12.10.2016

Steril oppdrettslaks med genredigering

Laks i elv

Foto: Shutterstock

Rømd oppdrettslaks som parar seg med villfisk, er ein miljøtrussel for villaksen. Forskarar i Bergen håpar laks utan kjønnsceller kan vere løysinga.

Av Elisabeth Larsen  i tidsskriftet Genialt

Lakseoppdrett er ein viktig industri i Noreg, med ein omsetnad på over tretti milliardar kroner årleg og meir enn tjue tusen menneske i arbeid. Og marknaden veks. Verdsbanken presenterte nyleg ein rapport der dei slår fast at matproduksjonen frå havet må aukast frå dagens nivå på kring 160 millionar tonn til 260 millionar tonn i 2030, med andre ord ein auke på over 60 prosent. Folkeauken generelt og ein global middelklasse som aukar med meir enn 150 millionar menneske i året, vil sørgje for ein vesentleg auke i etterspurnaden etter sjømat.

SINTEF har rekna ut at oppdrettsnæringa i Noreg kan femdoble seg i volum fram mot 2030, men det norske lakseeventyret må overvinne fleire viktige hinder først. Eitt av dei er laks som rømmer og parar seg med villaks. I 2014 rapporterte Fiskeridirektoratet at over 300 000 oppdrettslaks rømde frå anlegga, og at mørketala kan vere store.

Første laks utan kjønnsceller

Anna Wargelius

Vi har laga verdas første laks utan kjønnsceller, fortel forskingsleiar Anna Wargelius ved Havforskingsinstituttet. Foto: Havforskingsinstituttet

I norske elvar finst det ulike stammar av villlaks, og kvar enkelt stamme har ein unik genetisk samansetnad. Gena avgjer mellom anna når laksen gyter, kor raskt han veks, og alderen ved kjønnsmodning. Rømde oppdrettshoer formeirar seg ofte med villaks, og dette utvatnar det genetiske materialet i den ville laksestammen. Det er ein stor miljøtrussel.

Staten og oppdrettsnæringa har brukt omfattande ressursar på å forske på sterilisering av oppdrettslaks for å redusere konsekvensane av fisk som rømmer. Anna Wargelius, forskingsleiar ved Havforskingsinstituttet, leier eit prosjekt der dei brukar CRISPR-metoden på gena til laksen for å lage ein steril fisk.

– Vi har laga verdas første laks utan kjønnsceller, fortel Wargelius.

Laksen ser ut som ein vanleg laks, men han manglar kjønnsceller og kan derfor ikkje forplante seg med villaks dersom han rømmer.

Les også: Klare for genredigering?

Sterile fisk er eit mål

Overgang til steril fisk i oppdrettsbransjen er eit mål for næringa og for statleg forvaltning. I 2016 har seks oppdrettsselskap i Nord-Noreg og på Vestlandet vorte med på eit prøveprosjekt der over ein million sterile fisk skal setjast ut i sjøen. Desse sterile fiskane blir laga ved at befrukta egg blir utsette for høgt trykk og høg temperatur, slik at laksen blir triploid, det vil seie at alle cellene får tre kromosomkopiar i staden for to. Triploiditeten gjer at laksen blir steril, men også at han har høgare innslag av sjukdommar som beinlidingar og grå stær samanlikna med vanleg laks. Triploid laks er ikkje definert som GMO.

Dersom laksen utan kjønnsceller viser seg eigna for bruk i stor skala, kan likevel ei hindring i lovverket gjere at han ikkje kan bli teken i bruk. I dag vil laks som har fått endra gena, bli definert som ein genmodifisert organisme. Det gjer at reguleringa blir strengare, og ein må merkje fisken som genmodifisert i butikken. Det er usikkert om forbrukarane vil kjøpe fisk som er merkt som genmodifisert, og derfor er det ingen firma som torer å ta i bruk teknikken og gjere dei nødvendige investeringane. Anna Wargelius er frustrert over dagens regulering:

– Samanlikna med metodane ein nyttar i dag, meiner vi at sterilisering av oppdrettslaks ved å endre eit av gena til laksen vil gje betre dyrevelferd. Forskinga vår viser at denne genredigerte laksen har det like bra som vanleg oppdrettsfisk, og at han elles er normal, trass i at han manglar eit gen. Fleire land har avklart lovverket sitt slik at genredigeringa vi har gjort på laks, ikkje vil bli rekna som genmodifisering. Eg synest det er på tide at Noreg kjem etter.

Les også: Sjukdomsresistente grisar med CRISPR-teknologi

Siden ble opprettet: 12.10.2016. Siden ble oppdatert: 12.10.2016

Flere nyheter

TV2 setter søkelys på CRISPR, klima og matsikkerhet

14.02.2020

  Hvordan kan bioteknologi bidra til å sikre.. Les mer »

Strømmes onsdag kl. 15.30-18: Bioteknologidagen 2020

11.02.2020

  Her er lenke til strømming fra Bioteknologidagen… Les mer »

Frokostmøte 19. mars: Vil fremtidens laks spise trær?

07.02.2020

Bioteknologi er sentral i det grønne skiftet og.. Les mer »

12. februar: Bioteknologidagen 2020

28.01.2020

Bioteknologien utvikler seg i rekordfart. De første genredigerte.. Les mer »

Les den oppdaterte temasiden vår om gentester

28.01.2020

Gentester var lenge primært forbeholdt helsevesenet for å.. Les mer »

Oppdatert tidslinje om utviklinga innan bio- og genteknologi

27.01.2020

Korleis har bruken av bio- og genteknologi utvikla.. Les mer »

Nytt GENialt!

16.12.2019

I årets siste utgave av GENialt spør vi blant.. Les mer »

Her er regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven

13.12.2019

Fredag 13. desember la regjeringen fram forslag til.. Les mer »

Sjå video: Gentestar av barn på nettet – fritt fram for nysgjerrige foreldre?

11.12.2019

  Tid: 10.12.2019, kl. 9.30-11.30 Stad: Litteraturhuset i.. Les mer »

Gentester av barn på nettet: Fritt fram for nysgjerrige foreldre?

14.11.2019

Det er enkelt å bestille gentester av barn.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter