18.12.2015

Forsøk med genmodifisert fiskefôr

Mating av oppdrettsfisk

To tredelar av fôret til oppdrettsfisk kjem frå plantar. Fisken får fôret som pelletar, små kuler som inneheld protein,
olje og mineral. (Foto: iStock)

Laks får olje frå genmodifisert raps i nytt norsk fôringsforsøk. Målet er å auke innhaldet av omega-3 i fisken.

Av Audrun Utskarpen i tidsskriftet GENialt

Dei marine omega-3-feittsyrene EPA og DHA blir stadig meir etterspurte, både til fiskefôr og kosttilskot. Desse feittsyrene er mellom anna viktige for å førebyggje hjarte- og karsjukdommar, og finst først og fremst i fisk og sjødyr, som igjen får dei frå algar.

I dag får oppdrettsfisk berre ein tredel av fôret frå havet. Resten kjem frå plantar. Fordi det allereie blir fiska så mykje villfisk, må oppdrettsnæringa sjå seg om etter nye kjelder til omega-3. Genmodifiserte plantar er eitt alternativ. Matforskingsinstituttet Nofima skal derfor gjere fôringsforsøk med olje frå genmodifisert raps.

– Sjølv om omega-3-innhaldet i fisken i dag er halvparten av det det var i 1990, er laks framleis ei rik kjelde til omega-3, seier Bente Ruyter, seniorforskar i Nofima.

– Vi veit derimot ikkje kor mykje mindre omega-3 fôret kan innehalde utan at det går utover helsa til fisken, men det blir forska på det.

 

Fleire ekstra gen

EPA og DHA er lange omega-3-feittsyrer som ikkje finst naturleg i plantar. Det australske forskingsinstituttet CSIRO har utvikla genmodifisert raps som produserer EPA og DHA frå den korte omega-3-feittsyra ALA. For å få laga EPA har forskarane sett inn fleire nye gen frå blant anna algar i rapsen. Dei har òg utvikla ein eigen rapssort som produserer mykje DHA. Til det krevst det nokre ekstra gen.

Firmaet Nuseed dyrkar no rapsen på forsøksfelt i Australia. I første omgang skal Nofima teste ut om raps som inneheld DHA, eignar seg til fiskefôr.

– Vi skal undersøke korleis fisken veks, kor mykje som finst av ulike feittsyrer, og om helsa til fisken er god, seier Ruyter.

Nofima skal gjere forsøka ved forskingsstasjonen på Sunndalsøra, i anlegg på land.

Les også: Stopper dispensasjon for omdiskutert fiskefôr.

 

Alternative omega-3-kjelder

Viss oljen skal vere sunn, må det ikkje vere for mykje omega-6-feittsyrer i forhold til omega-3. For mykje omega-6 kan auke faren for betennelse i kroppen. Derfor er det sett inn eit ekstra gen i rapsen som gjer at omega-6 blir omdanna til omega-3. Slik blir det mindre omega-6 enn i vanleg raps, om enn litt meir enn i fiskeolje, opplyser Ruyter.

CSIRO har òg genmodifisert planten oljedodre slik at han lagar EPA og DHA. Oljedodre, Camelina Sativa på l atin, i nneheld fi re gonger så mykje av den korte omega-3-feittsyra ALA som raps. Men det er svært mykje omega-6 i forhold til omega-3 i den genmodifiserte varianten. Oljedodre har vore dyrka frå gammalt av i Noreg, men i liten skala. Fordi det allereie blir dyrka mykje raps i verda i dag, er det lett å nytte dei produksjonsanlegga som allereie finst for raps. Men det er ei ulempe at raps spreier seg lett og derfor kan krysse seg med annan raps og ville slektningar av raps.

 

Forbrukarskepsis

Firmaet BASF har òg arbeidd i fleire år med å utvikle omega-3-raps, og Rothamstead-instituttet i Storbritannia har laga oljedodre som produserer omega-3. Ingen av desse plantane er i sal.

Eit alternativ til å lage marine omega- 3-feittsyrer i plantar, er å bruke genmodifisert gjær. Slik gjær blir produsert innomhus på fabrikk i USA og er allereie teken i bruk i fiskefôr i Chile. Olje frå gjæren blir òg marknadsført som kosttilskot for menneske.

– Eg trur forbrukarane vil vere meir positive til GMO-ar som lagar omega-3 enn til dei GMO-ane som finst i dag, seier Odd Magne Rødseth i organisasjonen MarLife, som jobbar med biomarin innovasjon.

– Likevel vil aldri oppdrettsnæringa i Noreg ta i bruk genmodifisert fôr så lenge forbrukarane ikkje vil ha det.

Les også: Vil ikkje ha GMO-ar med gen for antibiotikaresistens.

Siden ble opprettet: 18.12.2015. Siden ble oppdatert: 14.09.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

TV2 setter søkelys på CRISPR, klima og matsikkerhet

14.02.2020

  Hvordan kan bioteknologi bidra til å sikre.. Les mer »

Strømmes onsdag kl. 15.30-18: Bioteknologidagen 2020

11.02.2020

  Her er lenke til strømming fra Bioteknologidagen… Les mer »

Frokostmøte 19. mars: Vil fremtidens laks spise trær?

07.02.2020

Bioteknologi er sentral i det grønne skiftet og.. Les mer »

12. februar: Bioteknologidagen 2020

28.01.2020

Bioteknologien utvikler seg i rekordfart. De første genredigerte.. Les mer »

Les den oppdaterte temasiden vår om gentester

28.01.2020

Gentester var lenge primært forbeholdt helsevesenet for å.. Les mer »

Oppdatert tidslinje om utviklinga innan bio- og genteknologi

27.01.2020

Korleis har bruken av bio- og genteknologi utvikla.. Les mer »

Nytt GENialt!

16.12.2019

I årets siste utgave av GENialt spør vi blant.. Les mer »

Her er regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven

13.12.2019

Fredag 13. desember la regjeringen fram forslag til.. Les mer »

Sjå video: Gentestar av barn på nettet – fritt fram for nysgjerrige foreldre?

11.12.2019

  Tid: 10.12.2019, kl. 9.30-11.30 Stad: Litteraturhuset i.. Les mer »

Gentester av barn på nettet: Fritt fram for nysgjerrige foreldre?

14.11.2019

Det er enkelt å bestille gentester av barn.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter