Genmodifiserte dyr og mikroorganismer

Norge har en egen lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer, kalt genteknologiloven. (Les mer om genteknologiloven.)

Lovens formål er å «sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.» De fleste andre land legger utelukkende vekt på konsekvensene for helse og miljø. Den norske loven er dermed spesiell ved sin vektlegging av «samfunnsmessig nytteverdi» og «bærekraftig utvikling» (§10). Det er imidlertid ikke klart hvordan disse begrepene skal tolkes i konkrete vurderinger. Dette spørsmålet behandles i Bioteknologinemndas hefte Bærekraft, samfunnsnytte og etikk i vurderinger av genmodifiserte organismer.

I loven skilles det mellom innesluttet bruk av genmodifiserte organismer, som i laboratorier, og utsetting av genmodifiserte organismer, som for eksempel i plantefelt.

Innesluttet bruk

Innesluttet arbeid med genmodifiserte organismer foregår i laboratorier eller liknende anlegg der organismene håndteres etter spesielle regler. Forskning og utvikling av genmodifiserte organismer holdes på denne måten adskilt fra utenverdenen for å hindre eventuelle helse- og miljømessige skadevirkninger. Helsedirektoratet har tilsynet med innesluttet bruk i Norge.

Utsetting

All fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer utover innesluttet bruk krever spesiell godkjenning. Dette vil ikke bli gitt hvis man tror at utsetting kan innebære en fare for helse eller miljø. For å få godkjenning er det også viktig at organismen kan sies å ha samfunnsmessig nytte og at den er egnet til å fremme bærekraftig utvikling. Alle genmodifiserte organismer som eventuelt blir godkjent for salg skal dessuten merkes.

Regelverket i EU

I dag reguleres GMOer først og fremst av EU-direktiv 2001/18/EF om utsetting og markedsføring av genmodifiserte organismer og forordning 1829/2003, som omhandler godkjenning av genmodifisert mat og fôr. Godkjenning av nye genmodifiserte organismer skal skje i tråd med føre var-prinsippet. En som søker om utsetting av en genmodifisert organisme må vise metoder for å spore organismen i naturen og ha en plan for å overvåke den modifiserte organismens virkninger på helse og miljø. EU har også vedtatt regler for hvordan genmodifiserte varer skal kunne spores og merkes, forordning 1830/2003.

Merkekravet gjelder ikke for produkter som inneholder mindre enn 0,9 prosent av en godkjent GMO. Dersom en ingrediens ikke er godkjent eller risikovurdert i EU, er denne grensen satt til 0,5 %. Også i tilfeller der det ikke er mulig å påvise en genmodifisert komponent i et produkt (eksempelvis matoljer uten DNA) skal produktet likevel merkes dersom det er fremstilt på bakgrunn av en GMO. Dette er en form for ”prosessmerking”.

Siden ble opprettet: 13.07.2010. Siden ble oppdatert: 02.07.2014

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter