19.05.2015

Spørsmål 3.1. Tidlig ultralyd – Ungdommens bioteknologiråd

3.1. Bør tilbudet om tidlig ultralyd gis til alle kvinner?

Utdyping fra prosjektbeskrivelsen: Ved hjelp av fosterdiagnostikk er det mulig å undersøke enkelte egenskaper ved fosteret. Tidlig ultralyd kan for eksempel avdekke hvorvidt fosteret har et komosomavvik, som fører til at det vil bli født med Downs syndrom. I dag får kvinner over 38 år eller kvinner som tidligere har fått barn med utviklingsavvik eller sykdom, tilbud om tidlig ultralyd. Tidlig ultralyd vil si at undersøkelsen finner sted før uke 12, som er grensen for når man kan ta selvbestemt abort. Dermed er det med tidlig ultralyd mulig å ta abort på bakgrunn av undersøkelsens resultat.

Mer om Ungdommens bioteknologiråd
Les svar på andre spørsmål

Besvarelser fra skolene:

Askim videregående skole, 1STUC, Østfold
I dag er det bare kvinner som vil være over 38 år eller eldre ved termin som får tilbud om fosterdiagnostikk. Og i noen tilfeller får gravide som har, eller har en partner som tidligere har fått et foster eller barn med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik eller i spesielle tilfeller der den gravide som er i en vanskelig livssituasjon som ikke vil klare påkjenningen av et funksjonshemmet eller sykt barn. Men føler kvinnen seg pålagt at hun skal bruke fosterdiagnose eller føler hun kan si nei? Er det ikke uansvarlig og ikke ta imot tilbudet siden undersøkelsene kan avdekke tilstander som kan behandles? I så fall, hvilken grad kan legen informere om mulighetene som fins?  I Danmark har alle som er gravide, en rett til fosterdiagnostikk. Det ble presisert at tilbudet var ikke å hindre fødsler av barn som er funksjonshemmet eller skadet, men å legge til rette for gravide kan ta egne valg. Men føler de seg pålagt at de må ta fosterdiagnose siden alle andre bruker det? Skal tilbudet gjelde bare hvis kvinnen spør? Hvordan stemmer dette at alle skal ha sosialt like muligheter?

Om fosterdiagnostikk er riktig i ulike situasjoner, er et vanskelig spørsmål. Mange mener det er greit hvis det gjør at fosteret får medisinsk behandling ved funn av avvik, og hvis den gravide blir forberedt til en vanskelig fødsel. Mange synes også det er greit hvis fosteret er så sykt at det ikke vil leve lenge. Men det er spørsmålet om i hvilke tilfeller man bør ta abort som er det vanskelige. Er det riktig å abortere bort et foster som har ryggmargsbrokk eller Downs syndrom? Ved tidlig ultralyd eller andre metoder for fosterdiagnostikk kan man få vite om fosteret har et av disse utviklingsavvikene. Det har derfor den siste tiden pågått en debatt om alle burde ha rett til tidlig ultralyd, uavhengig om de er i den tidligere nevnte gruppen som får automatisk tilbud om fosterdiagnostikk.

Vi i 1stuc ved Askim vgs. mener at tidlig ultralyd ikke bør gis til kvinner som ikke har hatt noen problemer tidligere. Dette mener vi fordi vi synes at det er galt å abortere levedyktige barn på grunn av en sykdom som Downs syndrom eller liknende. Hvis vi lar folk abortere barn med sykdommer som dette vil det bli født færre mennesker med disse sykdommene. Mange frykter at vi da vil få et sorteringssamfunn der fostre med utviklingsavvik eller sykdom vil bli abortert. Vi må ikke glemme at de aller fleste med slike sykdommer lever helt gode liv akkurat slik som de ble født. Har vi da retten til å ta deres liv hvis de har potensialet til å leve gode, helt vanlige liv?

Tidlig ultralyd til kvinner over 38 år, som loven sier i dag, synes vi høres fornuftig ut. Loven er helt grei slik som den står i dag fordi den respekterer liv. Det er uetisk å ta abort fordi barnet har for eksempel Downs syndrom, dette er klassens konklusjon.

Ved hjelp av fosterdiagnostikk kan man enkelt og tidlig i svangerskapet få greie på om fosteret har avvik. Kan dette føre til at vi velger ut hvilke barn vi vil ha? Og hva vil det bety for samfunnet, og ikke minst menneskeverdet? Ta for eksempel Downs syndrom, er ikke disse menneskene like mye verdt som alle andre? Om samfunnet tilrettelegger riktig kan disse kan leve et normalt liv – og et godt liv.

Dagens bioteknologi har kommet så langt at man kan finne ut hvilke egenskaper et foster vil ha. Blir det slik at vi kan velge bort foster som ikke har de egenskapene vi ønsker?

Noen er imot abort etter å ha gjennomført fosterdiagnostikk, men er for selvbestemt abort. De mener at man skal få lov til å velge om man skal ha barn eller ikke, men ikke hva slags barn man vil ha. Mange mener derfor det er uakseptabelt å velge bort foster med bestemte avvik.  I dag skjer de fleste undersøkelsene ved fosterdiagnostikk etter at grensen for selvbestemt abort er passert. Dermed kommer spørsmålet om når i svangerskapet man skal utføre fosterdiagnostikk, og om det skal bli vanlig å gjøre dette før grensen for selvbestemt abort er passert. Argumentene for og imot går ut på at alle bør ha rett til å vite om barnet deres vil bli sykt, men at et foster er forsvarsløst og har rett til å bli født dersom det ikke er svært alvorlig sykt.

Hvem skal ha tilbud til fosterdiagnostikk? Er det ikke opp til kvinnen å velge det selv, eller skal samfunnet sette kriterier for dette?

Alle kvinner burde få tilbudet, men man burde få tilbudet så fort som mulig. Altså sånn at man kan tenke på det en stund. Men folk som ikke kan passe på seg selv burde også få dette tilbudet selv om det ikke er stor sannsynlighet for at barnet får Downs. Det er urettferdig for barnet å bli født med foreldre som ikke kan ta seg av dem.

Eksempel på dette, kan være hvis en jente i 20 årene er avhengig av et type stoff, burde hun få tillatelse til tidlig ultralyd (før uke 12) slik at hun kan velge om hun vil beholde fosteret, eller om det er lurest å ta abort. Hvis hun vet at hun ikke kan ta vare på barnet. Denne jenta trenger ikke å ha tidligere barn med Downs, men hun burde også ha rettigheten til å få tilbudet.

Bodin videregående skole og maritime fagskole, ST1E, forskerlinja, Nordland
Argumenter for:

–       Frihet til å velge selv. Tilbud er ikke tvang, og det åpner muligheten for en eventuell abort ved alvorlige feil.

–       Ved mulige feil gir tidlig ultralyd foreldrene muligheten til forberede seg selv og omgivelsene.

Argumenter mot:

–       Tidlig ultralyd har stor sannsynlighet for feildiagnostikk fordi fosteret er lite utviklet.

–       Stiller foreldre overfor et vanskelig valg med tanke på abort, der det ikke er en sikkerhet for at noe er galt med fosteret.

–       Foster med tegn til fysiske/psykiske utviklingshemninger vil bli valgt bort

Konklusjon: Det ble stor diskusjon og uenighet i gruppen. Flertallet er FOR tidlig ultralyd, men halvparten er mot eller nøytral. Vi ble enig om å tillate tidlig ultralyd under ulike krav.

Greveskogen videregående skole, 1STH, Vestfold
Rundt to tredeler av klassen mente at tidlig ultralyd bør gis til alle kvinner, da foreldrene selv må vurdere om de er klare til å forsørge et barn med eventuelle hemninger som Downs syndrom. Disse vurderingene kan eksempelvis være av økonomisk eller psykisk situasjon, og kan gå like mye på barnets egen velvære som foreldrenes. Da argumentet om at støtteordninger burde dekke det økonomiske kom opp, ble det besvart med at det både kan forekomme feil i systemene og at ordningene muligens vil ha nedsatt effektivitet ettersom Norges oljeindustri blir mindre lønnsom. I tillegg til spørsmålet om forsørgelse, kan tidlig ultralyd gi foreldre som i utgangspunktet er usikre på om de vil ta abort, nok en faktor som kan vurderes i spørsmålet.

Likevel var det også en tredel som mente at det er moralsk uforsvarlig å ta abort på grunnlag av et barns utfordringer, og at en slik ordning kan være begynnelsen på et sorteringssamfunn som kun gir liv til dem som samfunnet ser egnet til å kunne få verdige liv. Et lite mindretall (mindre enn 5%) sa også at man eventuelt kan adoptere bort barn man selv ikke er i stand til å forsørge, og derfor ikke trenger å ta abort på grunnlagene beskrevet ovenfor.

Horten videregående skole, 1IDA, Vestfold
Det blir stilt et spørsmål om tidlig ultralyd skal gi til alle kvinner. I dag er det kun kvinner som er over 38, med mindre de har fått et barn tidligere med sykdommer eller hemninger. Da kan man søke om tidlig ultralyd.

La oss se på synspunkter for at dette skal gis til alle kvinner. Et stort tema som blir gjentatt er likestilling. I tillegg er det en stor byrde for både samfunnet og foreldrene å få et barn med hemninger eller sykdommer. Det krever anselig mye ressurser i form av økonomi, tid og psykisk helse er en også en faktor innenfor dette. I flere religioner og livssyn er dette moralsk feil. De mener at et foster er et liv og å ta abort er mord. Å ta et liv grunnet til at fosteret kan ha hemninger er umoralsk.

Et av argumentene mot er at det skaper unødig bekymring for kvinnene om dette blir tilgjengelig for alle. Vi i Norge har heller ikke tilstrekkelig nok med ressurser. Ikke nok ansatte og sykehus. At de syke velges bort kan også føre til ett sorteringssamfunn, hvor vi alltid velger bort de syke for å perfeksjonere mennesket. (Det kan føre til diskriminering overfor Downs). Hvis vi innfører dette kan det også bli større sprik mellom fattige og rike.

Det at kun kvinner over 38 år eller kvinner som allerede har fått et barn med en hemning eller en sykdom er ikke rettferdig. Alle kvinner skal bli behandlet likt. Ingen kvinner skal ha restriksjoner grunnet av alder eller fortid, dette er hva vi i Norge står for, at alle skal behandles likt.

For å konkludere, flertallet i klassen mente at ingen kvinner skulle få tilbud om tidlig ultralyd. Grunnet til at dette er å tukle med naturen og hvis kvinner får muligheten til å få tidlig ultralyd vil dette føre til et sorteringssamfunn hvor vi sorterer bort de syke for å perfeksjonere samfunnet. Mindretallet i klassen mente at alle kvinner burde få tilbud om tidlig ultralyd. Grunnet at det er en stor belastning for foreldre, og at staten må legge mye penger og tid i barnet.

Kragerø videregående skole, 1B, Vestfold

Det er flere forskjellige måter å teste et foster for sykdommer kromosomavvik, egenskaper osv. En av metodene er tidlig ultralyd. I dag blir dette bare tilbudt for kvinner over 38 år og kvinner som har hatt tidligere problemer eller er spesielt utsatt for å få barn med downsyndrom. Om yngre kvinner vil ha tidlig ultralyd, må de gjøre dette på en privat klinikk og betale for det selv.

Tidlig ultralyd er nok ikke nødvendig å tilbys til alle kvinner i Norge. Lovene rundt det er bra som de er. Om kvinner under 38 år har lyst til å ta tidlig ultralyd så kan de gjøre det privat, uten at det koster så mye. Norge trenger heller ikke å bruke ressurser på å gi alle dette tilbudet, men heller tilbudet til de som er spesielt utsatt. Men det kan også være greit å få vite om barnet kommer til å bli sterk funksjonshemmet tidlig i svangerskapet så det går an å gjøre noe med dette.

Langhaugen videregående skole, 1MM, Hordaland
I dag får kvinner over 38 år og kvinner som tidligere har fått barn med utviklingsavvik eller sykdom, tilbud om tidlig ultralyd. Klassen var svært delt i forhold til om dette tilbudet skal gis til alle kvinner.

Argumentene for å få gjennomgå tidlig ultralyd er at det skulle hjelpe foreldrene å forberede seg, spesielt hvis barnet skulle ha utviklingsavvik eller sykdom. Klassen mente også at det skal være lettere å ta abort hvis foreldrene tror at barnet vil få en vanskeligere oppvekst og dermed redusert livskvalitet.

Argumentene for å ikke tillate tidlig ultralyd var at man i mange tilfeller har sett at når man gir tidlig ultralyd, vil barn med Downs syndrom i de fleste tilfeller bli abortert bort. Dette fører til at vi får et sorteringssamfunn der friske mennesker blir mer verdsatt enn mennesker med utviklingsavvik eller sykdom. I et velferdssamfunn som Norge vil man uansett kunne ta seg av og gi stor støtte til ressurssvake foreldre som har barn med Downs syndrom.

Lillehammer Videregående Skole, avdeling Mesna, 3PBYA, Oppland
For: Det burde være et slikt tilbud fordi da kan kvinner bestemme seg eller forberede seg på eventuelle avvik/sykdommer hos barnet. Alle vil jo vite om barnet de skal ha er friskt eller ikke, og man vil ikke gå og lure på om barnet ditt kanskje er sykt når man egentlig kan finne det ut før uke 12.
Imot: Det kan jo fort bli misbrukt hvis man vet at man vil ta abort om barnet er sykt. Dette burde jo egentlig ikke være en god nok grunn… Samme gjelder hvis man vil ha et bestemt kjønn og noen ganger kan det finnes ut rundt uke 12.

Lillehammer Videregående Skole, avdeling Mesna, 3PBYB, Oppland
Tilbud om gratis ultralyd til de som «trenger» det av medisinske grunner, de som ikke har særlig grunnlag for det må betale selv. Alle bør ha muligheten til å ta i bruk ikke-invasive metoder, da det ikke medfører noen kjent risiko for fosteret. Kun for å se om det er noen medisinske komplikasjoner – ca. 90 % av sykdommer blir oppdaget ved ultralyd eller blodprøve av mor.

Om en gravid kvinne ønsker å ta ultralyd før uke 12, men ikke oppfyller noen kriterier, bør legen selv vurdere om kvinnen skal få muligheten til å utføre fosterdiagnostikk.

Kun de som har medisinsk grunnlag/sykehistorie for disse prøvene, får tilbudet om invasive metoder, m.t.p kjent økt risiko for abort.

Mailand videregående skole, 1STB, Akershus
Fosterdiagnostikk er for oss en positiv fremgang innen bioteknologi, men selv om vi ser mange fordeler, ser noen mange ulemper. Det stilles en rekke etiske spørsmål i forbindelse med fosterdiagnostikk, blant annet om hvem som skal få tilbudet, når man skal få tilbudet og de vanskelige valg kvinnene deretter blir stilt ovenfor.

Først og fremst, hvem skal få tilbud om fosterdiagnostikk?  Vi mener alle kvinner, i alle aldre burde få tilbud om fosterdiagnostikk på et tidlig stadium i svangerskapet. Dette gir kvinnene/foreldrene mulighet til å vurdere (ut ifra resultatene av fosterdiagnostikken) om de har mulighet til å ta vare på et barn med eventuelle sykdommer eller funksjonshemninger. For yngre kvinner, som akkurat trer inn i voksenlivet, kan det være svært verdifullt å få svar på om barnet deres har en sykdom eller funksjonshemning. De kan da ta en vurdering på om de har mulighet/kapasitet til å ta vare på det syke barnet på stadiet de er i livet. Det samme gjelder også eldre kvinner, som står mer utsatt for å få syke barn. Vi mener også samfunnet ikke burde sette noen regler eller begrensninger på hvilke kvinner som får tilbud om fosterdiagnostikk.

Mailand videregående skole, 1STA, Akershus
Den kontroversielle problemstillingen om fosterdiagnostikk og preimplantasjonsdiagnostikk er etisk riktig eller ei har vært hyppig omtalt i riksdekkende medier de siste årene. Burde lovverket for fosterdiagnostikk endres, slik at tilbudet om en tidligere ultralyd er tilgjengelig for alle gravide?

Positive sider ved fosterdiagnostikk er dersom fosteret har alvorlige avvik som gjør det mindre levedyktig, vil en abort skape minst påkjenning for kvinnen fysisk. Psykisk vil en tidligere ultralyd føre til mindre bekymringer for den bårende mor, dersom man har fått bekreftet at barnet er friskt. Det kan være en stor påkjenning for kvinnen å gå rundt med en usikkerhet om barnet er friskt eller har svekkende avvik. Dersom det viser seg at fosteret til kvinnen har kromosomfeil, ryggmargsbrokk, hjertefeil eller andre avvik kan abort være et bedre alternativ for noen. For det første så kan avvik føre til at fosteret dør i magen, eller at den forventede levealderen blir mindre. Hvis dette er tilfelle vil en abort skape minst påkjenning for kvinnen. Et annet alternativ kan være at barnet dør i mors liv, noe som kan være en stor belastning for kvinnen fysisk og psykisk.

Likevel mener kritikere av fosterdiagnostikk at ingen skal miste sin verdighet fordi man er født med et kromosomavvik eller en funksjonshemning.

Det er også et ubestridelig faktum at vi gjennom dagens lovverk godtar at noen barn blir valgt bort. Valgfriheten for den enkelte av oss kan komme i konflikt med menneskeverdet. På grunn av denne store valgfriheten, kan man også sjekke og nesten velge egenskaper hos barn, framfor å kun se etter om fosteret har alvorlige sykdommer. At andre land har en annen lovgivning, må vi leve med. Men det fritar ikke oss som politikere og samfunn generelt fra å ta egne valg. Hvis noen vil reise til utlandet for å få et annet tilbud, står de selvsagt fritt til det. Men da gjør de det ut fra et bevisst valg som verken politikere eller samfunn kan forhindre.

Hvis regelverket for fosterdiagnostikk endres slik at det blir større valgfrihet for alle gravide, kan dette skape en strid med menneskeverdet. Det er selvfølgelig bra for mennesker som ikke klarer å ta vare på funksjonshemmede barn, men det er uetisk å skulle kunne ha friheten til å velge egenskaper hos et barn. Derfor mener vi at lovverket ikke burde endres, fordi det er bra som det er, og det bevarer kvinners rettigheter.

Molde videregående skole, 1A, Møre og Romsdal
Ja, fordi vi kan fjerne/redusere forekomsten av farlige arvelige sykdommer. Det kan være vanskelig å ta vare på et sykt barn. Ultralyd mot betaling er tilgjengelig for alle som har råd. Dette resulterer i urettferdighet. 12 elever mente dette.
Nei, fordi hvis du ikke kan ta vare på et barn, så bør du ikke bli gravid. Hvis du vet du ikke kan ta vare på barnet, trenger du ingen unnskyldning i form av sykdom, fordi det er selvbestemt abort til uke 12. I Norge får du mest sannsynlig den hjelpen du trenger for å ta vare på et sykt barn. Aldersgrense for tilbud om tidlig ultralyd er 38 år. Vi mener aldersgrensen bør være lavere. 9 elever mente dette.

Nadderud videregående skole, 1C, Oslo
Tilbudet om tidlig ultralyd bør gis til alle kvinner fordi det gir informasjon om eventuelle sykdommer hos fosteret, og dette gir moren større mulighet til å bestemme over sitt eget foster. Det burde være opp til kvinnen om hun ønsker å bære frem et sykt barn, og ultralyd før uke 12 gir kvinner bedre tid til å ta et valg om hva de ønsker å gjøre.

Nesodden videregående skole, 1STB, Akershus
”I dag får gravide ultralyd uke 18 i svangerskapet. Kvinner som oppfyller noen  kriterier (for eks. er over 38 år) får tilbud om tidlig ultralyd i uke 12. Av de som ikke får tilbud om ultralyd i uke 12, velger halvparten i de store byene å likevel  gjøre dette, i en privat klinikk.”

Det er tydelig at det er mange delte meninger om innførelse av tidlig ultralyd blant annet fordi det finnes mange fordeler og ulemper ved en slik ordning. Veier fordelene opp mot ulempene?

Diskusjonen tydeliggjorde at klassen så klart flere positive sider ved tidlig ultralyd enn negative. Fordelene som kom sterkest frem i den etiske diskusjonen, var følgende: Hvis man får muligheten til å ta ultralyd før uke 12, vil man kunne avgjøre om fosteret er bærer av en sykdom. Tidlig ultralyd gir kvinner muligheten til å ta selvbestemt abort om de får vite at fosteret har utviklingsavvik som Downs Syndrom eller andre alvorlige tilstander. Gravide burde ha muligheten til å undersøke fosteret for slike avvik, slik at alle har muligheten til å ta et fritt valg. Dersom den gravide velger å beholde et barn med utviklingsavvik vil tidlig ultralyd gi den gravide lenger tid til å forberede seg både mentalt og praktisk. Dette er noe som veier sterkt for innføringen av tidlig ultralyd for alle gravide kvinner i uke 12.

En negativ side som det ble lagt vekt på under den etiske diskusjonen er at tidlig ultralyd kan bidra til et sorteringssamfunn. Er det etisk korrekt å velge å abortere bort visse fostre? Å innføre tidlig ultralyd for alle kvinner vil være et steg i retningen mot et samfunn hvor synlige avvik ikke tolereres. Dette er en reell risiko, da undersøkelser viser at 9 av 10 kvinner velger å ta abort om de finner ut at fosteret deres har kromosomavvik. Dette kan vi se resultatet av i andre land hvor tidlig ultralyd for alle gravide har blitt innført, blant annet i Danmark. Andre negative konsekvenser av tidlig ultralyd er faren for abort av friske fostre. Informasjonen fra en ultralyd kan mistolkes, og et friskt foster kan mistolkes som et sykt. Ellers kan for stor tillitt til ultralyd kan skape en illusjon av trygghet, og det kan føre til en unødvendig utnytting av det norske helsevesenet.

Det viste seg at flertallet allikevel var for innføringen av tidlig ultralyd. «Tidlig ultralyd burde være et tilbud til alle gravide kvinner, ettersom at alle gravide selv skal få avgjøre om de har lyst til å få barnet eller ikke». Dette var et argument som ble gjentatt blant flere elevene. Selv om flertallet er for tidlig ultralyd, er det viktig å ta hensyn til de negative konsekvensene innføringen av tidlig ultralyd kan medføre.

Amalie Skram videregående skole, 1H, Hordaland
Teknologien har utviklet seg i stor grad fra hva den var før og snart kan teknologien gjøre det mulig å kartlegge alle genene til et foster. Det vil si at vi kan ha muligheten til å vite om fosteret for eksempel har ADHD, dysleksi og andre sykdommer. Vi kan kanskje vite om de kosmetiske egenskapene til barnet allerede før uke 12. Fosterdiagnostikk er det mange som mener vi må begrense adgangen til for å unngå å få et sorteringssamfunn, mens andre mener at det vil gi en større mulighet til foreldre om å velge hvilke egenskaper barnet skal ha og at foreldrene selv kan vurdere om de bør bringe et sykt barn til verden eller ikke.

Vi har diskutert denne omtalte saken i klassen og kommet fram til et par argumenter for og mot å genteste fosteret før grensen for selvbestemt abort og om egenskaper og tilstander skal være lov å teste før abortgrensen i uke 12.

Noen av argumentene for å kunne utføre denne gentesting så tidlig i svangerskapet er blant annet at man skal kunne teste for sykdommer som kan ha alvorlige konsekvenser for barnet i fremtiden. Dette vil si at å teste for uhelbredelige sykdommer som har store fysiske smerter som for eksempel krever respirator o.l. Vi kom fram til at dette burde kunne være mulig å teste for foreldre som ønsker det. Dermed kan de selv bestemme om de ønsker at barnet skal leve med sykdommen eller om de skal ta abort om de mener det er for barnets eget beste.

Argumentene mot bestod blant annet av at det å teste mot Downs syndrom ikke skal være en grunn for å genteste fosteret før abortgrensen. En av grunnene er at å leve med en sykdom som Downs syndrom ikke er noe problem i dag og personer med Downs syndrom får støtte og hjelp til å leve med denne sykdommen. Vi ble også enig om at å genteste fosteret for kosmetiske egenskaper før uke 12 ikke er nødvendig. Å genteste for kosmetiske egenskaper som øyefarge og høyde etter uke 12, er derimot greit ettersom det bare er av ren nysgjerrighet fra foreldrene, men er ikke en grunn til å teste før abortgrensen slik at foreldrene kan ta abort av kosmetiske grunner.

Nord-Gudbrandsdalen videregående skole avdeling Otta, 2ST, 3ST og 3PBY, Oppland
Her var alle veldig enig om at tidlig ultralyd kan føre til et sorteringssamfunn. Noen mente at foreldrene burde være forberedt på hva som helst, og at alle har rett på et liv. Selv om man har en sykdom, gjør ikke det deg til et mindre perfekt barn eller menneske, og noen mente at man ikke bør få lov til å vite alt om ungen før fødsel, som for eksempel egenskaper som gjør at man blir god i en sport. De som har mistanke om alvorlige sykdommer skal selvfølgelig få tilbudet om tidlig ultralyd, og regelen som er i dag mener noen er riktig. Noen mener at det er bedre å få beskjed om alvorlige sykdommer tidlig, som for eksempel Downs, siden det blir mindre stress før man bestemmer seg for om abort eller ikke. Vi skjønner at det å få et barn med funksjonshemninger kan være slitsomt, hvert fall når staten skal være så vanskelig når det kommer til å tilby hjelp til foreldrene. Det er også mange som ikke klarer å takle og få et barn med spesielle sykdommer/syndromer.

Vi mener at regelen som er i dag burde stå, og at ved spesifikke årsak og mistanke om alvorlige sykdommer, burde tidlig ultralyd tilbys. Det burde være et møte med lege (evt. psykologer), visst man ikke føler at man klarer og vurdere om abort er riktig eller ikke selv. Vi er veldig redde for at visst tidlig ultralyd blir tilbudt til alle kvinner, vil vi få et sorteringssamfunn.

Olav Duun videregående skole, Vg3 – Bi2, Nord-Trøndelag
Vi synes ikke at det burde være tillatt med genterapi for andre formål enn for å behandle og forebygge sykdommer. Om man kunne ha utført genterapi for å forbedre mennesket, hadde det kunne ført til at ideen om «det perfekte mennesket» hadde kommet ut av kontroll. Å kunne bestemme og styre om man skal ha ekstra styrke, bedre syn osv. kunne ha ført til et ekstremt klasseskille på det fysiske planet. Dette fordi at slik genterapi uten tvil hadde kostet mye penger. Stadig forandring på menneskets gen-sammensetning ville ført til et så stort fokus at det til slutt ville ha gått utover både mental og fysisk helse.

Samfunnet vil også kunne spare penger på å slippe og behandle mennesker med sykdom som kunne blitt kurert med genterapi. Kriterier for dette er selvfølgelig at fosteret ikke blir skadet på noen måte. Man skal kunne garantere hundre prosent for at genterapi er et trygt alternativ. Man må ha strenge lovpålagte regler som sier noe om hvordan man skal bruke genterapien, slik at man ikke bruker det til å endre på utseende eller andre spesielle egenskaper. Genterapi bør også brukes på somatiske celler (gener som ikke blir overført til neste generasjon), da de neste generasjonene slipper å lide hvis noe skulle gå galt med genterapien i første generasjon.

Orkdal videregående skole, 1MDA, Sør-Trøndelag
For:
– Flere ting angående fosteret kan bli oppdaget tidlig, og kan være meget avgjørende for barnet, til og med redde dets liv.
– Usikkerheten angående sykdommer blir mindre.

Mot:
– Mange velger abort hvis de tidlig i svangerskapet får vite om en sykdom eller feil fosteret har, noe mange mener er feil med tanke på retten til liv.
– Tidlig ultralyd er en trygg, men fremdeles ikke helt sikker metode, og bør uansett ikke overdrives, og barnet kan få feil selv om det ikke vises på ultralyden.

5 for dette og 6 mot.

Orkdal videregående skole, 1STB, Sør-Trøndelag
Vi mener at tidlig fosterdiagnostikk bør være et åpent tilbud for gravide kvinner. En av grunnene til dette er at etter uke tolv er det ikke lenger lov med selvbestemt abort.  Fosterdiagnostikken kan bidra til å oppdage eventuelle avvik, kromosomfeil eller alvorlige sykdommer hos et embryo. Dette vil gi foreldrene muligheten til å forberede seg tidlig på et barn med eventuelle avvik, og gir også valget om å abortere embryoet på et tidlig stadium.

Etter vår mening at et avvik i seg selv ikke er godt nok grunnlag for abort. Likevel kan andre årsaker, som vanskelig livssituasjon, økonomisk usikkerhet eller andre alvorlige årsaker, være gode nok grunner. Vi synes at dette er et valg som bør bli vurdert av foreldrene. Det er foreldrenes ansvar å vurdere om de er i stand til å ta seg av et barn med eventuelle avvik, gjerne med støtte fra lege eller genetisk veileder.

Vår klasse kom fram til at tidlig fosterdiagnostikk bør være et anbefalt tilbud i situasjoner der foreldrene har et barn med avvik fra før, ettersom dette vil gi en stor belastning for dem. Kvinner over 38 år bør også anbefales dette tilbudet, da sannsynligheten for et avvik øker med alderen.

Oslo Katedralskole, 1STG, Oslo
Tidligere kunne man ikke finne ut om en gravid kvinne bar på et barn som har Downs syndrom eller hvis barnet har andre genetiske sykdommer. Man måtte vente til barnet ble født før de kunne diagnostisere slike genetiske sykdommer. Oppgjennom tidene har man funnet mange nye teknologier og måter som har gjort livet mye enklere og tryggere. Nå har det blitt mulig å finne ut om barnet har genetiske sykdommer før det blir født ved hjelp av fosterdiagnostikk. Det er mange som har forskjellige meninger om bruk av slik diagnostikk. Før vi kan komme med en konklusjon om dette må vi først forstå hva fosterdiagnostikk egentlig er og hvilke fordeler og ulemper vi får ved å tilby slik diagnostikk.

Fosterdiagnostikk er først og fremst en slags undersøkelse av et foster eller en gravid kvinne. Vi vet at bare noen få kviner får tilbud om denne diagnostikken før uke 12. For eksempel at en kvinne er 38 år eller eldre ved termin, at en kvinne tidligere har fått et barn med alvorlig sykdom eller er at en kvinne er blitt gravid i en vanskelig livssituasjon. Ut fra dette får vi en problemstilling. Bør tilbudet om tidlig ultralyd (metode for fosterdiagnostikk) gis til alle kvinner?

Vi kan finne frem mange fordeler knyttet til tidlig ultralydundersøkelse. Først og fremst hjelper det gravide kvinner til å bli forberedt. Det hindrer forekomst av ektopisk graviditet. Tidlig abort kan også bli oppdaget. Ved undersøkelsen kan kvinner få vite om den embryoniske situasjonen som inkluderer fosterets hjerteslag, trolig form, antall fødsler, medfødte sykdommer og misdannelser slik som anencephaly hos barn.

Alle kvinner har samme rett til å vite hvis barna har noen arvelig sykdom eller funksjonshemning. Hvis barna kommer til å leve sitt liv med stor smerte og ubehag er abort en mulighet. En arvelig sykdom som ikke kan kureres trenger oppmerksomhet og pleie fra foreldrene, dette kan være kostbart.

Opplæring, utstyr, omorganisering og bemanning, foruten sviktende medisinsk nytteverdi, gjør undersøkelsen dyr og dårlig. Selv om undersøkelsen viser at alt er bra med fosteret kan det fremdeles være utviklingsavvik når det vokser. Om man utvider screeningtilbudet til alle gravide i Norge, vil flere tusen kvinner hvert år oppleve å få falskt positivt svar.

Som konklusjon mener vi at ultralyd bør tilbys til alle kvinner etter å ha veid deres muligheter og at de skal ha mulighet til å ta abort hvis barnet er sykt. På en annen side er alle liv likeverdige, et funksjonshemmet barn har lik rett til å leve som et frisk barn.

Ringsaker videregående skole, 1STC, Hedmark
For: Alle har ikke økonomiske midler til å ta seg av et barn med spesielle behov. Alle kvinner har rett til lik behandling, alle bør få tilbud om det. Alle har rett til å vite om det er noe galt med fosteret, i så fall for å være forberedt. Alle kvinner bør ha like muligheter fordi det er deres kropp, det er en stor fysisk og psykisk belastning av å bære frem et barn. Det er urettferdig at kun fåtallet får tilbud om tidlig ultralyd

Imot: Hvis du har bestemt deg for å få barn, må du takle ansvaret og konsekvensene. Ultralyd gjør at vi mister flere liv enn vi redder dvs. fødselsraten synker fordi folk ikke ønsker barn med spesielle behov. Hvis alle får tilbudet og alle velger bort det syke barnet, vil de som allerede lever med slike avvik føle seg mindreverdige og uønsket i samfunnet. Kvinner med høyere risiko for å få barn med sykdommer bør prioriteres. Skaper et «sorteringssamfunn» dvs. noen egenskaper er bedre enn andre.

Flertallet av klassen var for tilbud om tidlig ultralyd til alle kvinner fordi alle kvinner bør behandles likt og ha like rettigheter. Mindretallet (omtrent ingen) var imot fordi de ikke synes det er nødvendig, og det skaper forskjellsbehandling.

Sandvika videregående skole, 1STA, Akershus

Bør tilbudet om tidlig ultralyd gis til alle kvinner? Detter er påstanden vi skal diskutere i denne oppgaven. Er det etisk riktig eller galt å tilby tidlig ultralyd? Hva bør være lov og hvordan bør bruken av teknologien reguleres?

Tilbud om tidlig ultralyd kan for noen gi flere fordeler enn ulemper. Ved å ta tidlig ultralyd kan kvinnen/familien kunne få informasjon om fosteret er utsatt for misdannelser eller kromosomfeil, men for mange gir tidlig ultralyd bekymringer og usikkerhet i svangerskapet. I Norge er det ikke et tilbud om tidlig ultralyd for alle. En av grunnene for dette er at tidlig ultralyd vil med stor sjanse kunne føre til at det ikke vil fødes barn med Downs syndrom. Ved et samfunn uten barn med misdannelser eller kromosomfeil vil samfunnet bli basert på verdier og prestasjoner. Tidlig ultralyd fører til at vi mister flere liv enn hva vi redder. Det vil dannes et kald og kynisk samfunn.

Tidlig ultralyd er ikke negativt for alle kvinner/familier. Tidlig undersøkelser kan i mange tilfeller informere positivt. Blant annet kan kvinnen bli beroliget ved  vite om det er liv i fosteret og på samme måte få informasjon om det er et flerlingsvangerskap eller kun et foster i magen. Disse fordelene er for mange kvinner grunnen til at de velger å ta tidlig ultralyd, ikke på grunn av å velge liv og død for barnet ved en abort. I tillegg kan familien forberede seg på et liv med et barn som har Down syndrom. Familien kan ved en tidlig ultralyd undersøkelse forberede seg både mentalt og fysisk på hverdagen som kan komme etter fødselen. De vil unngå større sjokk og tunge tider, og kan på en helt annen måte møte hverdagen med et smil.

Det finnes en rekke andre for og motargumenter for tidlig ultralyd i Norge. I Danmark har kvinner fått tilbudet om tidlig ultralyd i en god stund. Etter undersøkelser har man funnet ut at tallet på barn født med Downs syndrom har blitt halvert siden tilbudet ble aktuelt. Nå viser det seg at i 2030 vil det ikke bli født barn med Downs syndrom i Danmark. Dette vil som tidligere sagt føre til et kaldt og kynisk samfunn uten barn med Downs syndrom. I Norge velger ni av ti kvinner å ta abort når de får informasjonen om at barnet de bærer har misdannelser eller kromosomfeil. I tillegg oppfyller ikke tidlig ultralyd de internasjonale kravene for screening, som krever at det er en helsegevinst for både mor og far. Det beste alternativet vil derfor være at tidlig ultralyd bør utsettes til de oppfyller de internasjonale kravene, slik at vi kan få sikrere svar for fosteret.

Sandvika videregående skole, 1STC, Akershus

Gruppe 1:

Tilbudet om tidlig ultralyd mener vi ikke skal gis til alle kvinner. Hvis tilbudet blir offentlig, vil det bli mulighet for å velge bort barn allerede før det har fått en sjanse til å leve. Med dette kan man også vise til menneskerettighetene, hvor enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Vi mener det er helt riktig at tilbudet skal gis til kvinner i spesielle situasjoner, som nevnt ovenfor. Kvinner over 38 år er i en alder hvor det er høyrere risiko for at noe kan gå galt med barnet, og derfor er det med tanke på helse viktig å ha mulighet til å ta tidlig ultralyd for å undersøke om det er noe galt med fosteret. Hos kvinner som tidligere har fått barn med utviklingsavvik eller sykdom er det også fint å kunne få en bekreftelse (selv om undersøkelsen ikke kan gi 100 % nøyaktige resultater) på om dette kan skje igjen, og med det tilrettelegge en framtid for barnet. Tidlig medisinering og forebygging av eventuelle sykdommer er noe positivt som da vil komme ut av en tidlig ultralyd.

Hvis tidlig ultralyd hadde blitt tilbudt til alle kvinner er det selvfølgelig positivt at man kan legge til rette for barn som har risiko for å bli født med sykdommer som ikke kan kureres, eller med utviklingsavvik. Hvis dette tilbudet skal bli offentlig mener vi det skal bli strengere å kunne ta abort, slik at man ikke bare kan velge bort barn i det tilfelle det for eksempel har Downs syndrom eller liknende.

Vi vil konkludere med at tilbudet om tidlig ultralyd ikke bør gis til alle kvinner, med det enkle argument at barn med utviklingsavvik og livsvarige sykdommer har like mye rett til liv som friske barn. Barn som da er utsatt for å bli født med en slik livsvarig sykdom, bør også få en sjanse til et bedre liv. Det er her tidlig ultralyd kan hjelpe til med å gi diagnoser, slik at de foresatte kan tilrettelegge et liv for barnet.

Sandvika videregående skole, 1STC, Akershus

Gruppe 2:

“Det er viktig å være klar over at «å lukke øynene» og videreføre dagens ordning, er like etisk utfordrende som å innføre tidlig ultralyd til alle”- Kjell Salvesen, professor i fostermedisin ved NTNU.

Tidlig ultralyd er lovlig i mange land, blant annet USA som en ikke-obligatorisk rutinekontroll, og ti av 14 europeiske land som frivillig tilbud. I Danmark er tidlig ultralyd lovlig for alle i svangerskap, og effektene vi har sett er umiddelbare. 99 prosent av barn med Downs Syndrom blir abortert, og barn med andre fysiske utfordringer, som Turners Syndrom; 87 prosent blir abortert. Vi ser både positive og negative sider ved dette, men argumenterer for biologisk mangfold. Mange mener at abortering av syke fostre kan sees kontra røykere, der medisiner for funksjonshemmede barn koster staten flere hundretalls millioner skattekroner per år, og at det derfor er økonomisk gunstig å abortere syke fostre. I dette eksempelet settes disse opp mot røykere som pådrar seg kroniske livsstilssykdommer, for eksempel KOLS, som også er en svært stor økonomisk byrde for staten. Dette kan sammenliknes, men man må tenke på at du ikke kan se via tidlig ultralyd at et barn kommer til å bli røyker. Hadde man abortert bort et foster om man fikk vite at dette barnet senere kom til å pådra seg Diabetes eller fedme (hjerte og-karsykdommer) som en konsekvens av overforbruk av henholdsvis sukker og tobakk?

Kapasitet, økonomi og synspunkter varierer fra person til person. En foresatt i svangerskap som røyker eller tidligere har røyket hadde ikke sett på røyking som et like stort problem som en hardbarket veganer-treningsnarkoman med sunnhet som livsstil. En foresatt som jobber seks dager i uka hadde kanskje ikke hatt overskuddet og tiden det kreves å ha et barn med Downs Syndrom. Tidlig ultralyd kan også påvise hjertefeil og andre sykdommer som vil påvirke barnets liv. En kan få ekstra informasjon om hvilke hensyn som må tas så fort barnet er født, dette kan være betryggende for mange gravide. Den Norske helsetjenesten gir god hjelp til alle som trenger det, og om en kronisk sykdom blir påvist etter fødsel vil foreldrene få alle midler eksisterende til hjelp.

De som er for kan si hva de vil; men når du aborterer bort et foster ved tidlig ultralyd er det ikke fordi du ikke vil ha barn; men fordi du ikke vil ha et barn som er annerledes. Funksjonshemmede blir diskriminert i skole og arbeidsliv i dag, dette tror vi på langt nær kommer til å bli bedre om de fleste blir valgt bort før de er født. Det er menneskelig å ikke være perfekt, og om alle blir perfekte, er vi ikke lenger menneskelige. Den reelle konsekvensen av tidlig ultralyd er et sorteringssamfunn, noe vi er sterkt imot.

Sandvika videregående skole, 1STG, Akershus

Gruppe 1:

Fosterdiagnostikk er en metode som brukes for å se etter kromosomsvikt før 12. uke i kvinnens svangerskap. Dette tilbys til kvinner over 38 år, eller foreldre som i tidligere svangerskap har fått barn med sykdom eller utviklingsavvik, som for eksempel Downs syndrom. Grunnet grensen for abort, opp til uke 12, kan foreldre ta abort på grunnlag av resultatene gitt ved tidlig ultralyd. Av denne grunn tilbys tidlig ultralyd kun til de med spesiell grunn som arvelig sykdom. Burde tidlig ultralyd tilbys alle eller vil det ha en negativ effekt på vårt samfunn? I denne teksten forteller vi hva vi mener.

Noen av oss mener at tidlig ultralyd til alle kun vil føre til et sorteringssamfunn, der vi selv bestemmer hvem som skal få leve eller ikke. Det er vist at 9 av 10 av kvinner som har tatt tidlig ultralyd i Danmark, og finner ut at fosteret har kromosomsvikt, velger å ta abort. Flertallet i gruppen mente at dette er galt, og at det kun vil føre til at det blir diskriminering mot de som er ulike. På den andre siden, så er det ikke alle som har kapasitet til å oppdra et barn med spesielle behov, som de med Downs syndrom. Grunnet arvelige sykdommer som kan bli oppdaget ved tidlig ultralyd, ble det argumentert at foreldre selv bør kunne avgjøre om barnet vil ha godt av å vokse opp. Tidlig ultralyd kan også bidra til at foreldrene vil ha lengre tid på å forbedre seg på eventuelle vanskeligheter, dersom resultatet viser noe av dette.

Flere historier har vist at mange som er født med alvorlige sykdommer, fortsatt er glad de ble født. På tross av smerter, og vanskeligheter grunnet sykdommen. Dersom foreldrene til slike barn hadde visst om sykdommen før fødselen, viser statistikken at de antakelig ikke hadde unnfanget barnet. De ville tatt et valg for barnet, uten at den hadde fått noe å si. Noen av oss mener derfor at ingen burde ha rett til å velge om barnet skal få leve eller ikke, uansett grunn, derfor mener noen av oss at man ikke burde få kunnskap som kan lede til abort. Dersom man ikke har muligheten til å ta vare på et barn, kan man også før fødselen, finne noen som er villige til å oppdra barnet. På den måten løser man problemene. Dersom en virkelig ikke har muligheten til å oppdra et barn med spesielle behov, så bør man i hvertfall gå igjennom en prosess, så man er sikker på at aborten skjer på riktige grunnlag.

Alle på gruppen var enige om at tidlig ultralyd burde tillates til alle kvinner, men uenigheten drøyde seg om hvilken informasjon som burde gis, og hvordan tilbudet om selvbestemt abort senere kanskje burde begrenses.

Gruppe 2:

Ved tidlig ultralyd kan man sjekke om fosteret har en genetisk sykdom eller utviklingsavvik. Bør dette tilbudet gis til alle kvinner? En grunn til å tilby alle kvinner tidlig ultralyd er at man skal kunne teste for kroniske og genetisk arvelige sykdommer.  Noen er imot dette, fordi de frykter et utvelgelsessamfunn, der foster med avvik, for eksempel Downs syndrom, blir valgt bort.

Så tidlig i svangerskapet som før uke 12, som er grensen for selvbestemtabort, mener vi at fosteret er så lite utviklet at det ikke ansees som å ta ett menneskeliv. Gruppen mener derfor at regelverket burde endres slik at alle kvinner får tilbud om tidlig ultralyd, for å teste for arvelige genetiske sykdommer, før uke 12. I dag er det kun kvinner i spesielle situasjoner som får tilbud om tidlig ultralyd. Forbudet mot tidlig ultralyd for å undersøke kjønn, mener vi derimot at burde bestå, fordi kjønn ikke er en gyldig grunn for å ta abort.

             4-5. Opplysning om kjønn før 12. svangerskapsuke

            Opplysning om fosterets kjønn før 12. svangerskapsuke som fremkommer ved fosterdiagnostikk eller annen undersøkelse av fosteret, skal bare gis dersom kvinnen er bærer av alvorlig kjønnsbundet sykdom

(Fra Bioteknologiloven, kapittel 6)

Dersom det blir påvist en genetisk sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret mener vi det er viktig at foreldre får tilstrekkelig og grundig veiledning og informasjon slik at de er klar over konsekvensene av valget de tar. Denne informasjonen må være nøytral og opplyse om alle sider av saken.

Vanskeligstilte foreldre som ikke tror de kan gi barnet omsorgen og oppmerksomheten den trenger, burde kunne velge å ta abort dersom de mener dette er det beste for barnet og familien.  Vi mener at alle burde tilbys tidlig ultralyd i den hensikt at alle situasjoner er ulike.

Gruppe 3:

Fosterdiagnostikk går ut på å kartlegge et fosters arvemateriale. Ved å ta prøver av fosteret kan man for eksempel finne ut om fosteret har diverse sykdommer, eller ikke. Disse prøvene kan utføres på forskjellige måter som ultralyd, fostervannsprøver og morkakeprøver. Ved å ta en fostervannsprøve i 14. eller 15. uke kan man allerede gjøre gentester og forutse egenskaper, sykdommer eller genfeil fosteret vil få eller arve.

I Norge er det kun kvinner som oppfyller bestemte krav som kan få tilbud om fosterdiagnostikk. De som får tilbud er kvinner som er 38 år eller eldre, paret eller en av foreldrene til fosteret har barn med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik, en av foreldrene har alvorlige arvelige sykdommer som kan legges merke til i svangerskapet og hvis den gravide bruker medisiner som kan skade fosteret. Den gravide kan selv bestemme om hun vil ta imot tilbudet og hva som skjer hvis hun finner ut at fosteret har utviklingsavvik. Det er ikke bestemt om alle kvinner skal ha tilgang til denne typen testing av fosteret i Norge. Vi syns de burde fortsette å kun tilby fosterdiagnostikk til kvinner som oppfyller kravene. Dette er fordi at hvis alle gravide kvinner kan få tilbud om fosterdiagnostikk før fristen for abort kan det hende at mange tenker at de heller ønsker abort istedenfor at et barn med for eksempel kromosomfeil.  Ved at alle tilbys fosterdiagnostikk kan det hende det blir et «sorteringssamfunn» der de som har noen sykdommer og avvik ikke blir født. Danmark er et godt eksempel på at det blir et sorteringssamfunn. 99 % av danske kvinner som tok fosterdiagnostikk og fikk vite at fosteret hadde en kromosomfeil tok abort.

Det burde også være grenser for de kvinnene som får tilbud om hvor mye de burde få vite. De burde ikke få vite kjønn eller sykdommer som barnet helt fint kan leve med slik at en abort kan avhenge av det. Foreldrene burde få vite de sykdommene som går innenfor gruppen alvorlige sykdommer. Med alvorlig sykdommer mener vi de sykdommene som barnet vil lide av hele sitt liv og mest sannsynlig død av det.

På en annen side kan det hende at det er kvinner som kanskje ikke er i stand til å takle alvorlige sykdommer eller avvik hos fosteret. Hvis tilstanden til foreldrene ville gått utover oppveksten til barnet og det hadde vært en mulighet for fosterdiagnostikk slik at situasjonen kunne vært unngått hadde det vært bedre. Da kommer spørsmålet om hva som regnes som en som kan takle det å få et barn med avvik. Et eksempel er at hver enkelt person burde kunne søke om fosterdiagnostikk og få en henvisning av sin fastlege, men at fastlegen har strenge krav på hva som skal tillates.

I tillegg er det kun 1 % av barn som blir født i Norge som er medfødt en alvorlig sykdom.  Og 3 % som har mindre alvorlige avvik. Det betyr at det er ved de fleste tilfeller ikke noe «galt» med barnet og en fosterdiagnostikk er derfor ikke nødvendig.

Sjøvegan videregåene skole, 3PÅB, Troms

På den ene siden; nei, fordi det vil gå mye penger på det som vil signalisere høy viktighet for fosterdiagnostikk og kvinner vil kanskje føle seg «presset» til å benytte seg av tilbudet. I tillegg risikerer man at flere kvinner vil ta abort for sykdommer/utfordringer og dette vil gå utover mangfoldet i samfunnet.
På den andre siden; ja, fordi kvinner burde ha en rettighet til å vite hva som skjer med livet som vokser inni dem. I tillegg bør man kunne forberede seg ved eventuelle utfordringer med barnet, eller kunne ta abort hvis man ikke har ressurser til å ta vare på barnet.

Sjøvegan videregående skole, 3STA, Troms

Flere forskjellige faktorer spiller inn når vi mener at alle kvinner burde få retten til tidlig ultralyd. Dersom man får informasjon som tilsier at fosteret kan være alvorlig sykt, er det mulighet for at man kan avstå fra å bære fram barnet. Alle mennesker bør ha muligheten til å velge sine retninger i livet.

Om barnet er så sterkt funksjonshemmet at foreldrene konstant må være til stedet, blir det i langt større grad en jobb enn det ellers ville vært. Man kan også være en bærer av et (eller flere) sykdomsgener som man ikke er klar over, og at barnet får disse uttrykt. Alle kvinner bør få tilbud om tidlig ultralyd, slik at alle kvinner får like rettigheter.

Skeisvang videregående skole, 1STD, Rogaland

Tidlig ultralyd er et tilbud til gravide kvinner som ønsker å få tatt en ultralydundersøkelse før rutineundersøkelsen i uke 18. Det er fra uke 12-18 at man kan oppdage og opplyse om barnet har misdannelser. En undersøkelse gjennomført av Rikshospitalet i 2010 viste at 85% av de spurte hadde vært på minst en ultralydundersøkelse før uke 18. Bør vi tilby tidlig ultralyd til alle gravide i uke 12?

Ved hjelp av fosterdiagnostikk er det mulig å undersøke enkelte egenskaper ved fosteret. En kan avdekke hvorvidt fosteret har et kromosomavvik, som fører til at det vil bli født med Downs syndrom. Ved tidlig ultralyd kan det i noen få tilfeller oppdages alvorlige tilstander som Down Syndrom og Tvilling- tvilling transfusjonssyndrom, en sjelden svangerskapskomplikasjon som kan ramme eneggede tvillingsvangerskap der tvillingene deler morkake. Problemet er at det er høye feilprognoser, det vil si at testene ofte gir feil resultat. Dette kan føre til unødige bekymringer resten av svangerskapet.

At en kan oppdage enkelte hjertefeil er en av de positive sidene ved ultralyd. Det er ofte lettere å se en hjertefeil på ultralyd senere i svangerskapet, men enkelte hjertefeil kan oppdages på ultralyd i uke 12. Å stille diagnosen før fødselen (prenatalt) kan være en fordel for barnet av flere årsaker, ettersom man får muligheten til å planlegge når og hvor fødselen skal skje og man kan sette i gang behandling umiddelbart etter fødselen.

Dersom en kvinne er urolig for barnet i magen, har hatt komplikasjoner ved tidligere svangerskap, eller er over 38 år blir hun tilbudt tidlig ultralyd. Dersom det offentlige helse-Norge skal betale for at alle skal kunne benytte undersøkelsen, kan det oppfattes som en oppfordring, men også ekstra kostnader for samfunnet.  Kvinner kan oppleve det som uforsvarlig å ikke ta imot tilbudet, selv om hun ikke er urolig. Hun kan også komme til å oppleve press fra omgivelsene om å ta abort hvis det skulle vise seg at noe var galt.

Ved tidlig ultralyd kan det se ut til at vi mister flere enn vi redder. I Danmark får alle kvinner tilbud om tidlig ultralyd. Før tilbudet om tidlig ultralyd ble innført i Danmark ble det årlig født omkrig 60 barn med kromosomfeil. I 2012 ble det født kun 23 barn med Downs Syndrom. Et viktig prinsipp innen genetikk er at alt liv har egenverdi, så hvorfor velger vi bort individer? Vi velger bort de som ikke kan være nyttige for samfunnet, utilitarisme, eller som kan bli en belastning. Dersom ultralydundersøkelsen blir brukt for å sortere bort noe, er dette mot sin hensikt og etisk sett galt. Et tilbud som skal sikre moren og barnets helse, har i stedet blitt et sorteringsredskap.

Et viktig spørsmål ved tidlig ultralyd er om fordelene er viktigere enn ulempene. Dersom en begynner å tilby tidlig ultralyd til alle kvinner kan en ende opp med et sorteringssamfunn der en velger bort de svakeste og de som ikke er til nytte for samfunnet. Et samfunn hvor egenverdi blir tatt til side, mens kromosomantall og eventuelle defekter skal være det viktige.

Skeisvang videregående skole, 1MDB, Rogaland

Er det en forskjellig sak om man allerede har et barn med kromosomavvik eller om man ikke har det? Skal man ha rett til å finne ut om man må dedikere de neste 10 årene sine på å oppdra en unge eller om man må bruke de neste 60 årene på å oppdra og forsørge en unge med Down syndrom?

De fleste barn i Norge blir født friske, men omtrent 1% blir født med alvorlige utviklingsavvik eller sjukdom, mens 3% har mindre alvorlige avvik. I Norge er det lov med ultralyd i uke 12 på private legekontor, men ikke i det offentlige helsevesen. Det finnes mange forskjellige meninger om ultralyd i uke 12 burde innføres i offentlig helsevesen og det er veldig individuelt hva folk mener.

For det første kan dette være fint for en ung person som ønsker å sjekke om graviditeten går fint. Ikke alle unge har en stabil økonomisk situasjon og derfor ville det være bra med et tilbud om gratis tidlig ultralyd.

For det andre er det ikke alle som har mulighet til å ta vare på et barn som har avvik. Det er noe som kommer til å oppta mye tid og som vil koste en del, derfor kommer det mye an på alder og livssituasjon om en greier å ha et barn med utfordringer. Det kan føre til ”et liv for et liv” som vil si at en må legge bort alle ønsker og ambisjoner for å oppfostre barnet sitt.

For det tredje er det greit å få valget selv om en ønsker abort eller ikke. Når du får valget kan du forberede deg bedre før barnet kommer slik at du kan gi det et best mulig liv. Det trenger ikke nødvendigvis å være noe galt med barnet, men om det er noe galt burde alle får velge selv hva de mener er etisk rett.

For det fjerde kan dette være positivt for samfunnet på grunn av reduserte fødsler av barn med avvik. Personer med handikapp koster samfunnet en del penger fordi det er dyrt med alle tilpassingene som gjøres etter deres behov.

I tillegg til dette er det stor overpopulasjon på jorda og ved hjelp av tidlig ultralyd kan flere aborter ta sted og populasjonen vil minske.

For det første kan dette skape økt abort. Ikke bare kvinner som har foster med mutasjon, men også kvinner som ikke har det. Det kan bli en vane å ta abort med en gang en får vite at det er noe galt med barnet sitt, noe som ikke er rett ettersom at mennesker skal ha noen feil. Dette vil også skape press til å ta abort.

La oss si at du er en 39 år gammel kvinne som går gravid, tar tidlig ultralyd og finner ut at barnet ditt har Down syndrom. Er det da rett å ta abort basert på undersøkelsens resultater? Skal man la være å ta imot et barn med Downs syndrom? Dette spørsmålet stilles nok hos selv de mest omtenksomme mødrene.

Vil en ha et samfunn hvor en velger vekk alt som ikke er normalt? Eller vil en ha et samfunn hvor det finnes forskjeller og ulikheter? Det er ikke sikkert at det stopper med tidlig ultralyd for å finne genfeil, skal vi velge vekk barn med mangel på kroppsdeler, astma og allergier i fremtiden? Grensene kan tøyes og til slutt kan vi bli til et fattig samfunn uten det mangfoldet vi har i dag.

St. Olav videregående skole, 1STA, Rogaland

I og med at det ikke er alle som har ressurser eller helse til å ta vare på barn med eventuelle sykdommer eller hemninger, er det bedre å ha muligheten til abort, slik at barnet ikke får dårligere livskvalitet på grunn foreldrene. Ved morkake- eller fostervanns-prøver medfører det en 0.5-1% sjanse for abort under prøvetakingen. Undersøkelsen gjøres på en person (kvinnen), men får konsekvenser for en annen (det ufødte barnet). Det vil derimot være dyrt for samfunnet og kreve mange ressurser å gi dette tilbudet til hele befolkningen. Abort i seg selv kan derimot være negativt ettersom flere kvinner går inn i depresjon etter aborten, eller angrer. Samtidig er det lettere å stå klart med midler til å hjelpe barnet med en gang det er født. Derimot er dette bare et (eventuelt) tilbud, og ikke tvang, og da kan alle ta sitt eget valg angående saken.

Stange videregånde skole, 1STA, Hedmark

Hvis man får tilbud om tidlig ultralyd så har man mulighet til å forberede seg på det man har i vente. Ikke alle er kvalifisert til å ta vare på et barn med spesielle behov. Med det mener vi forskjellige syndromer for eksempel Downs, Tourettes og Cri du chat. Alle disse syndromene er medfødte tilstander. Disse barnene krever oppmerksomhet og oppfølging døgnet rundt, dette er det ikke alle mennesker som har mulighet til å klare. Spesielt unge og eldre personer som blir foreldre har kanskje ikke mulighet og kunnskap til å yte best for barnets beste. Tilbudet om tidlig ultralyd vil gjøre at disse personene har mulighet til å kunne forberede seg og eventuelt tenke på abort hvis det er det beste.

Det å ta abort er mye enklere nå enn før. Noen ser på abort som bare et enkelt valg, mens andre må bruke mye tid og følelser for å kunne gjennomføre akkurat dette. Tilbudet om tidlig ultralyd vil legge abort i sentrum og bli en aktuell utgang for noen. Med dette vil samfunnet i dag bli et slags sorteringssamfunn. Kvinner som får tilbud om tidlig ultralyd vil kunne få mulighet til å ta abort hvis man ikke ønsker et barn med et slags syndrom.

Vi i klassen har stemt over hva vi synes. 9/27 stemte for tilbudet om tidlig ultralyd, mens resten av klassen som tilsvarer 18/27 stemte mot dette tilbudet. Grunnen til at de fleste stemte mot er at de er redde for at det skal bli et sorteringssamfunn. Noe det mest sannsynligvis vil bli, dessverre.

Stavanger Katedralskole, 1STE, Rogaland

Et klart flertall i klassen mener at tidlig ultralyd bør bli tilbudt alle. På denne måten kan alle kvinner uavhengig av formue kan få muligheten til å sjekke foster, da det er mulig å betale for en tidlig ultralyd i det private. Vi ser for oss at rapporten/tilbakemeldingen foreldrene får av ultralyden ikke skal være en detaljert rapport, men at den gir et mer svart/hvitt bilde. Dersom rapporten gir beskjed om alvorlig sykdom som i stor grad kan nedsette barnets livskvalitet, bør det tilrettelegges for obligatorisk oppfølging. Med nøytral, profesjonell hjelp kan vedkommende få et balansert syn på saken, og det blir lettere for dem å ta en avgjørelse i forhold til spørsmålet om abort.

Sunndal vidaregåande skole, 1ST3, 4, Møre og Romsdal

Tidlig ultralyd er i dag et tilbud for gravide kvinner over 38, eller kvinner som har fått barn med sykdom, for å finne eventuelle sykdommer på fosteret. Disse kvinnene har større fare for å få en feil ved fosteret. Det diskuteres om dette tilbudet skal ekspanderes slik at alle kan ha muligheten til tidlig ultralyd, men med frykt for sortering er man svært usikker på dette. Andre mener at dette bør være en rett for alle kvinner, da dette omfatter deres liv og kan gjøre livssituasjonen vanskelig.

Argumenter FOR:

–       Det er bra å kunne finne ut om fosteret har sykdommer

–       Hvis fosteret er dødt eller får et kort liv, så er det fint for kvinnen å kunne ta stilling til dette selv

–       Dette er en bestemmelse som man må få lov å ta selv. Vi må stole på at kvinner og foreldre selv vet hva som er best for dem

–       Det er mye bedre å kunne ta en tidlig abort, istedenfor en sen spontanabort.

Argumenter MOT:

–       Vi får et sorteringssamfunn

–       Man gir ikke barn med funksjonshemminger/sykdom en sjanse. Man kan ha et verdig og fint liv, selv om man har en sykdom

–       Hvilke sykdommer skal man i så fall få vite om? Hvem skal bestemme dette?

–       Man får et press fra samfunnet mot kvinner til å velge bort syke barn. De koster samfunnet for mye

Konklusjon: Tilbudet om tidlig ultralyd burde gis til alle kvinner. Dette handler ikke om at alle kvinner må gjøre dette, men heller at de har muligheten til å ta det om de vil. Tilbudet om tidlig ultralyd er bra fordi at de får vite om sykdommer og/eller funksjonshemninger før barnet blir født. På denne måten kan de forberede seg hvis de ønsker å beholde barnet. Alle vil jo gjerne få et friskt barn, særlig hvis man bare skal ha et barn eller man har mange fra før.

Sygna vidaregåande skole, 3PÅA, Sogn og Fjordane

Foreldre som ikke har kapasitet til å ta av seg et barn med downs syndrom, eller andre sykdommer, kan føle det positiv å vite det før uke 12. Det kan skyldes lite penger, dårlige familieforhold eller at begge er ute i arbeid. Dersom de ikke har mulighet for å bære frem et barn med kromosomavvik o.l. Kan få en mulighet til å ta abort viss de vet det før uke 12.

En annen ting er at foreldrene blir forberedt på det som kommer. De får god tid til å forberede seg på foreldrerollen til dette barnet, og kan sette seg inn i situasjonen som kommer. Likevel vil det kanskje være liten forskjell på å vite dette før uke 12 og uke 18. Disse ukene har kanskje liten innvirkning, annet enn at foreldrene får en mulighet for å ta abort.

Nå er det forskjell på hvem som får ta denne ultralyden, og det at alle får et tilbud før uke 12, kan oppleves som rettferdig. Det blir ingen forskjellsbehandling, men enn likhet mellom alle kvinner, der alle kvinner blir sett på med samme alvor.

Dersom alle får en mulighet til tidlig ultralyd, kan dette føre til et sorteringssamfunn. Foreldrene som velger å ta abort, vil kanskje gjøre det på bakgrunn av sykdommen til barnet. Da vil sykdommen være uønsket, og et barn med for eksempel downs syndrom vil bli mindre ønsket, og får også da mindre verdi. Senere konsekvenser til dette kan være at andre ting senere blir uønsket, og samfunnet blir mer og mer rettet mot det «perfekte». Vil dette være godt for samfunnet, at de som er anderledes skal støtes ut og ikke bli godtatt? Dette vil også føre til flere aborter, og flere menneskeliv vil bli tatt.

Spørsmålet er hvor verdien i mennesket ligger. Ligger det i helheten til mennesket, eller i sykdommen? Faren med tidlig ultralyd, og et sorteringssamfunn, er at verdien kommer til å ligge i sykdommen og ikke i barnet. I tillegg er det ikke sikkert at ultralyden slår feil ut. Det finnes flere tilfeller der foreldrene får vite at barnet kommer til å få downs ut i fra ultralyden, men når det fødes er det helt friskt.

Klassens flertall er imot tidlig ultralyd blant alle kvinner. De ønsker ikke et sorteringssamfunn, der ikke alle blir akseptert for den de er, men et samfunn som inkluderer alle. Verdien burde ligge i mennesket, ikke sykdommen eller «feilen». Det er et mindretall som er for tidlig ultralyd, fordi de tenker på foreldrene og deres kapasitet til å ta av seg barnet. De burde få en sjanse til å forberede seg, eller ta abort fordi de vet de ikke kan ta seg av barnet. I tillegg er det noen blanke, som ikke vet helt hva de mener er veier tyngst av for og imot.

Tryggheim videregående skole, 1STB, Rogaland

I vår gruppe har vi diskutert mye ang. disse temaene ut fra et kristent menneskesyn. Vi mener i utgangspunktet at mennesket har en uvurderlig egenverdi.

Noe vi ønsker å sette fokus på er at det er utrolig vanskelig å si noe bestemt i slike saker, fordi dette er noe som angår hvert enkelt tilfelle, ikke alle samlet under et tak.

Noen generelle argumenter gruppa har mot/for fosterdiagnostikk.

Mot:

  • Sorteringssamfunn: noe vi absolutt ikke ønsker, og som vi mener styrkes med fosterdiagnostikk. Uansett feil og avvik, er hvert menneske unikt skapt og med en bestemt intensjon. For at samfunnet skal fungere, er vi avhengige av forskjellige individer og ikke bare perfeksjonister.
  • «Er det noen egenskaper som er nødvendige å sjekke i dette stadiet av livet?» – et sentralt spørsmål vi stiller oss selv når det gjelder fosterdiagnostikk. Så lenge det ikke er snakk om alvorlige, genetiske sykdommer som kan føre til tidlig død, mener vi at fosterdiagnostikk er noe som bør unngås.
  • Fosterdiagnostikk gir grunnlag for å «endre» på fosteret. Er det riktig å «endre» på mennesker, og i verste fall ta livet av dem?

For:

  • Mulighet for at sykdommer kan kureres på tidlige stadier i fosterlivet. Vi forstår at dette er ønskelig i flere tilfeller.
  • Om morens liv står i fare, eller fosterets liv er meget kritisk, kan fosterdiagnostikk være en god løsning så lenge det har de rette intensjonene.

Gruppa vår har flest og sterkest argumenter mot. Vi er veldig engasjert i slike saker, og de generelle argumentene mot fosterdiagnostikk gir grunnlaget for hva vi mener.

Dersom det gjelder alvorlige, dødelige sykdommer hos barnet, er det selvfølgelig greit og nødvendig. Men, det å sjekke «småting» som for eksempel egenskaper en gjerne vil forbedre, er vi negative til. De aller fleste egenskaper/tilstander bør vi vente med å få vite til barnet er født. Om noen har hatt problemer med alvorlige sykdommer tidligere, er vi mer åpne for en sjekk. Vi mener en ikke bør sjekke mer enn det som er absolutt nødvendig.

De lovene som blir vedtatt nå er en pekepinn på hvilken retning samfunnet er på vei. For at menneskene i det fremtidige Norge fortsatt skal ha en unik og verdsatt posisjon, må vi ikke utvide grensene for mye. Vi er opptatt av verdien til hvert enkelt menneske, og mener at livet er uvurderlig fra begynnelse (unnfangelse) til slutt. Fosterdiagnostikk kan være positivt og hjelpe til mye, men grensene må tydelig settes nå.

Tenk på hva slags samfunn vi ønsker å ha.

Vestby videregående skole, 1STF, Akershus

Ja. Det er mer rettferdig mot kvinner som ikke har medisinske tilstander, men har andre problemer med å få barn. For å få tidlig ultralyd i dag må man til en privat lege og betale en god del penger, så det kan hindre et klassesamfunn der bare de rik har denne luksusen. Informasjonen som gis skal begrenses av legen.

Voss jordbruksskule, 3NA, Hordaland

Ja. Me meiner tilbodet om tidleg ultralyd bør gjevast til alle kvinner, slik at dei får mogelegheita om å finne ut om kromosomavvik eller andre problem med fosteret. Dette er eit tilbod som er tilgjengeleg på private klinikkar, men me meiner det burde vera tilgjengeleg for alle kvinner uansett inntekt. Eit stort problem med fosteret kan gjeva store konsekvensar for fosteret og foreldra sine liv.

Vågen videregående skole, 1MDAA, Rogaland

Flertallet i klassen mener at tilbud om ultralyd før uke 12, som er grensen for selvbestemt abort, ikke bør gis til alle. Dette fordi det er mulig å finne ut om fosteret for eksempel har Downs syndrom. Dersom fosteret har Downs syndrom, kan noen foreldre velge å ta abort av den grunn. Dette kan skape et sorteringssamfunn, og det kan i verste fall utvikle seg til at vi velger å sortere ut foster som blir kortvokst, får nedsatt syn, har ADHD osv. Dessuten, hvis mange velger å ta abort på foster med Downs syndrom, kan det gi dårligere vilkår for barna som blir født med Downs syndrom, og det kan bli vanskeligere for dem å tilpasse seg i samfunnet. Det er mulig at skoler ikke legger like godt til rette for det, eller at de blir sett ned på i større grad enn i dag, fordi det blir færre av dem med Downs syndrom, og da blir det også mer uvanlig. Derfor burde ikke tilbudet om tidlig ultralyd gis til alle.

De som burde få tilbud om tidlig ultralyd, er de som allerede har ett eller flere barn med Downs syndrom eller en annen alvorlig sykdom, og som allerede har en stor belastning. Klassen mener også at gravide over 38 år burde få tilbudet, fordi det da er større sannsynlighet for at noe kan være galt med fosteret.

Vågsbygd videregående skole, 1D, Vest-Agder

Ja, dette bør gis til alle. Det er allerede mange som benytter private tilbud, og alle bør få samme mulighet. Det kan ellers være noen som burde tatt en slik ultralyd som ikke blir fanget opp. Tilbudet bør være frivillig.

Ikke alle er i stand til å ta vare på et barn med store funksjonshemninger eller misdannelser. Da kan tilbudet være viktig for å kunne ha mulighet til abort. Det kan også være greit å vite på forhånd om et barn har en sykdom som trenger tilrettelegging, og man får tid til å forberede seg.

Tilbudet kan misbrukes og føre til flere aborter. Det er derfor viktig med god veiledning.

Noen i klassen synes også det fungerer bra som nå, med tilbud til utvalgte grupper. Da kan andre betale det selv hvis de ønsker tidlig ultralyd.

Øystese gymnas, 1B, Hordaland

I klassen vår er det tydelig fleirtal for tideleg ultralyd til alle kvinner . Ved hjelp av tidlig ultralyd, kan ein sjekke om fosteret har ein funksjonshemming, dødeleg sjukdom eller kromosomavvik. Det er ei mykje større påkjenning for kvinna å ta abort i veke 16-17 enn det er ved å ta tidelig abort. Me meiner at denne påkjenninga er unødvendig og derfor er tidleg ultralyd eit tilbod me meiner at alle kvinner skal ha.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siden ble opprettet: 19.05.2015. Siden ble oppdatert: 21.05.2015

Relevante temasider

Flere nyheter

Arendalsuka: Kreftbehandling ved bruk av genterapi

12.04.2019

Bioteknologirådet, Kreftforeningen og Radforsk inviterer til podkast om.. Les mer »

Blir fremtidens kjøtt dyrket i laboratoriet?

12.04.2019

Hvor miljøvennlig er egentlig lab-burgeren? Og vil forbrukerne.. Les mer »

Nytt GENialt – les oss på nettbrett og mobil

11.04.2019

Mangler du lesestoff til påske? I den digitale.. Les mer »

Frokostmøte: Syntetisk biologi

11.04.2019

  Med ny DNA-teknologi er det mulig å.. Les mer »

Workshop for lærere: Nytt digitalt verktøy for ungdomsskolen

01.04.2019

På denne workshopen blir du kjent med det.. Les mer »

USA: Første genredigerte matvare på markedet

01.04.2019

Soyaolje, som er gjort sunnere ved genredigering, er.. Les mer »

Ole Frithjof Norheim ny leder for Bioteknologirådet

29.03.2019

  Lege og professor i medisinsk etikk ved.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen her

14.02.2019

Vi er glade for at meir enn 250.. Les mer »

Nyutviklet digitalt læringsverktøy for ungdom lanseres på Bioteknologidagen 14. februar

13.02.2019

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

Bioteknologidagen 2019: Vi oppsummerer utviklingen innen gen- og bioteknologi

13.02.2019

  Sekvensering av alle arter i verden, fosterdiagnostikk,.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter