Fosterdiagnostikk

Norsk lov

Fosterdiagnostikk er regulert i kapittel 4 i bioteknologilova. I bioteknologilova står det at «Formålet med denne lova er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi blir brukt til beste for menneske i eit samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipp om respekt for menneskeverd, menneskelege rettar og personleg integritet og utan diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på dei etiske normer nedfelt i vår vestlege kulturarv.»

Før undersøkinga skal kvinna eller paret ha informasjon om at undersøkinga er eit tilbod og såleis frivillig, kva risiko som følgjer med å utføre undersøkingane, kva ein kan finne og kva konsekvensar dette kan ha for det framtidige barnet, kvinna, paret og familien. Dersom det er mistanke om genetisk sjukdom skal kvinna eller paret ha genetisk rettleiing.

Dersom undersøkinga viser at fosteret kan ha ein sjukdom eller utviklingsavvik skal kvinna eller paret ha informasjon og (genetisk) rettleiing om den aktuelle sjukdomen eller funksjonshemminga, samt om gjeldande og aktuelle hjelpetiltak.

Ved fosterdiagnostikk er det mogleg å få vite fosteret sitt kjønn. Dette gjeld og ofte ved ultralydundersøking. Dei fleste vil vere einige om at «feil» kjønn ikkje skal vere abortgrunn. Det er derfor forbode å gje opplysningar om barnet sitt kjønn før utgangen av 12. svangerskapsveke, som er grensa for sjølvbestemd abort (sjå under). Forbodet gjeld ikkje ved alvorleg kjønnsbunden arveleg sjukdom. Kjønnsbunden vil som regel seie at sjukdomen er kopla til gen på X-kromosomet. Desse sjukdomane rammar derfor som oftast gutar, som berre har ein kopi av X-kromosomet, mens jenter som oftast er friske berarar sidan dei har to kopiar av X-kromosomet.

DNA-undersøkingar kan og brukast til å finne ut kven som er far tilbarnet. Det er sett på som uetisk å velje bort et barn som har «feil» far med mindre kvinna har vore utsett for seksuelle overgrep. Undersøkingar før fødselen for å fastslå farskap er derfor forbode med mindre det siste er tilfelle.

Nokre av undersøkingane er forbunde med abortrisiko, og det er og etiske sider som må vurderast ved bruk av teknologien. Dessutan ønskjer ein å sikre at kvaliteten på dei undersøkingane som blir tilbode er god nok. Undersøkingsmetodane skal derfor godkjennast av Helse- og omsorgsdepartementet og føreleggjast Bioteknologinemnda. Fosterdiagnostikk kan dessutan berre utførast ved verksemder som er godkjent for dette. Helse- og omsorgsdepartementet har delegert begge desse oppgåvene til Helsedirektoratet.

Internasjonalt perspektiv

Tilbodet om genetisk fosterdiagnostikk og ultralydundersøkingar i svangerskapet varierer mellom ulike land, og innan Skandinavia. Dette skuldast truleg kulturelle forskjellar. Bruk av fostervatnprøver og blodprøver av gravide er meir utbredt i Danmark enn i Noreg.

I Danmark får alle gravide uoppmoda informasjon om både blodprøver av gravide, genetisk fosterdiagnostikk og ultralydundersøking slik at kvinna sjølv kan velje om ho ønskjer å bruke tilbodet. Danmark har sjølvbestemd abort til 12. svangerskapsveke.

Alle svenske gravide får tilbod om ultralydundersøking som ein del av svangerskapsomsorga før 20. veke. Sverige har sjølvbestemd abort til veke 18. Ei ny svensk lov som tredde i kraft i Sverige gir og norske kvinner moglegheit til å få utført abort i Sverige inntil 18. svangerskapsveke. Götalandregionen innførte nyleg tilbod om tidleg ultralyd og blodprøve for gravide over 35 år, gravide som er berarar av anlegg for alvorleg, arveleg sjukdom og kvinner som er uroa for å føde eit barn med misdanningar. Andre kvinner kan ta undersøkingane, men må betale for undersøkingane sjølve. I denne regionen får alle kvinner tilbod om ultralyd i 17. svangerskapsveke som ein del av svangerskapsomsorga.

Europarådet har utarbeida retningslinjer der det blir anbefalt at fosterdiagnostikk berre skal brukast for å avdekkje alvorleg fare for barnet si helse. EU si rådgivande gruppe for etiske spørsmål har anbefalt medlemslanda at genetisk fosterdiagnostikk alltid må byggjast på fritt og informert samtykke frå kvinna eller paret. Slike undersøkingar bør alltid tilbydast saman med genetisk rettleiing, og berre for medisinske formål. EU si etikkgruppe meiner at val av kjønn eller andre ikkje-medisinske eigenskapar er ikkje en etisk akseptabel grunn for å utføre fosterdiagnostikk, og derfor bør vere forbode.

Siden ble opprettet: 02.09.2010. Siden ble oppdatert: 02.07.2014

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter