Spiste ikke is på en hel sommer

Tone Fredsvik Gregers tok et par gentester – og ble overrasket over sin egen reaksjon.

Av Elisabeth Larsen i tidsskriftet GENialt

Grønn kuleis i kjeks

Har du tatt deg selv i å lure på om du har talent for å løpe fort? Eller om det er genenes skyld at du ikke klarer å gå ned de siste fem kiloene? Gentester du finner på nettet eller på apoteket, reklamerer med at de kan bringe deg nærmere svaret. Litt biologisk materiale, for eksempel spytt, er nok til å gjennomføre en DNA-analyse.

Tone Fredsvik Gregers er forsker på Universitetet i Oslo, og vet mye om gentester. Siden hun er en ivrig mosjonist, var hun nysgjerrig på om hun hadde sprintgenet eller ikke. Hun hadde løpt maraton et par ganger, og synes ikke tiden var så bra. Kanskje hun kunne skylde på at musklene hennes var bedre egnet til eksplosive idretter? Mens Tone sto på apoteket, så hun testen som ville vise om hun hadde anlegg for overvekt, og kjøpte den også. Det er jo gøy å vite, tenkte hun.

Raske muskelfibre

Tone sendte en spyttprøve til et svensk firma og fikk svar en uke senere. Det såkalte sprintgenet finnes i to varianter, C og T, og alle arver én variant fra hver av foreldrene. De fleste har én av hver sort, altså CT. Noen har derimot to like: CC eller TT. CC er koblet til hurtighet og eksplosiv styrke, for genvarianten C gjør at kroppen kan produsere proteinet alfa-aktinin-3, som er med på å lage raske muskelfibre. Genvarianten T fører derimot til at proteinet ikke produseres. TT sies derfor å høre sammen med utholdenhet og er vanligere hos langdistanseløpere, men den sammenhengen er ikke så godt kartlagt. Testen viste at Tone har CC, altså genvarianten som er assosiert med sprint.

– Jeg kan altså skylde på genene for tiden min på maraton, ler Tone.

Økt risiko for fedme

Gentesten Tone tok for fedme, viste at hun har fire genvarianter som gir henne 60 prosent sjanse for høy BMI (kroppsmasseindeks) hvis hun spiser mye energirik mat. Selv om Tone er normalvektig, gjorde opplysningen om økt risiko for fedme at hun ikke spiste potetgull og is en hel sommer. Faren for overvekt lå i bakhodet og gnagde. Til tross for at Tone er forsker og visste at betydningen av disse testresultatene er veldig usikker, påvirket de små valg i hverdagen.

Portrett

NYSGJERRIG: Tone Fredsvik Gregers ville prøve private gentester. Alt hun måtte gjøre, var å gni en bomullspinne på innsiden av munnen og sende den til firmaet som tilbyr testen. Svaret var klart etter en uke. Foto: Privat.

Overrasket

– Ble du overasket over din egen reaksjon på gentestene?

– Ja, til tross for at jeg rasjonelt og vitenskapelig vet bedre, ble resultatet mer personlig enn jeg hadde ventet, forteller Tone.

– Hele familien var to uker i Syden, og jeg satt i sola og spiste ikke en eneste is. Selv om jeg vet at gentestene er usikre, og at andre gener kan gi motsatt virkning, krøp vissheten om at jeg hadde økt sjanse for å bli overvektig, inn under huden min. Resultatet er så endelig, siden jeg ikke kan gjøre noe for å forandre genene mine.

– Vil du anbefale andre å ta gentest for å se anlegg for fedme?

– Hvis personen i utgangspunktet ikke har anlegg for fedme, vil jeg ikke anbefale det. Usikkerheten ved testen er høy og nytteverdien er liten.

– Angrer du på at du tok gentesten?

– Nei, sier Tone. – Raske muskelfibre og risiko for økt fedme er ikke de mest sensitive opplysningene jeg kan få om meg selv. Men en gentest kan gjøre folk utrygge og engstelige. Er man bekymret for noe, bør man heller gå til fastlegen sin og få gjennomført tester som tolkes i sammenheng med personens fysiske og mentale form. Hvordan er det for eksempel å få kjennskap til risiko for kreft, demens og hjertesykdom? Hvis du tar en gentest, må du være sikker på at du ønsker å vite.

Verdien av gentester

Fagfolk er kritiske til nytteverdien av gentester av typen som Tone Fredsvik Gregers tok. Foreløpig er det veldig mye vi ikke vet om hvordan genene virker sammen. På hjemmesiden til det svenske firmaet som selger testene, tas det derfor forbehold. Betydningen av om man har anlegg for å danne muskelproteinet alfa-aktinin-3, må veies opp mot den øvrige genetiske arven: «Det finnes mange gener som påvirker muskelfunksjonen, og tolkningen av uttrykk og deres samvirke med hverandre er meget kompleks.»

Norsk lovgivning

Bioteknologiloven stiller strenge krav til genetisk veiledning hvis pasienter skal testes for arvelig sykdom eller sykdomsrisiko på norske sykehus. Men loven gjelder ikke for privatpersoner som bestiller tester fra utlandet. Apotekkjeden Boots begynte sommeren 2014 å selge fire gentester i Norge, og Tone Fredsvik Gregers kjøpte sine gentester her. Testene omfattet gener som har betydning for laktoseintoleranse, økt risiko for blodpropp, klassifisering av muskelegenskaper og fedme. Kjeden har siden fjernet testene for fedme og blodpropp i påvente av norske myndigheters vurdering av disse testene.

EKSPLOSIV STYRKE: Det såkalte sprintgenet avgjør om man har en bestemt type muskelfibre. Disse er til hjelp i sprint, vektløfting og andre idretter som krever en kortvarig kraftinnsats. Foto: iStock

EKSPLOSIV STYRKE: Det såkalte sprintgenet avgjør om man har en bestemt type muskelfibre. Disse er til hjelp i sprint, vektløfting og andre idretter som krever en kortvarig kraftinnsats. Foto: iStock

Siden ble opprettet: 01.06.2015. Siden ble oppdatert: 01.06.2015

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter