hemmelighet. Forholdet mellom deg og faren din kan også endres dersom du får vite at han ikke er din biologiske far. Dette er ting du må tenke nøye gjennom før du tar en eventuell gentest.

Tar du en gentest, får det konsekvenser for ande enn deg. Også din far har rett til å få vite resultatet av gentesten, samtidig som han har rett til å ikke vite det. I mange tilfeller der faren din ikke er den biologiske faren, er han ikke klar over det selv engang. Dette kan skape flere familiekonflikter. Det at en gentest går ut over andre enn deg, er hensyn du må ta før du eventuelt tar en slik test. Dersom foreldrene dine sammen, eller bare moren din, har tenkt at det er bedre å ikke fortelle deg hvem din egentlige biologiske far er, er det en grunn til dette, og du skal ikke ta genene til faren din for å få svar på eventuelle spørsmål.

For å konkludere mener det er galt å ta genene til andre mennesker uten deres samtykke for å bruke i en slektsskapstest. Å ta gener uten personens samtykke, blir på lik linje som å stjele andres eiendeler. Dersom du tviler på om faren din egentlige er din biologiske far, er det bedre å spørre istedenfor å gå bak hans rygg ved å ta en gentest. Konsekvensene resultatet kan få må du også tenke gjennom før du tar en gentest. Både konsekvensene som gjelder deg; hvordan du skal forholde deg til informasjonen og hvordan forholdet mellom deg og faren din kan endres. Samtidig må du ta hensyn til konsekvensene som angår andre.

Gruppe 3:

Dette er et veldig vanskelig spørsmål. Det å ta en farskapstest uten at faren din vet om det er et tillitsbrudd. Viser det seg at personen du testet er faren din, kan det skape konflikter dersom han får vite om det. Men samtidig vil det kortsiktig sett være enklere å sjekke om han er den biologiske faren din, slik at man kan unngå ødeleggelse av forholdet. Fra et annet perspektiv vil ikke tilfellet alltid være at faren selv vet at han er den biologiske forelderen. Da vil konflikten utvikle seg til noe større og flere personer enn forventet vil bli innblandet.

Prosessen omfatter ikke bare en farskapstest, men også om du senere skal få lov til å få tilgang til all informasjon om en annen persons gener. Selv om det eksisterer strenge regulasjoner om emnet, vil det kunne åpne for en mindre restriktiv lov på et senere tidspunkt. Det blir dermed et skråplan hvor det blir lovlig å ta et hårstrå fra et enkelt menneske, for så å få tilgang til privat informasjon om vedkommende. Slik som i filmen «Gattaca» hvor du hadde mulighet til å få sjekke DNA-et til personen du tilbrakte et stevnemøte med, for så å revurdere individet.

På den andre siden har man krav på å vite hvem ditt biologiske opphav er. Skulle det vise seg at du har en annen far en forventet, vet du ikke lenger hva slags sykdommer du eventuelt kan være bærer av. Det kan føre til diverse konsekvenser i ulike nivåer dersom du har en sykdom du ikke vet du har. Du vil ikke ha muligheten til å forebygge sykdommen, og i verstefall kan konsekvensene være så alvorlige som døden. Sykdommen kan også bringes videre til nye generasjoner, som vil føre til at dine egne barn og kan være bærer av en sykdom de ikke kjenner til. Sett fra et annet synspunkt, kan man ta en gentest for å finne ut om arvelige sykdommer. Viser det seg at du har arvelige sykdommer ingen av dine opprinnelige foreldre har, vil en eller ingen av dem være av din blodsslekt. Du vil dermed få svar på spørsmålet ditt uten en farskapstest.

Farskapstester som gjennomføres gjennom internett kan være upålitelige. For å gjennomføre slike tester trenger du ingen samtykke eller underskrift fra den andre parten som skal testes. Om en ønsker en annen skal være faren din har du muligheten til å sende inn en farskapstest, med gener fra den biologiske faren, for så å gi testresultatene til den ønskede faren. Farskapstester kan dermed bli misbrukt. I verste fall vil en farskapstest i senere fremtid gi svar på mye mer enn et prosentanslag. Du har anledning til å sende inn et hårstrå fra en spesifikk person som ikke er din far, for så å få brukbar informasjon om individets gener som dermed kan brukes mot personen.

Ved å ta en gentest får du bekreftet ditt opphav. Men det vil forekomme en del konsekvenser en må ta stilling til. Du vil og ha muligheten til å få svar på emner du ikke nødvendigvis vil ha svar på. Det å utføre en farskapstest bør derfor gjennomføres med samtykke av vedkommende som skal testes. Når du har fyllt 18 år har du et juridisk krav på å få ønskede opplysninger om din biologiske opprinnelse. Hvis du ikke blir tildelt den informasjonen du mener er nødvendig kan du ta det til retten. Vi mener at det blir for galt å undertrykke andres rettigheter til privatliv og missbruke tilliten andre har til deg.

Sandvika videregående skole, 1STG, Akershus

Gruppe 1:

Hvis man er usikker på sin far og lurer på om man er deres biologiske sønn i dagens samfunn kan man ikke ta en DNA-analyse av begges DNA uten farens samtykke. Man kan likevel gå rettens vei siden et barn har rett til å vite hvem som er sine biologiske foreldre er og da vil man uansett få svaret. Siden barneloven i dag er slik den er, har man uansett krav på å få vite farens identitet, men spørsmålet er om man kan utføre en uformell farskapstest uten farens samtykke.

Vi mener man ikke burde ha lov til å sende inn farskapstest uten samtykke fra den aktuelle faren. Ifølge barneloven har man krav på å vite hvem faren sin er, men dersom faren nekter vil man alltid kunne gå rettens vei og farskapet vil da bli kjent uansett. Å kreve samtykke fra faren hindrer derfor ikke farskapet å bli kjent, men gjør situasjonen lettere for familien, fordi alle parter er opplyst om saken fra starten av. Resultatet fra en eventuell farskapstest vil være mye enklere for familien å håndtere dersom faren har blitt informert om det hele tiden.

De sterkeste argumentene mot å kreve samtykke fra faren er at det finnes ulike situasjoner der familieforholdene er utenom normalen, og barn/mor vil kunne ønske farskapstest uten at faren vet det. Hvis vi ser for oss et scenario der faren er voldelig og barnet ønsker farskapstest uten samtykke fra far, så er det forståelig at barnet ønsker dette. Barnet eller moren kan i denne situasjonen gå rettens vei for å bekrefte/avkrefte farskap og dersom faren er voldelig er det kanskje andre forhold som også burde vært anmeldt i en eventuell rettsak. Flertallet i gruppa mener at regelverket burde beholdes slik det er i dag, fordi i situasjoner der faren ikke er samarbeidsvillig vil man alltid kunne gå til retten. Loven i dag lyder som følge:

  • § 5-4.Samtykke

            Før genetisk undersøkelse som omfattes av § 5-1 annet ledd bokstav b foretas, må den som skal undersøkes, gi skriftlig samtykke til undersøkelsen.

Det var stor uenighet i gruppa, men flertallet mener som sagt at man burde beholde regelverket slik det er i dag, og dermed kreve samtykke fra den aktuelle faren før en farskapstest.

Gruppe 2:

Genetiske selvtester er i dag tilgjengelige for alle og er lett å få tak i. De siste årene er slike selvtester aggressivt markedsført. Testene skal hjelpe mennesker å finne ut om de har gener som kan tyde på at man har arvet en sykdom.  Med denne teknologien er det også mulighet for å lese av og sammenlikne DNA, det er derfor enkelt å bekrefte om noen deler samme arvestoff. Alt man trenger for å gjennomføre en DNA-analyse er som regel bare et hårstrå eller noen få hudceller, blodceller eller sædceller. Denne teknologien brukes også under juridiske sammenhenger, til å identifisere gjerningsmann eller offer. Det er i tillegg mulig å bestille slike analyser på nettet, uten legehenvisning. Denne type testing gjør det lett å teste andre personer uten deres egen godkjennelse. Dette gjør dette til et mye omdiskutert tema.

I flere land i Europa er disse testene innført et forbud på fordi det er av liten nytte og det skaper en falsk trygghet eller unødvendig engstelse. Det er unntak hvis man får den utskrevet av en lege. I Norge har Bioteknologirådet for ikke lenge siden regulert lovene for selvtesting. De syns det er rimelig at voksne personer skal få lov å teste så mye de vil, men at hvis man skal teste andre så må man ha deres samtykke. Gentester på barn syns Bioteknologinemda at man burde vente med frem til barnet er 16 år og kan ta en avgjørelse selv. Dette er for å sikre at barna ikke får vite ting om de arvelige egenskapene sine som han eller hun ikke ønsker.

Det å bestille gentester på andre enn deg selv er fullt mulig gjennom internett. Vi mener at gentester skal skje under veiledning av lege og med samtykke av alle involvert. De skal foregå i et trygt miljø og av fagfolk. Det å gjennomføre en genetisk selvtest bør være fullt lovlig. Det er fordi vi mener folk har full rett til å vite om eventuelle sykdommer eller genfeil som avkom kan arve. Det at hvem som helst kan gjøre bestille gentester på enhver nordmann er ikke bare et brudd på privatliv, men også et grunnlag for diskriminering. Farskapstester er en vanlig og enkel test hvor man bruker DNA-analyse, altså at man sammenlikner DNAet til barnet med en eventuell far. Alt man trenger er et hårstrå for å gjennomføre denne testen, og det er mulig å bestille over internett, akkurat som andre gentester. Barnets forsørgende far trenger ikke nødvendigvis å være biologisk far til barnet så lenge barnet vokser opp under sunde, trygge og positive omgivelser. Barnets gener bestemmer ikke barnets valg og personlighet når det vokser opp. Vi vil helst leve i et samfunn hvor alle barn skal ha samme mulighetene under oppveksten, det er viktig at vi identifiserer dem ut ifra personlighet og ikke arvestoff. Diskriminering på grunnlag av rase, utseende osv. er allerede svært utbredt i verden, og for mye fokus på gentesting kan fremme dette. Hvis vi ser bort i fra juridiske og helserelaterte unntak syntes vi at farskapstester skal behandles på samme måte som alle andre gentester. Altså med farens samtykke og gjennomført av profesjonelle fagfolk. Ved helserelaterte unntak mener jeg for eksempel hvis det er fare for arvelige sykdommer, og hvor diverse familiemedlemmer må gentestes. Og juridiske unntak vil si hvis det er rettsak om barnets rettmessige far.

Gruppe 3:

I dag er det lett å bestille gentester for andre, man kan si at den er til eget bruk, mens intensjonen egentlig er å teste en annen. Prøven sendes i posten, og det er mulig å få svar på e-post. Dette gjør at f.eks. en person som mistenker at faren ikke er personens biologiske far i dag enkelt kan sjekke om han virkelig er den biologiske faren.

Dette mener vi ikke er riktig, dette er kunnskap som er svært personlig, og andre har ikke rett til å undersøke slektskap eller sykdommer uten samtykke. Det kan lede til konflikter innad i familier, eller det kan brukes mot en person. Derfor vil det være hensiktsmessig med et krav om skriftlig samtykke fra den som skal undersøkes. Dette vil selvfølgelig medføre at “gentesting på postordre” må reguleres kraftig, det må stilles krav om grundig dokumentasjon før en test utføres. Det bør ikke kreves en grunn til å ta en gentest. Dette mener vi fordi det kan være et nyttig middel for å planlegge livet. Man kan basere avgjørelser angående barn og jobbtilbud på et resultatet, men det bør følges opp med god veiledning. Da kan personer som kan være utsatt for arvelige sykdommer teste seg, men også de som bare vil vite mer om fremtiden. Det er etisk forsvarelig å ta en test før en velger å få barn fordi det kan bli lettere for de som er igjen, og barnet slipper å vokse opp uten en forelder. Men det bør være en mulighet for unntak når det gjelder samtykke: Hvis en av foreldrene har stukket av, kan man ta i bruk gentesting som et hjelpemiddel i en etterforskning hvor man kan sammenligne for eksempel hårstrå. Det er altså opp til hver enkelt om man skal ta i bruk gentest for å få svar på hvem dine foreldre er, eller om man skal ta en test for å få vite om mulige sykdommer man har.

Som en konklusjon mener vi det skal kreves skriftlig samtykke fra alle parter som skal gentestes, enten det skal testes for sykdom eller slektskap. Det burde være noen få unntak, som må begrunnes godt.  Vi mener det er greit å gentesten noen uten samtykke dersom det gjelder de som er involvert, for eksempel ved mistenkt farskap, saker der det er usikkert hvem faren til et ufødt barn er. Grunnen til at vi mener dette er at når to personer har hatt samleie er det riktig at begge tar konsekvensene. Vi mener og det bør settes en aldersgrense på 18 år for å bestille en gentest. Dette vil si at et barn som vil teste faren sin, som i problemstillingen i innledningen, ikke kan gjøre det uten farens samtykke.

Sjøvegan videregående skole, 3PÅB, Troms

Både og, det spørs situasjon. Om det er fare for arvelige sykdommer burde dette være greit, slik at personen får hjelp tidligst mulig. Men på en annen side kan dette ikke være greit om barnet/personen får vite sin fremtidige sykdom. Dette kan ødelegge deres drømmer eller fremtidsplaner i forhold til jobb sammenheng. Eks. idrettsutøver (hjertesykdommer) eller pilot (øyensykdom). Men på en annen side burde alle kunne bestemme selv om de vil gentestens seg eller ikke.

Sjøvegan videregående skole, 3STA, Troms

I dagens samfunn kan man bestille genetiske tester via nett. Vi mener dette ikke burde være tillatt. Dette fordi det er lett å missbruke DNA opplysninger, du har ingen garanti for at de svarene du får er korrekte, og man kan sende inn DNA opplysninger av personer som ikke samtykker.

Et eksempler på at dette ikke burde være lov, med tanke på å sende inn DNA opplysninger uten samtykke, er å ta farskapstest uten samtykke fra den antatte faren. Hvis dette skjer uten samtykke kan det gi negative konsekvenser for familien. Vi syns at forholdet mellom barn og foreldre er mer viktig enn det biologiske forholdet. Barnet knytter steke bånd til de foreldrene de vokser opp med, og de har ikke denne tilknytningen til de biologiske foreldrene. Det å være en forelder er mer enn bare DNA!

Vi mener at å ta DNA fra personer uten samtykke, er det samme som å stjele en personopplysning. Dessuten er det ingen garanti for at svaret du får er korrekt. Vi mener at DNA er en så viktig personopplysning, at det burde være straffbart å ta det uten samtykke.

De fleste i klassen er mot gentester over nett, men en i klassen mener at det burde være tillatt. Argumentene denne eleven bruker er at alle burde ha mulighet til å sjekke hvilke gener man har, eleven mener også at dette kan bidra til videre utvikling av genforskningen.

Forsikringsselskap kan også finne DNA opplysningene dine, om du har tatt en gentest over nett og aktøren ikke er seriøs. Dette gjøre det mulig for forsikringsselskapet til å lete frem dine DNA opplysninger. I DNA opplysningen kan det for eksempel stå at du har en dødelig sykdom, dette kan føre til at selskapet ikke velger å gi deg den livsforsikringen du har krav på.

Skeisvang videregående skole, 1STA, Rogaland

Vi føler at vi har rett til å vite hvem vår biologiske far er, og at vi bør få ta en gentest av han. Usikkerheten ligger på om vi går over en grense ved å ikke spørre han, og at det er ett brudd på retten hans til privatliv. Vi konkluderte med at den eventuelle faren må vite at han blir utsatt for gentesting, men ikke har rett til å nekte testingen.

St. Olav videregående skole, 1STA, Rogaland

Det er bedre å si i fra før man faktisk gjennomfører en gentest. Man bør være klar over at man blir gentestet, og ha et valg selv. Det begynner med et hårstrå som kan eskalere til andre, mer alvorlige tester, og de kan begynne å teste andre egenskaper enn biologisk tilknyttelse, og den genetiske informasjonen kan bli misbrukt.

Det kan være bra å finne ut om faren din er i slekt med deg eller ikke, det gjør at du kan tilpasse deg deretter og få svar på mange spørsmål. (Det kan eventuelt også være dårlig. Dersom du har levd med denne farsfiguren i lang tid kan det ødelegge forhold mellom dere, vi tenker også at du ikke vinner noe på å finne ut om den farsrollen du har egentlig ikke er faren din allikevel.)

Stavanger Katedralskole, 1MDG, Rogaland

Om det burde være mulig å sende inn en farskapstest uten faren sitt samtykke, var klassen uenige om. Noen mente at faren burde være bevisst på det, noen mente at det var et brudd på menneskerettighetene og privatlivet, mens andre var helt for at dette skulle være mulig. Dette var fordi de mente at det var hver enkelts etikk som satte grenser, og at en farskapstest kunne være nødvendig å ha i visse situasjoner.

Vi synes at faren skal få vite om det, men ikke lov til å nekte ungen å gjøre det fordi faren har rett på å vite hva DNA hans brukes til, og om det blir forsket på. Samtidig skal barnet ha en rett til å finne ut om sin familie bakgrunn, uansett om foreldrene ikke vil. Hvis det blir gjort uten hans samtykke så er det faktisk et brudd på menneskerettighetene, alle har rett til å bestemme over sin egen kropp og derfor sine egne gener. Men folk burde også få muligheten til dette, fordi det er en værs enkeltes etikk som setter grenser.

Hvis det er skepsis om faren din egentlig er faren din, mener mange at en bør kunne ta en farskapstest, slik at du ikke bygger opp et liv på løyner. Faren burde derimot få hvite at en gentest blir tatt, men skal ikke kunne nekte at testen blir tatt. Dersom det er nødvendig med en gentest for barnets helse bør det kunne gå an.

Å sende inn en prøve fra faren din for å få tatt en gentest på om han er din biologiske far, er det litt strid om. Her er det delte meninger rundt dette emne. Hvis du har en mistanke om at din far ikke er din biologiske far, bør du kunne ta en farskapstest for å få et skikkelig svar på det du lurer på. Du bør ikke leve et liv i tvil om din egen familie, og du bør ikke behøve å leve på en løyn, eller å knytte deg så mye at du får det utrolig vanskelig når din teori om at faren din ikke er din far kommer frem som sann. Andre mener at det å ta en gentest uten at faren får hvite om det er brudd på menneskerettighetene. Han bør ikke behøve å leve et liv der folk tar en gentest av han i det uvitende. Skulle det vise seg at han ikke var faren, bør han få lov til å prøve å forklare det før en gentest blir tatt, slik at ungen ikke bare får hvite det med harde fakta. Derimot er så godt som hele klassen enige om at en skal kunne ta en farskapstest, men faren skal få hvite om det, men skal ikke ha retten å nekte testen i å bli tatt. Dermed har faren en mulighet til å forklare seg før testen blir tatt.

Stavanger Katedralskole, 1STE, Rogaland

I debatten hvor det gjelder genetiske selvtesting eller farskapstesting, mener klassen at det burde være lov, men med visse restriksjoner; det burde være en aldersgrense på 16 år for å sende inn genetisk selvtest, og at begge parter vet om testen. Grunnen til klassens meninger er at ifølge FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å kjenne sine foreldre så langt som det er mulig. Det å ikke vite hvem foreldrene er, kan skape distanse og identitetskonflikter hos barnet. Uvissheten hos barnet kan skape et anstrengt forhold innad i familien. Barnet må ha mulighet til å finne ut om hun/han er bærer eller har en genetisk sykdom som finnes på farssiden av familien. Dette kan videre undersøkes når slektskapet er bekreftet. Vi i gruppen var ”mot”. Vi mener at slik testing uten at den ene parten vet om testen, er en krenkelse av den andre partens personlige integritet. Dette fratar faren kontrollen over opplysninger om seg selv. Når det gjelder å finne ut om arvelige sykdommer, bør vi være føre var og sikre at ingen barn blir pådyttet informasjon om uhelbredelige arvelige sykdommer som de kanskje skulle ønsket de ikke visste noe om.

Sunndal vidaregåande skole, 1ST3, 4, Møre og Romsdal

En gentest som vil påvise om den antatte faren er den biologiske faren din er lette å få tak i. De kan kjøpes i butikker eller over nett. Dette gjør at det er enkelt å teste andre personer uten deres tillatelse. Bør dette være lov?

Argumenter FOR:

–               Om faren ønsker å holde det hemmelig, så bør han få lov til det til du er 25 år. Da kan du ta en farskapstest uten farens godkjennelse.

–               Det er viktig å kunne få vite hvem din biologiske far er, og ofte er dette tema som det er vanskelig å snakke om. Dermed bør du kunne ta en test først, slik at du vet mer før du tar en samtale med faren din.

–               «Vanskelige» foreldre bør ikke med loven i hånden kunne nekte deg å få vite ditt biologiske opphav.

Argumenter MOT:

–               Vanskelig og private tema. Kanskje vet ikke far selv om han er far? Man bør derfor få en underskrift fra både mor og far for å ta en farskapstest. Konsekvenser om man må ha underskrift: Faren din nekter å underskrive, og du blir mer mistenksom. Dette fører til at du muligens bryter den nye reglen og sender inn med en falsk underskrift. Konsekvenser om man ikke trenger underskrift: Du snoker i noens personlige saker, for å få et DNA. Selv om det er din egen far, liker vi å ha det som er personlig for oss selv. Skal vi tillate å invadere noens personlige eiendeler uten personens samtykke?

–               Kan være vanskelig å snakke med far om dette. Blir ennå mer vanskelig hvis man går bak ryggen på far først. Bør kunne samtale om dette først, og deretter få lov av far å bestille test.

–               DNA er privat informasjon, det skal ingen andre kunne finne ut noe av. Kan misbrukes av andre

Konklusjon: Det bør ikke være lov å ta testen uten samtykke fra mor eller far under en bestemt alder (vi foreslår 25 år). Etter denne alderen må du kunne få lov til å finne det ut, selv om foreldrene ikke vil.

Tryggheim videregående skole, 1STB, Rogaland

Mot: Faren har rett til sitt eget privatliv, og han skal kunne velge selv hva han vil dele med ungen sin. En kan komme over informasjon om farens slekt som en ikke burde vite om. Far sitt samtykke må være tilstede.

Dette kan ødelegge familieforhold. Hva hvis du finner ut at han ikke er faren din? Det er bedre å snakke sammen.

Hva skjer etterpå? Er det f.eks. greit for en far å få vite av sitt eget barn at han ikke er biologisk far?

For: Alle bør ha rett til å vite hvem faren deres er. Hvis man må gå bak ryggen på ham, kan det tyde på at forholdet allerede er dårlig, og at dette kanskje er eneste måten å få et sikkert svar på. Har man f.eks. en voldelig far, kan det være håpløst å snakke med ham om en DNA-test for å sjekke farskapet – og i det tilfellet kan det samtidig være en lettelse å få vite at den mannen egentlig ikke er min far.

Ulstein vidaregåande skule, 1TT1, Møre og Romsdal

Få vite kven som er faren din er noko alle vil vite (er det?), men er det greit å gå bak ryggen hans for å finne det ut?

Alle har rett til å vite kven dei biologiske foreldra deira er, om du er adoptert eller kun usikker på din eigen far. Å kunne finne ut kven faren din er, gjennom farskapstestar er mykje brukt, og trengs vidare. Ein god grunn til å kunne ta farskaptestar er fordi gutar som er anklaga for å vere faren skal sleppe å betale barnebiidrag, om det har seg slik at han ikkje er det. Det hjelp også kvinna om ho er usikker.

Dei fleste meinar at på grunn av at du har rett til å vite det, skal du få lov til å gå bak ryggen på faren din for å finne det ut. Det skal ikkje gå ut over økonomien til nokon som ikkje er far til ungen, og det er best for alle om det er klart kven som er faren. Det kan også vere at din biologiske far ikkje vil at du skal vite kven han er, å det er noko du må tenke på.
På ei anna side, så har ingen rett til å ta DNA frå ein person å teste det utan samtykke. Det er krenking av privatliv, og dykk burde finne det ut gjennom å snakke saman og vere ærlige.

Difor meinar vi at det skal vere lov å sjekke kven som er faren din, og du kan til nøds få sjekke det utan samtykke. Men dykk burde snakke om det, om du kjenner den du trur er faren din. Men om din biologiske far ikkje vil du skal få vite det, må du respektere det.

Vardafjell videregående skole, 1STA, Rogaland

Flertallet mener at det å ta en gentest uten begge parters samtykke ikke burde være lov. Det bør ikke være lov, fordi det er invasjon av privatliv til den uvitende med tanke på at personlig helsemessig informasjon kan komme på avveie. Å ta en gentest uten personens samtykke kan virke som krenkende for vedkommende. Flertallet mener at slik informasjon skal være personlig, og at man ikke skal kunne testes uten vedkommendes samtykke. Mindretallet setter fokus på at alle har rett på å vite hvem sine foreldre er, og den retten overgår det å holde arvestoffet sitt for seg selv.

Vestby videregående skole, 1STF, Akershus

Det bør ikke gentestes uten en annen persons samtykke, for å pga. personvern. Vi mener at å sende inn en prøve for gentesting uten at personen vet om det er et brudd på personens rett til anonymitet, og at ingen andre enn helsevesen og politi har rett til å vite mer enn du vil at de skal vite.

Vågen videregående skole, 1DAA, Rogaland

Her var det et klart flertall som mente at det ikke skulle være lov. En grunn til dette var at hvis det blir lovlig å teste faren uten samtykke, kan kanskje dette utvikle seg til at det blir lovlig å teste andres gener uten at de vet det.

Hvis tilfellet er at man mistenker at moren har vert utro bør man heller gå til henne og fortelle om mistankene, og hvis hun nekter å fortelle sannheten kan man gå til faren og få samtykke. Hvis det viser seg at moren har vært utro og ikke er sikker på hvem som er faren, kan man da også snakke med faren og få samtykke. Alle har rett på å vite hvem foreldrene er, også faren har rett til å vite om han er forelderen eller ikke.

La oss si at det var lov å ta farskapstest uten samtykke og det viste seg at det ikke var den biologiske faren, hva ville man da gjort med informasjonen?  Man ville bli nødt til å fortelle faren at han ikke var forelderen likevel. Å høre sannheten om dette virker trist nok i seg selv, men så å få vite at man ble testet uten å vite om det, vil mest sannsynlig gjøre situasjonen verre. Så selv om han er faren i praksis, kan det være sårende å finne ut at barnet trengte å vite om han var genetisk far eller ikke.

Vågsbygd videregående skole, 1D, Vest-Agder

Det er viktig for alle å få vite hvem som er deres far. Samtidig kan resultatet av en slik test ødelegge forholdet til faren din og evt øvrige familie, og det er derfor vanskelig.

Genetisk materiale er personlig og ingen gentester bør derfor tas av andre uten samtykke. Dette gjelder også i dette tilfellet.

Flertallet i klassen mener at det ikke bør være lov å sende inn hårprøve uten samtykke fra far.

Vi foreslår imidlertid at man etter en viss alder bør ha rett til å få vite sitt biologiske opphav, og da også ha krav på at DNA-test gjennomføres hvis det trengs.

Øystese gymnas, 1B, Hordaland

Klassen meiner at ein person har rett til å veta kven den biologiske faren er, og derfor burde ha lov til å senda inn ein prøve med eller utan farens samtykkje. Problemstillingar ein må ta te vurdering er om personen har skal få lov å oppsøkje den biologiske far sin, spesielt om faren e ein sæddonor som har gjeve beskjed om at han ikkje vil ha nokon med ungane sine å gjera. Ei anna problemstilling er at ein kan få eit uventa resultat, og personen du trudde var far din kan vise seg og ikkje være det. Arv og arverettar er og ein faktor som kan skapa konfliktar.

 

 

 

Siden ble opprettet: 19.05.2015. Siden ble oppdatert: 21.05.2015

Relevante temasider

Flere nyheter

Arendalsuka: Kreftbehandling ved bruk av genterapi

12.04.2019

Bioteknologirådet, Kreftforeningen og Radforsk inviterer til podkast om.. Les mer »

Blir fremtidens kjøtt dyrket i laboratoriet?

12.04.2019

Hvor miljøvennlig er egentlig lab-burgeren? Og vil forbrukerne.. Les mer »

Nytt GENialt – les oss på nettbrett og mobil

11.04.2019

Mangler du lesestoff til påske? I den digitale.. Les mer »

Frokostmøte: Syntetisk biologi

11.04.2019

  Med ny DNA-teknologi er det mulig å.. Les mer »

Workshop for lærere: Nytt digitalt verktøy for ungdomsskolen

01.04.2019

På denne workshopen blir du kjent med det.. Les mer »

USA: Første genredigerte matvare på markedet

01.04.2019

Soyaolje, som er gjort sunnere ved genredigering, er.. Les mer »

Ole Frithjof Norheim ny leder for Bioteknologirådet

29.03.2019

  Lege og professor i medisinsk etikk ved.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen her

14.02.2019

Vi er glade for at meir enn 250.. Les mer »

Nyutviklet digitalt læringsverktøy for ungdom lanseres på Bioteknologidagen 14. februar

13.02.2019

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

Bioteknologidagen 2019: Vi oppsummerer utviklingen innen gen- og bioteknologi

13.02.2019

  Sekvensering av alle arter i verden, fosterdiagnostikk,.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter