Mutasjoner – endringer i arvestoffet
Vi blir født med bestemte genvarianter som vi arver fra foreldrene våre, men det kan også oppstå endringer i baserekkefølgen på DNA-et vårt i løpet av livet. Slike endringer kalles mutasjoner. Mutasjonene kan oppstå i kjønnscellene våre eller i andre celler (somatiske celler).
Mutasjoner i somatiske celler går ikke videre til neste generasjon, men kan ha konsekvenser for helsen vår. Mange typer kreft skyldes at det oppstår flere mutasjoner i en celle slik at cellene begynner å dele seg ukontrollert og det blir dannet en svulst.
Det kan for eksempel oppstå mutasjoner når cellene lager kopier av DNA-et før celledeling. DNA-et kan også ha blitt skadet før DNA-et kopieres slik at det blir varige feil etter at DNA-et er kopiert. Slike endringer kan oppstå som følge av stråling eller kjemiske stoffer slik som sigarettrøyk. Når en celle med endret DNA deler seg, gir den opphav til to celler som har de samme mutasjonene som morcellen.
Dersom det oppstår endringer i kjønnscellene våre, vil ikke det nødvendigvis ha betydning for oss, men det kan få helsemessige konsekvenser for neste generasjon.
Kromosomavvik
Hele arvestoffet, genomet, til en organisme er delt opp i enheter som kalles kromosomer. Kromosomene finner vi i cellekjernen i cellene våre. Hvert kromosom består av et langt DNA-molekyl. Hos mennesket består hele arvestoffet, det humane genom, av 46 kromosomer eller 23 kromosompar (se bilde). Hvert kromosom har en bestemt størrelse og inneholder bestemte gener. Kromosom én har for eksempel 245 millioner basepar og inneholder 2968 gener og er det største kromosomet. De 22 første kromosomparene kalles autosomer og er felles for kvinner og menn. Det siste paret er kjønnskromosomene. Kvinner har to X-kromosomer, mens menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom.
Noen ganger skjer det feil under celledelingen som gjør at en celle får for mange eller for få kromosomer. Dersom dette skjer allerede i kjønnscellene før befruktning eller under de tidlige fasene av fosterutviklingen vil det kunne føre til spontanabort, eller at barnet fødes med ulike syndromer dersom det er levedyktig. Kromosomavvik som oppstår i voksne celler vil ofte resultere i at cellen dør, men er også assosiert med kreftuvikling.
Eksempler på genetiske sykdommer
Huntingtons sykdom – dominant sykdom
- Arvelig og dominant hjernesykdom.
- Kjennetegnes blant annet av ufrivillige bevegelser, personlighetsforandringer, vansker med å fungere sosialt og tap av fysiske ferdigheter.
- Barn av foreldre hvor en av dem har Huntingtons, har 50 prosent risiko for å arve genvarianten som gir sykdom.
- Rammer både kvinner og menn (den ikke er koblet til kjønnskromosomene).
- Bryter sjelden ut før i voksen alder.
- Sykdommen har omfattende konsekvenser for hele familien.
- Foreløpig finnes det ingen behandling som kan utsette sykdomsstarten eller helbrede den som rammes.
- I Norge regner man med at det finnes om lag 250 personer med Huntingtons sykdom og ca. 1000 personer som kan ha arvet sykdommen. Her i landet har presymptomatisk gentesting for sykdommen vært tilgjengelig siden 1987. En presymptomatisk test innebærer at risikopersonen får svar på om hun har arvet genfeilen for Huntingtons sykdom eller ikke. Bare om lag 15 prosent av risikopersonene har hittil valgt å teste seg, og det er i tråd med internasjonale erfaringer på området.
Cystisk fibrose – recessiv sykdom
- Skyldes en genfeil som gjør at et protein som skal transportere salt inn og ut av lungecellene ikke virker. Resultatet blir at det dannes et seigt tykt slim i luftveiene. Dette gjør personene sårbare for infeksjoner i lungene.
- Med den behandlingen som finnes i dag kan personene leve til de er ca. 40 år.
- Den mest utbredte arvelige sykdommen som skyldes kun ett gen i Vest-Europa.
Kjønnsbundet sykdom
Noen sykdommer eller tilstander rammer bare jenter eller gutter. Fragilt-X syndrom og Duchenne muskeldystrofi rammer for eksempel kun gutter fordi de er recessive og koblet til X-kromosomet. Kvinner har to X-kromosomer og vil derfor som oftest ha et funksjonelt X-kromosom. Friske kvinner kan sjekke om de er bærere av X-bundne sykdommer.
Fragilt X-syndrom
- Skyldes et unormalt antall repeterte enheter på X-kromosomet. Dette gjør at det i mikroskop ser ut som det er et brudd på X-kromosomet.
- Personene som rammes blir mentalt tilbakestående.
- Rammer omtrent 25 guttebarn per år i Norge.
Duchenne muskeldystrofi
- Rammer 1 av 3500 guttebarn.
- Skyldes at man mangler proteinet dystrofin som er viktig for å stabilisere muskelcellene.
- Sykdommen gir gradvis svinn av muskulatur.
- Det finnes ingen behandling for sykdommen og de som rammes, dør vanligvis i ung voksen alder.
- Det foregår mye forskning, blant annet genterapistudier, for å prøve å kurere sykdommen.
Etiske dilemmaer ved gentesting av barn
Gentesting av barn, det vil si personer under 16 år, reiser flere etiske dilemmaer. Det kan være en stor belastning for et barn å vite at det er disponert for sykdom. Her er noen av de etiske dilemmaene:
» Bør foreldre kunne genteste sine barn for risiko for alvorlige sykdommer som først bryter ut senere i livet?
» Bør en tillatelse til å genteste barn også innebære en plikt til å fortelle om resultatet (og eventuelt når?) eller skal foreldre ha rett til å holde informasjonen for seg selv dersom informasjonen kan skade barnet?
» Er det etisk forsvarlig å ikke genteste barn dersom resultatet kan ha behandlingsmessige konsekvenser?
» Er det bare etisk forsvarlig å tillate gentesting av barn når de er gamle nok til å velge selv?
» Bør man vente med testing til barna er 18 år? Foreningen for Huntingstons sykdom anbefaler dette.
Fosterdiagnostikk og PGD
Dersom man har arvelig sykdom i familien kan man genteste fosteret underveis i svangerskapet for å avdekke om barnet vil få sykdommen. Noen sykdommer kan avdekkes gjennom ultralydundersøkelser, mens noen sykdommer kan avdekkes ved fostervannsprøve eller morkakeprøve der det er celler fra fosteret. Det kan også tas blodprøve av moren for å måle nivået av bestemte hormoner for å gi en vurdering av risikoen for sykdom hos barnet.
I dag er det også mulig å få PGD , det vil si gentesting av befruktede egg dersom det er snakk om alvorlig, arvelig sykdom uten behandlingsmulighet. Les mer om dette på eget temaside om PGD og temaside om fosterdiagnostikk.
